Brev til Støre

Les brevet Amnesty International har sendt utenriksministeren i forkant av hans besøk til Kina i neste uke. Her nevnes en rekke temaer Støre bes ta opp med kinesiske myndigheter.
Publisert: 26. aug 2010, kl. 15:12 | Sist oppdatert: 26. okt 2010, kl. 11:21

Utenriksminister Jonas Gahr Støre
Utenriksdepartementet
Postboks 8114 Dep.
N-0032 OSLO

Oslo, 25. august 2010

Innspill fra Amnesty International til utenriksministerens besøk til Kina

I de siste årene har Amnesty International registrert en forverring av menneskerettighetssituasjonen i Kina på flere sentrale områder. Sensur og annen begrensning av ytringsfrihet er blitt betydelig trappet opp. Advokater hindres i sitt arbeid og underlegges stadig strengere regler. Omskolering gjennom arbeid og andre systemer for langvarig arrest uten tiltale eller dom har rammet flere hundretusen personer. Diskrimineringen av den etnisk uigurske befolkningen i Xinjiang Uighur-regionen har økt ytterligere i det siste året.

Samtidig har myndighetene vist en viss vilje til å forbedre enkelte menneskerettslige problemområder i landets strafferettssystem. I sammenheng med denne mulige positive utviklingen er det særdeles viktig at Kinas ledere får klare tilbakemeldinger fra sine internasjonale partnere om hvor viktig respekt for menneskerettigheter er for landets omdømme og internasjonale posisjon.

Amnesty International ber utenriksministeren om å ta opp bl.a. følgende menneskerettighetstemaer med kinesiske myndigheter:

1. STRAFFERETT, INKLUDERT DØDSSTRAFF
I forkant av den 8. periodiske gjennomgangen av Kinas straffelov som skal foretas i år har det vært noen utviklinger som gir grunn til forsiktig optimisme. Blant annet har myndighetene vedtatt at bevis fremtvunget under tortur ikke kan brukes i straffesaker og avskaffet såkalte ”skamparader” av mistenkte lovbrytere. Kinas høyesterett har offentliggjort en rapport om domstolenes arbeid i 2009, tilsynelatende for å øke gjennomsiktighet og etterrettelighet i justissystemet. I tillegg foreligger det et forslag om en betydelig reduksjon i antall kriminelle handlinger som kan straffes med døden.

På andre områder har det imidlertid vært lite tegn for forbedring. Dette gjelder ikke minst bruken av såkalt omskolering gjennom arbeid og andre former for straff uten tiltale, dom eller ordentlig rettssak. Vi må gå ut ifra at det til enhver tid er flere hundretusen personer som er anholdt i leirer til ”omskolering gjennom arbeid” i opptil fire år. Mye tyder på at mange av disse er anholdt utelukkende på grunn av sine kritiske holdninger eller på grunn av sitt livssyn eller tro. Ifølge rapporter er tortur og annen mishandling svært utbredt i omskoleringsleirene. Bruken av straffeformer uten rettssak er tilsynelatende en av årsakene til at Kina fortsatt ikke har ratifisert FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.


Til tross for alle signaler om vilje til å reformere dødsstraffsystemet, nekter kinesiske myndigheter fortsatt å gjøre faktainformasjon om bruken av dødsstraff i Kina offentlig tilgjengelig. Slik informasjon vil være en viktig forutsetning for å kunne bedømme hvor reelle reformene egentlig er.

Amnesty International ber utenriksministeren om å

  • hilse forbudet mot bruken av bevis fremkommet under tortur og signalene om en begrensning av dødsstraff velkommen
  • minne kinesiske myndigheter på sitt løfte om å ratifisere FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å arbeide mot en avskaffelse av omskolering gjennom arbeid og andre former for straff uten rettferdig rettergang
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å avskaffe dødsstraff for alle ikke-voldelige forbrytelser som et viktig skritt i retning av en fullstendig avskaffelse av dødsstraff
  • oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre statistikk og annen faktainformasjon om bruken av dødsstraff i Kina offentlig tilgjengelig, særlig om

