Kosovo: Norge i krig

Av John Peder Egenæs, informasjonsjef

Våren 1999 var Norge med på å angripe og bombe Jugoslavia.

Denne krigen ble startet for å hindre det serbiske regimet i å begå flere overgrep i Kosovo. I NATOs og Norges argumentasjon for angrepet ble det stadig gjentatt at dette var en «krig for menneskerettigheter».

I juni 2000 offentliggjorde Amnesty International en rapport der organisasjonen viste at NATO under sin bombing av Jugoslavia, ved flere anledninger brøt krigens folkerett. Både ved bevisst å bombe sivile mål, ved å bombe fra en høyde som gjorde det umulig å skjelne mellom sivile og militære mål, og ved å fortsette å bombe mål etter at det var klart uskyldige sivile ville omkomme.

Mediehåndtering eller menneskerett

Amnesty Internationals rapport vurderte ikke om NATOs intervensjon var folkerettslig forsvarlig eller om humanitær intervensjon er et egnet menneskerettslig virkemiddel. Rapporten tok derimot utgangspunkt i NATOs reto rikk, og forutsatte at de som «kriget for menneskerettigheter» også ville se sine egne handlinger ut fra en menneskerettslig vurdering.

Amnestys rapport ble møtt med generell avvisning. Det var derfor gledelig at forsvarsminister Godal i et møte lovte Amnesty International at hans departement i samarbeid med Utenriksdepartementet og Forsvarets overkommando skulle utarbeide en «lessons learned» rapport, der alle kontroversielle spørsmål skulle vurderes og drøftes i stor bredde.

Nå er rapporten kommet, men den er dessverre ikke tillitsvekkende. De konkrete menneskerettslige problemområdene Amnesty International tok opp i sin rapport er ikke diskutert overhodet. Derimot er de ramset opp i en liste under tittelen: Mediehåndtering. Der skrives det at dette var områder pressen viste interesse for, og at man må regne med at det samme vil være tilfelle i eventuelle fremtidige aksjoner. Av den grunn bør alliansen for fremtiden ha en felles holdning den kan markere overfor offentligheten.

Vil vi ikke lære?

Hva betyr dette? Mener de to departementene og forsvaret at mulige drap på uskyldige sivile ikke er et problem i seg selv? Mener de at det først er når pressen får fatt i historien at slike dødsfall blir problematiske? Det kan faktisk virke slik.

Mest av alt bærer rapporten preg av at norske myndigheter ikke ønsker å diskutere erfaringene fra NATOs krig i Jugoslavia. Det krever god evne til å lese mellom linjene for å forstå at rapporten sier noe i det hele tatt. Der finner man først og fremst informasjon om hvordan Norge ikke var med i de fora der beslutninger ble tatt, og en del opplysninger om problemer med materiell og liknende. Noen debatt om krigens menneskerettslige aspekter forekommer ikke, heller ikke drøftes hvordan Norge skal forholde seg til mulige framtidige kriger som denne.

Amnesty International er av den oppfatning at det trengs en bred demokratisk debatt om Norges deltakelse i humanitære intervensjoner. Det vil si militære aksjoner for å forhindre overgrep eller opprette fred. Dersom norske myndigheter i fremtiden skal tilby norsk støtte og norske styrker til slike operasjoner, er det viktig at operasjonene har støtte i det norske folk. Den legitimiteten er det vanskelig å oppnå dersom man unngår å diskutere det mest problematiske ved å krige for fred.

Publisert i AmnestyNytt 2001/1.