Bilde
Hver dag blir folk henrettet og dømt til døden - ofte etter urettferdige rettssaker eller for handlinger som ikke er forbrytelser.

Om dødsstraff

Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for én eller flere forbrytelser.

Situasjonen i dag

Som en sentral del av vårt arbeid mot dødsstraff, fører Amnesty global statistikk over bruken av det.

Vår siste rapport viser følgende tall i slutten av 2022:

- Fullstendig avskaffet: 112 land

- Avskaffet for «vanlige forbrytelser»: 9 land

- De facto avskaffet: 23 land

- Praktiserer fortsatt dødsstraff: 55 land

Se full oversikt

Metoder for henrettelser i 2022

Én ting til du må vite om dødsstraff…

Arbeidet med å få land til å forby dødsstraff krever penger. Vi har etterforskere i land som USA og Kina, jobber med å påvirke myndigheter og dokumenterer dødsdommer og henrettelser. Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet.

Støtt arbeidet
  • Henging (Bangladesh, Egypt, Iran, Irak, Japan, Myanmar, Singapore, Sør-Sudan, Syria)
  • Halshugging (Saudi-Arabia)
  • Skyting (Afghanistan, Belarus, Jemen, Kina, Kuwait, Nord-Korea, Palestina, Somalia)
  • Giftsprøyte (Kina, USA, Vietnam)

Noen land gjennomfører utenomrettslige henrettelser, som ikke må forveksles med dødsstraff. De er alltid ulovlige, og kan eksempelvis være at et menneske blir henrettet uten rettssak.

Problemet

Dødsstraff bryter både med forbudet mot grusom, umenneskelig og nedverdigende straff og med retten til liv. I noen tilfeller blir dessuten personer henrettet for handlinger som ikke burde vært ulovlige.

Enkelte stater henretter mennesker som var under 18 år da forbrytelsen ble begått, i strid med FNs barnekonvensjon. Andre bruker dødsstraffen mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Mange blir sittende i fengsel i flere år mens de venter på å dø - i USA, Japan og Nigeria kan personer vente på henrettelsen fra 10 til over 30 år.

16 år gamle Moses ble tvunget under tortur til å tilstå et ran og dømt til døden. Se vår norske minidokumentar om tre unge jenters kamp for å få Moses løslatt.

Vi skal få slutt på bruken av dødsstraff

Amnesty International er imot dødsstraff i alle tilfeller, under enhver omstendighet, uavhengig av skyldspørsmål. Siden 1977 har vi arbeidet for at:

  1. Land som fortsatt bruker dødsstraff stanser alle henrettelser umiddelbart.

  2. Ingen skal dømmes til døden for en handling begått som barn, dvs. før han eller hun fylte 18.

  3. Dødsstraff avskaffes i alle land, både i lov og praksis.

  4. Alle dødsdommer blir omgjort.

Slik gjør vi det:

Pressekonferanse for Amnestys nye rapport som tar for seg tall og statistikk på bruk av dødsstraff i verden.
Hvert eneste år lanserer Amnesty en rapport som viser hvordan dødsstraff praktiseres verden over.

Avslører antall henrettelser og dødsdommer verden over:

Våre etterforskere samler tall og statistikk fra hele verden om bruk av dødsstraff. Amnestys årlige dødsstraff-rapport blir brukt hyppig av pressen.

Påvirker enkelte land:

Amnesty tar opp dødsstraff med enkelte land og prøver å få dem til å slutte å bruke denne straffen. Da Amnesty begynte dette arbeidet i 1977, var dødsstraffen formelt avskaffet i 16 land. I dag er det over hundre.

Øker internasjonal motstand mot dødsstraff:

Amnesty engasjerer seg i FN og andre internasjonale organisasjoner for at landene skal ta avstand fra dødsstraff. I det siste tiåret har FNs generalforsamling flere ganger vedtatt resolusjoner som fordømmer dødsstraff og oppfordrer alle medlemsland til å slutte å bruke den.

Krever at Norge tar ansvar:

Vi går i dialog med norske myndigheter for å få dem til å ta opp spørsmålet om dødsstraff både overfor enkelte land og i internasjonale fora. Norge har en lang tradisjon med sterkt engasjement mot dødsstraff internasjonalt.

