India: Må ta ansvar for Bhopal
28 år etter ulykken venter kvinnene i Bhopal fremdeles på rettferdighet.
Publisert:
11. des 2012, kl. 07:00
|
Sist oppdatert:
4. jun 2013, kl. 17:15
Indias verste industrielle ulykke noensinne drepte mellom 7000 og 10 000 menn, kvinner og barn i løpet av de første tre dagene. Den katastrofale gasslekkasjen på Union Carbide-fabrikken i Bhopal i 1984 skal ha tatt livet av ytterligere 15 000 personer i etterkant. I dag står titusener igjen med alvorlige helseproblemer.
BAKGRUNN:
Nytt eierskap fritar ikke ansvar
I 2001 ble Union Carbide kjøpt av Dow Chemical Company (Dow).
– Å vente på rettferdighet i 28 år er for lenge. Den indiske regjeringen og Dow må gi ofrene en ordentlig erstatning, og indiske myndigheter må sørge for at de ansvarlige for katastrofen stilles til ansvar, sier Madhu Malhotra, direktør for Amnesty Internationals program for kjønn, seksualitet og identitet.
Kvinner i Bhopal har lidd siden gasslekkasjen. Mange er ofre for alvorlige helseproblemer, som gynekologiske og reproduktive helselidelser. Siden mange menn ble så syke etter katastrofen at de ikke kunne jobbe, ble ansvaret om å tjene til familiens levebrød overlatt til kvinnene, samtidig som de måtte ta seg av syke familiemedlemmer.
– På ulykkeskvelden satte fødselen til svigerdatteren min i gang. Vi tok henne med til sykehuset og idet de gav henne en injeksjon, trakk hun sitt siste åndedrag, forteller Rampyari Bai, en av de overlevende etter ulykken og en aktivist i Bhopal.
Kvinnene i front
Kvinnene står i fremste rekke i kampen for rettferd i Bhopal.
Lokale aktivistgrupper forlanger at myndighetene tilbyr tilstrekkelig erstatning til ofrene og skikkelig helsetilbud til de som fremdeles lider.
– Vi kjemper for at Union Carbide skal ta ansvar, uansett om det er i USA eller i India. For menneskene her er det ikke bare viktig med erstatning, men å få rettferdighet, sier Rachna Dhingra fra Bhopal-gruppen for informasjon og handling.
Det har ennå ikke vært en gjennomgående granskning av hvilken effekt ulykken har hatt på de utsattes helse. Ifølge aktivister er det fremdeles rundt 150 000 mennesker som lider av kroniske lunge- og leverskader.
Må rydde opp
Det industrielle skjelettet til den tidligere Union Carbide-fabrikken ligger i dag forlatt i Bhopal sentrum, og huser mer enn 350 tonn med ubehandlet giftig avfall.
Rundt 40 000 mennesker bor i nærheten av ruinene og har blitt utsatt for det giftige avfallet i en årrekke.
– I dag, 28 år etter ulykken, er situasjonen til mange av ofrene verre enn den var den første katastrofemorgenen. Flertallet av menneskene som kjemper om oppreisninger er fattige og kvinner, sier Hazra Bi fra den lokale organisasjonen, ”Union Carbide Gas Affected Women’s Collective”.
Amnesty International ber indiske myndigheter og Dow om å umiddelbart rydde opp området etter gasslekkasjen.
Øyner et lite håp
1989 annonserte indisk høyesterett at indiske myndigheter og Union Carbide hadde inngått et forlik - uten å ha konsultert seg med noen av ofrene. Union Carbide ble bedt om å betale 470 millioner dollar i kompensasjon, men denne utilstrekkelige summen har ikke dryppet ned på alle ofrene.
Dow har hele tiden nektet for å ha noe som helst med Union Carbides forpliktelser i Bhopal å gjøre.
I august 2012 bestemte indisk høyesterett at komiteen som følger opp ofrene etter gasslekkasjen skal få større spillerom og mer makt. Aktivister håper at dette vil lede til bedre helsetilbud for de rammede.
– Beslutningen var positiv og må tiltre umiddelbart. Den eneste måten Dow og Union Carbide kan legge Bhopal-katastrofen død, er ved å fullt ut samarbeide med det rammede samfunnet og myndighetene i India, og effektivt adressere virkningene ulykken har hatt på menneskerettighetene, sier Madhu Malhotra.
BAKGRUNN:
- Flere tonn med giftig gass lekket ut etter en eksplosjon ved selskapet Union Carbides anlegg i Bhopal i India 3. desember 1984.
- Anslagsvis 7000 mennesker døde umiddelbart, trolig i alt 10 000 etter som dagene gikk og ytterligere 15 000 i løpet av de 20 årene som er gått.
- Amnesty International oppfordrer mennesker over hele verden til å legge press på både kjemikaliegiganten og indiske myndigheter, og krever at området blir renset og at lokalbefolkningen får kompensasjon for 20 års lidelser.
- Organisasjonen krever også at indiske myndigheter kartlegger omfanget av helse- og miljøskadene i området.