Guantanamo - hva skjer?
Fredag er det nøyaktig elleve år siden de første fangene i «krigen mot terror» ankom leiren på Cuba. I fire år har Obama lovet å stenge den. Hvorfor sitter 166 mennesker der fortsatt?
Publisert:
9. Jan 2013, kl. 13:06
|
Sist oppdatert:
4. jun 2013, kl. 17:15
22. januar 2009 signerte president Obama en ordre hvor interneringsleiren på Guantanamo Bay skulle avvikles. Fortsatt sitter 166 personer i forvaring, ingen framstilt for noen internasjonale anerkjente domstoler.
Kongressen bøyer rettsstaten
Tiden siden opprettelsen av Guantanamo Bay interneringsleir på Cuba har vært preget av drakamper mellom myndigheter og føderal rett i USA. Etter at Obama i begynnelsen av presidentperioden lovet å avvikle leiren har kongressen gjentatte ganger brukt sin lovgivende makt til å vanskeliggjøre prosessen.
Da Guantanamobasen ble tatt i bruk som interneringsleir i 2002 erklærte det amerikanske justisdepartementet at det var utenfor USAs jurisdiksjon, og dermed utenfor den amerikanske grunnloven. I tillegg fastslo Bush-administrasjonen at de internerte ikke hadde krav på beskyttelse i henhold til Geneve-konvensjonen, en bestemmelse som høyesterett i 2006 erkjente ugyldig.
Senere samme år godkjente Senatet sammen med Representantenes hus den såkalte Millitary Commisions Act som har flere punkter som har muliggjort bruk av tortur, i tillegg til utenomrettslig fengsling på ubestemt tid:
Politisk rådgiver i Amnesty International i Norge, Gerald Folkvord, uttaler at kongressen bøyer rettsstaten ved bevisst å vanskeliggjøre prosessen som kan lede til rettferdig behandling av fangene ved Guantánamo.
- Retten til en rettferdig rettergang er noe som er sentralt for alle, og kan ikke være valgfri for stater. Det sentrale her er at USA har forpliktet seg til juridisk bindende menneskerettigheter, og de forskjellige statsmaktene kan ikke skylde på hverandre for at disse rettighetene til stadighet blir brutt. Løftebruddet fra Obama vitner om mangel på politisk vilje.
Guantanamo- fangers framtid fortsatt usikker
Nylig godkjente kongressen National Defense Authorization Act (NDAA), en føderal lovgivning som spesifiserer budsjett og utgiftene til forsvarsdepartementet. Denne inkluderer betingelser som begrenser president Obamas muligheter til å overføre fanger til tredjeland eller straffeforfølge dem i føderale rettsaler på ubestemt tid, og med det gjennomføre den lenge lovede stengningen av leiren.
Fredsprisvinneren Barrack Obama spredte håp i 2009 håp med ordren om avvikling av leiren. CIAs bruk av «utvidet forhør» og langsiktig bruk av såkalte «Black Sites»; fasiliteter som blir brukt for å internere «fiendtlig» stridende utenfor USAs territorier og jurisdiksjon, skulle også avvikles. Likevel signerte han i forrige uke «budsjettet» med en tilleggsuttalelse om at dette var skadelig for nasjonal sikkerhet, forhold til allierte og at det styrket nasjonens fiender men at «behovet for midler var for store til å ignorere».
Obama kritiserer riktignok videreføringen av finansierings-restriksjonene for overføring av Guantanamo fanger, og sier videre at kongressen har lagt ved disse for å begrense administrasjonens muligheter til å avvikle interneringsleiren. Dette et budsjett hvor fire av de fem siste presidentene har nedlagt veto, men Obama valgte å ikke bruke vetoretten sin.
Human Rights Watch var tidlig ute med kritikk: «administrasjonen beskylder Kongressen for å stikke kjepper i hjulene for den planlagte avviklingen av Guantánamo, likevel har president Obama for andre gang signert ødeleggende restriksjoner og gjort de til gyldig lov».
-Mer makt til presidenten
Amnesty International gikk også i fjor hardt ut mot signeringen av NDAA og kom med følgende uttalelse: «Til tross for uttrykk for alvorlige reservasjoner har Obama-administrasjonen muliggjort lovgivning som vil autorisere forvaring på ubestemt tid. Loven legger enorm makt i hendene på framtidige presidenter, og det eneste svaret presidenten har er «stol på meg».»
Amnesty framholder kravet om umiddelbar løslatelse av fangene med mindre de blir siktet for konkrete forbrytelser og framstilt for ordinære domstoler.
«Straks myndigheter har autoritet til å holde mennesker på ubestemt tid er risikoen at det kan bli nesten umulig å begrense slik makt. President Obama har mislykkes i å ta den ene avgjørelsen – en veto – som ville ha blokkert de farlige bestemmelsene i NDAA. Ved å gjøre dette har han tillatt menneskerettigheter å bli videre undergravet og har gitt Al Qaida en propagandaseier.»
Betingelsene i NDAA utvider tidsbegrensningene for å overføre fanger både til føderale domstoler i USA og til tredjeland. Flere av de som i dag sitter i fangenskap er allerede godkjent for forflytting, men må belage seg på liv i videre usikkerhet. Seks av fangene som fortsatt sitter i leiren risikerer å idømmes dødsstraff uten en internasjonalt anerkjent rettergang.
LES MER: Hvem er sitter på Guantánamo nå? Møt noen av fangene i en presentasjon i morgen.
Guantanamo i elleve år:
Kongressen bøyer rettsstaten
Tiden siden opprettelsen av Guantanamo Bay interneringsleir på Cuba har vært preget av drakamper mellom myndigheter og føderal rett i USA. Etter at Obama i begynnelsen av presidentperioden lovet å avvikle leiren har kongressen gjentatte ganger brukt sin lovgivende makt til å vanskeliggjøre prosessen.