Aksjonerer for å stoppe henrettelser:

Medlemmene i dødsstraffnettverket til Amnesty i Norge deltar fem til seks ganger i året i appellaksjoner mot forestående henrettelser. I tillegg bruker Amnesty i Norge også andre virkemidler, som f.eks. sms-aksjoner eller aksjoner i sosiale medier, for å redde enkeltpersoner fra henrettelse.

Dødsstraffnettverket
  • Motta Amnestys hasteaksjoner for å stanse henrettelser på e-post.
  • Få tilsendt nyhetsbrev fire ganger i året med informasjon om dødsstraff.

Les mer og meld deg på her.

...og det nytter:

Oversikt over antall land som har avskaffet dødsstraff
 

Siden Amnestys kampanje startet på slutten av 70-tallet, har det vært en positiv utvikling i bruken av dødsstraff over hele verden. I 2020 registrerte Amnesty 483 henrettelser fordelt på 18 land. Det er det laveste tallet siden 1979, da vi begynte å føre statistikk.

Vi har fortsatt en lang vei å gå

55 land praktiserer fortsatt dødsstraff, og Kina alene henretter hvert år flere tusen fanger - flere enn resten av verden til sammen. Blant de andre verstingene finner vi Iran, Egypt, Saudi-Arabia og antakeligvis også Vietnam og Nord-Korea.

Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet. Bli med å stoppe bruk av dødsstraff verden over i dag:

STØTT ARBEIDET

Sammen oppnår vi en forskjell:

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Dødsstraffen strider mot retten til liv, og er en grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling av mennesker. Dødsstraffen gjør vår verden mer umenneskelig ved å fokusere på gjengjeldelse og hevn.

Det blir ofte fremhevet at dødsstraff virker avskrekkende. Her har det blitt utført en lang rekke vitenskapelige undersøkelser over dette temaet. Konklusjonene peker i samme retning; Drapstallene går ikke ned hvis en stat innfører dødsstraff, og det blir heller ikke flere drap hvis en stat avskaffer dødsstraffen.

Alle undersøkelser tyder på at dødsstraff ikke virker mer avskrekkende enn fengselstraff. Noe av grunnen til dette er nok at de fleste drap foregår i ukontrollert raseri eller sjalusi. Ofte er drapsmannen eller drapskvinnen under sterk påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. I slike tilfeller tenkes det lite på konsekvensene av en handling.

I 2020 registrerte Amnesty 1477 dødsdommer, som er 36% færre enn i 2019.

Vi må imidlertid frykte at det reelle tallet er mye høyere, siden vi har svært lite tilgang til informasjon om dødsdommer i bl.a. Kina, Nord-Korea og Vietnam.

I 2020 registrerte Amnesty 483 henrettelser fordelt på 18 land. Det er det laveste tallet siden 1979, da vi begynte å føre statistikk.

Som i tidligere år må vi ta forbehold om at antall henrettelser fra Kina, Vietnam og Nord-Korea ikke er kjent. I disse landene er det streng hemmelighold rundt bruken av dødsstraff.

144 land har avskaffet dødsstraffen i lovverket eller i praksis. Det siste betyr at landet ikke har herettet noen de siste 10 år. 55 land praktiserer fremdeles dødsstraffen.

Verstingslandet i 2020 var Kina med trolig flere tusen henrettelser, fulgt av Iran (minst 246), Egypt (minst 107), Irak (minst 45), Saudi Arabia (minst 27). I tillegg må vi frykte at mange ble henrettet i Nord-Korea og Vietnam.

1.Skyting
Blir brukt mange steder i verden. Kan foregå ved eksekusjonspelotong. Fangen blir bundet til en loddrett stokk eller vegg. Noen personer skyter så på fangen. En eller flere av dem har ofte bare en løspatron i magasinet. Døden kan inntre raskt hvis skytterne treffer riktig.

I Kina kan henrettelser utføres som et enkelt nakkeskudd. Det har hendt at fangen i første omgang har overlevd.