- antall henrettelser og dødsdommer per år

- rettergangen i de enkelte dødsstraffsakene

- hvordan innføringen av en obligatorisk vurdering av alle dødsdommer gjennom Høyesterett reelt har påvirket omfanget av bruken av dødsstraff


2. BEGRENSNINGER FOR ADVOKATER
Virksomheten til advokater i Kina er underlagt strenge begrensninger. Myndighetene griper fort inn med straffesanksjoner mot advokater som prøver å hjelpe kinesere med å klage mot lovbrudd av statlige organer. I sammenheng med saker som har stor offentlig oppmerksomhet, f.eks. jordskjelvet i Sichuan, melkeskandalen eller opptøyene i Xinjiang, er advokatselskaper blitt beordret til å nekte å ta opp saker til personer som vil klage mot feil fra myndighetenes side. Mange advokater som har ført menneskerettighetssaker har mistet lisensen sin eller til og med selv blitt dømt til fengselsstraffer. Advokatselskaper som f.eks. nekter å si opp medarbeidere som myndighetene anser som plagsomme, risikerer å miste tillatelsen.

Amnesty International ber utenriksministeren om å

  • uttrykke bekymring over de sterke begrensninger kinesiske myndigheter setter for virksomheten til landets advokater
  • uttrykke bekymring over at advokater som forsvarer personer som har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd risikerer å miste sin tillatelse eller selv å bli stilt for retten
  • understreke at advokatenes uavhengighet fra statlig innflytelse og ubegrensete mulighet for å føre saker mot statlige organer som er mistenkt for å ha brutt loven, er en viktig forutsetning for en moderne rettsstat.


3. SITUASJONEN I XINJIANG UIGHUR AUTONOMOUS REGION (XUAR)
Etter opptøyene i XUAR i juli 2009 har den uigurske befolkningen i regionen vært utsatt for ytterligere diskriminering og begrensning av sin rett til ytrings-, forsamlings- og trosfrihet. Kinesiske myndigheter har til i dag blokkert alle forsøk av FN, uavhengige organisasjoner eller media om å besøke regionen og danne seg et bilde om hva som egentlig skjedde i juli 2009. Heller ikke FNs uavhengige ekspert for minoritetsrettigheter, Gay McDougall, har fått innvilget et besøk til XUAR. Rettssaker mot personer som ble anklaget for å ha begått alvorlige voldshandlinger i sammenheng med opptøyene har stort sett foregått bak lukkede dører. Minst flere titalls personer er blitt dømt til døden og et ukjent antall er blitt henrettet, etter alt å dømme etter summariske, urettferdige rettssaker uten adekvat mulighet til forsvar.


Som en reaksjon på protestene har kinesiske myndigheter bevilget over 10 milliard yuan for et program til økonomisk utvikling av XUAR. Amnesty International anser det som helt avgjørende at programmet gjennomføres i tett konsultasjon med lokalbefolkningen i regionen, særlig med den etnisk uigurske befolkningen som hittil har vært lite delaktig i regionens økonomiske utvikling.


Amnesty International ber utenriksministeren om å

  • uttrykke bekymring over de store begrensninger for ytrings-, forsamlings- og trosfrihet som uigurene i XUAR er utsatt for
  • oppfordre kinesiske myndigheter om at tiltak for å motarbeide mistenkt terrorisme og annen alvorlig kriminalitet i XUAR ikke må gå ut over hele den uigurske befolkningen
  • oppfordre kinesiske myndigheter om snarest mulig å innvilge et besøk av FNs uavhengige ekspert for minoritetsrettigheter, Gay McDougall, og andre FN-eksperter til XUAR.


4. FENGSLING OG TORTUR AV ENKELTE MENNESKERETTIGHETSFORKJEMPERE
Amnesty International ber utenriksministeren om å ta opp situasjonen til følgende personer som er blitt fengslet og utsatt for tortur i Kina på grunn av sitt engasjement for menneskerettighetene. Vi er klar over at norsk UD har tatt opp alle disse sakene tidligere. Men situasjonen til de fire personene har ikke forbedret seg, og vi mener det er ekstra viktig at Norge understreker at man ikke er villig til å gi opp sitt krav om at deres menneskerettigheter må respekteres.