Da Guantanamobasen ble tatt i bruk som interneringsleir i 2002 erklærte det amerikanske justisdepartementet at det var utenfor USAs jurisdiksjon, og dermed utenfor den amerikanske grunnloven. I tillegg fastslo Bush-administrasjonen at de internerte ikke hadde krav på beskyttelse i henhold til Geneve-konvensjonen, en bestemmelse som høyesterett i 2006 erkjente ugyldig.
Senere samme år godkjente Senatet sammen med Representantenes hus den såkalte Millitary Commisions Act som har flere punkter som har muliggjort bruk av tortur, i tillegg til utenomrettslig fengsling på ubestemt tid:
- Presidenten har rett til å definere hvem som er fiendtlig stridende, lovlig eller ikke.
- Ulovlig fiendtlig stridende er ikke beskyttet av Geneve-konvensjonen.
- Presidenten har rett til å oppnevne en militær kommisjon som basert på egne beviser kan holde mistenkte fanget uten såkalt «habeas corpus», retten til å bli framstilt for en domstol innen en satt tidsramme.
Politisk rådgiver i Amnesty International i Norge, Gerald Folkvord, uttaler at kongressen bøyer rettsstaten ved bevisst å vanskeliggjøre prosessen som kan lede til rettferdig behandling av fangene ved Guantánamo.
- Retten til en rettferdig rettergang er noe som er sentralt for alle, og kan ikke være valgfri for stater. Det sentrale her er at USA har forpliktet seg til juridisk bindende menneskerettigheter, og de forskjellige statsmaktene kan ikke skylde på hverandre for at disse rettighetene til stadighet blir brutt. Løftebruddet fra Obama vitner om mangel på politisk vilje.
Guantanamo- fangers framtid fortsatt usikker
Nylig godkjente kongressen National Defense Authorization Act (NDAA), en føderal lovgivning som spesifiserer budsjett og utgiftene til forsvarsdepartementet. Denne inkluderer betingelser som begrenser president Obamas muligheter til å overføre fanger til tredjeland eller straffeforfølge dem i føderale rettsaler på ubestemt tid, og med det gjennomføre den lenge lovede stengningen av leiren.
Fredsprisvinneren Barrack Obama spredte håp i 2009 håp med ordren om avvikling av leiren. CIAs bruk av «utvidet forhør» og langsiktig bruk av såkalte «Black Sites»; fasiliteter som blir brukt for å internere «fiendtlig» stridende utenfor USAs territorier og jurisdiksjon, skulle også avvikles. Likevel signerte han i forrige uke «budsjettet» med en tilleggsuttalelse om at dette var skadelig for nasjonal sikkerhet, forhold til allierte og at det styrket nasjonens fiender men at «behovet for midler var for store til å ignorere».
Obama kritiserer riktignok videreføringen av finansierings-restriksjonene for overføring av Guantanamo fanger, og sier videre at kongressen har lagt ved disse for å begrense administrasjonens muligheter til å avvikle interneringsleiren. Dette et budsjett hvor fire av de fem siste presidentene har nedlagt veto, men Obama valgte å ikke bruke vetoretten sin.
Human Rights Watch var tidlig ute med kritikk: «administrasjonen beskylder Kongressen for å stikke kjepper i hjulene for den planlagte avviklingen av Guantánamo, likevel har president Obama for andre gang signert ødeleggende restriksjoner og gjort de til gyldig lov».
-Mer makt til presidenten
Amnesty International gikk også i fjor hardt ut mot signeringen av NDAA og kom med følgende uttalelse: «Til tross for uttrykk for alvorlige reservasjoner har Obama-administrasjonen muliggjort lovgivning som vil autorisere forvaring på ubestemt tid. Loven legger enorm makt i hendene på framtidige presidenter, og det eneste svaret presidenten har er «stol på meg».»
Amnesty framholder kravet om umiddelbar løslatelse av fangene med mindre de blir siktet for konkrete forbrytelser og framstilt for ordinære domstoler.
«Straks myndigheter har autoritet til å holde mennesker på ubestemt tid er risikoen at det kan bli nesten umulig å begrense slik makt. President Obama har mislykkes i å ta den ene avgjørelsen – en veto – som ville ha blokkert de farlige bestemmelsene i NDAA. Ved å gjøre dette har han tillatt menneskerettigheter å bli videre undergravet og har gitt Al Qaida en propagandaseier.»
Betingelsene i NDAA utvider tidsbegrensningene for å overføre fanger både til føderale domstoler i USA og til tredjeland. Flere av de som i dag sitter i fangenskap er allerede godkjent for forflytting, men må belage seg på liv i videre usikkerhet. Seks av fangene som fortsatt sitter i leiren risikerer å idømmes dødsstraff uten en internasjonalt anerkjent rettergang.
LES MER: Hvem er sitter på Guantánamo nå? Møt noen av fangene i en presentasjon i morgen.
Guantanamo i elleve år:
- 166 Guantanamofanger per 8. Januar. Nesten halvparten fra Yemen.
- 6 nåværende fanger som risikerer å bli idømt dødsstraff av militærkommisjon.
- 779 personer har ifølge amerikanske myndigheter har vært internert ved leiren.
- 9 har dødd i fangenskap. Syv av dem begikk selvmord, to døde av naturlige årsaker ifølge myndighetene.
- 12 var under atten år når de ble satt i varetekt.
- 1 har fått saken sin prøvd i amerikansk føderal rett.
- 7 har blitt dømt av militær-kommisjon. Fem etter å ha erklært seg skyldig i før-rettslige forhandlinger, fire av disse har returnert til sine hjemland.