2.Hengning
Blir brukt mange steder i verden. Fangen får en løkke om halsen mens han står på en fall-lem. Denne lemmen utløses, fangen faller ned og knekker vanligvis nakken. Hvis nakken ikke knekker, inntreffer døden ved kvelning.

I Iran får enkelte fanger en løkke rundt halsen og blir så heist opp ved hjelp av en kran. Døden inntrer da ved kvelning.

3. Giftsprøyte
Dominerende metode i USA, brukes også i Kina. Har vært brukt i Filippinene, Guatemala, Thailand og Vietnam.

I USA ble det tidligere som oftest brukt 3 ulike stoffer som ble injisert i en blodåre:
- et barbiturat som gjør at fangen mister bevisstheten
- et curareliknende stoff som lammer åndedrettsmusklene
- kaliumklorid som stopper hjertet

I de senere år har flertallet av delstatene i USA gått over til å bruke et eneste barbiturat ved henrettelser.

Giftsprøyte blir ofte sett på som en "human" henrettelsesmetode. Dette er ikke alltid tilfelle. Vi har en rekke rapporter som viser at giftsprøyten kan føre til store lidelser for fangen. Ofte blir giftnålen satt inn galt, og noen ganger fungerer ikke injiseringen som den skal.

4.Elektrisk stol
Brukes nå meget sjelden i USA. Fangen blir spent fast i en stol med elektroder festet til hodet og til bena. Det blir så sendt elektrisk strøm gjennom kroppen til fangen. Indre organer blir brent, døden inntrer som følge av hjertestans eller lammelser av åndedrettet.

Det er rapportert om tilfeller der det har tatt flere minutter før fangen døde, en gang hele 17 minutter. En fange, 17 årige Willie Francis, ble satt i den elektriske stol i 1946. Han overlevde, men ble henrettet et år senere.


5.Gasskammer
Har vært brukt i USA. Fangen blir plassert bundet i et lite kammer. Cyanidgass blir så frigjort. Døden inntrer ved kvelning. Dødsprosessen kan bli langsom hvis fangen holder pusten. Metoden er ikke lenger i bruk. En fange ble henrettet i gasskammer i februar 1999.

6. Halshugging
Blir brukt i Saudi Arabia. Fangens hode blir hugget av med et langt sverd.

7.Steining
Forekommer i enkelte muslimske land. Dette er en straff som kan brukes i tilfelle av utroskap.

Offeret blir bundet og plassert i et hull i jorda slik at bare overkroppen er fri. Overkroppen blir tildekket med et hvitt laken. En flokk menn står i en en viss avstand og kaster stein på offeret. Det er foreskrevet hvor store steinene skal være. De skal ikke være så store at en enkelt stein kan drepe. De skal heller ikke være så små at de er uskadelige.

Steining er en henrettelsesmetode som helt bevisst går ut på å forlenge dødsprosessen.

I tidsrommet 1977-2020 ble 1529 mennesker henrettet i USA.

I de senere år har nesten alle henrettelser blitt gjennomført med giftsprøyte. I noen delstater finnes fortsatt muligheten til å henrette ved elektrisk stol som en alternativ metode.

I tidsrommet 1977- 2019 ble 1512 henrettet i USA. Av dem var
- 843 hvite 56 %
- 516 afro-amerikanere 34 %
- 128 latin-amerikanere 8 %
- 25 indianere,asiater og andre 2 %

Personer med etnisk minoritetsbakgrunn er tydelig overrepresentert. For eksempel har rundt 13 % av USAs befolkning afro-amerikansk bakgrunn, mens det er 34 % av de henrettede som tilhørte denne etniske gruppen.

Det blir drept like mange hvite som svarte i USA, men 75 % av de dødsdømte har drept en hvit. En svart som dreper en hvit har 11 ganger større risiko for å bli dødsdømt enn en hvit som dreper en svart. Alt dette tyder på at rettsvesenet ikke behandler hvite og svarte likt.

Straffbare handlinger som kan gi dødsdom varierer fra land til land. Det kan for eksempel være drap, kidnapping, voldtekt, narkotikaforbrytelser, forræderi, økonomiske forbrytelser, det å skifte religion, utroskap, blasfemi eller homofile handlinger.