Mao Hengfeng
Den Shanghai-baserte kvinnerettighetsaktivisten Mao Hengfeng har gjentatte ganger blitt arrestert og torturert på grunn av sitt engasjement mot tvangssteriliseringer og tvangsaborter, tiltak som noen regionale myndigheter bruker – i strid med kinesisk lov – for å oppfylle kravene i Kinas befolkningspolitikk. I februar 2010 ble Mao Hengfeng arrestert på nytt, åpenbart for å hindre henne i å komme i kontakt med besøkende til Expo 2010. I mars 2010 ble hun pålagt 18 måneder ”omskolering gjennom arbeid”. Under en rettshøring fortalte Mao Hengfeng at voktere i omskoleringsleiren i provinsen Anhui gjentatte ganger hadde pålagt andre fanger å banke henne opp. Hun viste også frem blodutredelser som stammet fra disse overgrepene.
Mao Hengfengs mann og døtre har ikke fått lov til å se henne siden hun ble arrestert.

Chen Guangcheng
Den blinde selvlærte advokaten Chen Guangcheng prøvde å fremme en sak mot lokale myndigheter i provinsen Linyi på vegne av flere tusen kvinner som hadde vært utsatt for tvangssteriliseringer eller tvangsaborter . Som resultat ble han selv stilt for retten og i august 2006 dømt til fire år og tre måneders fengsling for å ha ”skapt uro”.


Allerede før han ble offisielt stilt for retten ble Chen Guangcheng gjentatte ganger utsatt for tortur og trusler. Overgrepene har fortsatt i fengsel. Dette har ført til at Chen Guangchengs helse er svært dårlig, men han nektes nødvendig behandling. Han nektes også lesestoff i fengsel, offisielt fordi fengselsmyndighetene ikke kan sensurere tekster som er skrevet i braille.


Chen Guangchengs kone blir også regelmessig utsatt for trakassering. Hun er under konstant overvåking og sterkt begrenset i sin bevegelsesfrihet. I tillegg har hun selv flere ganger blitt fysisk mishandlet av politiet.

Liu Xiaobo
Liu Xiaobo ble pågrepet i desember 2008 som en av initiativtakerne til ”Charter 08”, en internettappell for politisk etterrettelighet og menneskerettigheter i Kina. I desember 2009 ble han dømt til 11 års fengsel for å ha “undergravet staten”.
Liu Xiaobo har tidligere vært ilagt tre år med ”omskolering gjennom arbeid” og gjentatte ganger blitt fengslet på grunn av sine uttalelser og krav om frihet og demokrati. Etter sin deltakelse i bevegelsen for demokrati i 1989 ble han fratatt retten til å undervise på universitetet på livstid.

Hu Jia
Den prominente miljø- og HIV/AIDS-aktivisten Hu Jia ble arrestert i desember 2007 etter en kritisk artikkel på internett som påpekte at tildelingen av sommer-OL til Kina ikke hadde forbedret menneskerettighetssituasjonen i landet. Han hadde også deltatt via nettkamera i en høring om menneskerettigheter i Kina i Europaparlamentet. I april 2008 ble han dømt til tre og et halvt års fengsel for å ha ”prøvd å hisse opp til undergraving av statens autoritet”.


Allerede under et tidligere fengselsopphold hadde Hu Jia pådratt seg lidelser i lever og milt. I de siste to årene har tilstanden hans forverret seg dramatisk, etter alt å dømme på grunn av manglende medisinsk omsorg i fengsel. Blant annet er han diagnostisert med skrumplever og en tumor i leveren. Myndighetene har likevel fastslått at hans helsetilstand ikke er alvorlig nok for å innvilge ham tidlig løslatelse fra fengselet.
Også Hu Jias kone, Zeng Jinyan, har vært utsatt for streng politiovervåkning, lange perioder med husarrest og annen trakassering.

Med vennlig hilsen,

John Peder Egenæs
Generalsekretær

Les også:

Les mer på amnesty.no