Guantanamo: Feil domstol, feil sted, feil straff

Bruk av tortur under avhør, en urettferdig rettssak og ønsket om dødsstraff er bare noen av elementene Amnesty International stiller seg svært kritiske til i Guantánamo-prosessen. 
Publisert: 10. Mai 2012, kl. 14:17 | Sist oppdatert: 10. Mai 2012, kl. 16:04
I helgen ble den offisielle tiltalen mot de antatte 9/11-bakmennene lest opp i militærdomstolen på Guantánamo. Det er fem tiltalte i en av de mest profilerte rettssakene i USAs historie: Walid bin Attash og Ramzi bin al-Shibh fra Jemen, Mustafa Ahmed al Hawashi fra Saudi Arabia, og Ammar al Balushi og Khalid Sheikh Mohammed fra Pakistan.
Alle er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, og Amnesty International har i en årrekke insistert på at saken mot dem må føres i samsvar med internasjonal rett.
Ingenting i prosessen så langt tyder på at dette blir tilfellet.
Sensurerer rettssaken
Amerikanske påtalemyndigheter har bedt om dødsstraff for alle de fem tiltalte.

Amnesty International er prinsipielt i mot dødsstraff under alle omstendigheter og er skuffet over ønsket om lovens strengeste straff i en tid hvor henrettelser er på nedgang og flere delstater beveger seg mot avskaffelse. Deler av rettssaken blir overført til eksterne lokaler hvor pårørende og overlevende av terrorangrepet sitter. Informasjon om tortur og annen mishandling som de tiltalte har vært utsatt for, eller om deres opphold i hemmelige fengsler og på Guantánamo, er klassifisert som statshemmeligheter og bildene blir kuttet hvis dette nevnes.

Amnesty International ber nå amerikanske myndigheter om større åpenhet og ansvarlighet i forhold til både de tiltalte og de etterlatte etter 9/11.
Påtalemyndighetene burde overføre saken til en sivil domstol, sikre en rettferdig rettssak og gå bort i fra ønsket om dødsstraff.
Lenge uten juridisk hjelp
I tillegg til grufull behandling i hemmelige fengsler og på Guantánamo fikk ingen av de fem tiltalte tilgang på juridisk hjelp før flere år hadde gått. Fortsatt har de tiltale ikke lov til å konfidensielt skrive til eller snakke med sine advokater, alt de sier observeres og dokumenteres av amerikanske myndigheter.

Khalid Sheikh Mohammed ble i 2003 arrestert i hjemlandet Pakistan for så å bli holdt i hemmelig varetekt i 3 år, i regi av CIA.
Først i 2006 ble han overført til militærleiren Guantánamo på Cuba. Mohammed skal ha vært hjernen bak planleggingen og utføringen av flyangrepene mot World Trade Center og Pentagon 11. september 2001. Han har angivelig innrømmet straffeskyld.

Agentene som avhørte Khalid Sheikh Mohammed mens han ble holdt i hemmelig arrest tok i bruk forskjellige torturmetoder, deriblant såkalt water-boarding, der simulert drukning brukes for å tvinge frem tilståelser. I 2008 bekreftet CIA-direktøren bruken av waterboarding mot Mohammed og to andre fanger i hemmelige CIA-fengsler. I følge CIA-kilder skal Mohammed ha vært utsatt for denne torturen hele 183 ganger.

Under lørdagens opplesing av tiltalen nektet Mohammed og de andre tiltalte å svare på spørsmål fra dommeren. Mohammed mener han er offer for en urettferdig rettsprosess. Dette er Amnesty International enige i.
Feil domstol

I år er det 20 år siden USA ratifiserte FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Militærdomstolen på Guantánamo er en fornærmelse mot denne avtalen, mener Amnesty.
Et av de sentrale elementene i konvensjonen er retten til uavhengige og upartiske domstoler. Militærdomstolen på Guantánamo oppfyller ingen av disse kravene, og Amnesty International tar sterk avstand av bruk av militærdomstoler mot sivile tiltalte.
I 2009 uttalte det amerikanske justisdepartementet at de fem tiltalte skulle bli ført for retten under en sivil føderal domstol i New York.
Dette hadde vært den korrekte juridiske prosessen i henhold til internasjonal rett.
Men, etter mye offentlig press på Obama-administrasjonen ble avgjørelsen reversert i 2011 og rettsprosessen flyttet til Guantánamo.


Feil sted – tortur på Guantánamo

Da Barack Obama ble innsatt som USAs 44. president bestemte han at fangeleiren på Guantánamo skulle legges ned innen 22. januar 2010. Leiren er fortsatt i drift.
Den internasjonale røde kors komiteen er den eneste uavhengige organisasjonen som har fått tillatelse til å besøke Guantánamo og snakker med fangene der. En lekket rapport fra denne granskingen forteller om systematisk tortur og annen mishandling, både på Guantánamo selv og på andre steder der fangene hadde vært anholdt.

Torturmetoder som i følge forskjellig dokumentasjon inkluderer «prolonged stress standing position» (tiltalte blir oppstilt naken med armene festet over hodet i så mye som tre dager i strekk), «walling» (hodet blir kraftfullt slått mot veggen gjentatte ganger), innesperring, tvungen nakenhet og systematiske trusler mot de tiltale og deres familier.


Guantanamo-tidslinje
2001
  • 17. september - President George W. Bush undertegner et memorandum som gir CIA ­myndighet til å opprette fangeleire utenfor USA. Memoran­dumet er ­hemmelig­stemplet.
  • 13. november - President Bush kunngjør en militær ordre som gir Pentagon myndighet til å holde personer som ikke er amerikanere fengslet på ubestemt tid uten tiltale

2002
  • I et rundskriv som er unntatt offentligheten fastslår det amerikanske justisdepartementet at presidenten har fullmakt til å godkjenne bruk av tortur. Rundskrivet presiserer også at amerikanske tjenestemenn kan påføre terrormistenkte sterke smerter under avhør uten at de vil risikere straffeforfølgelse for tortur.

2005
  • I tillegg til Amnesty International og mange andre menneskerettighetsorganisasjoner krever også flere FN-organer at fangeleiren på Guantánamo må stenges.

2008
  • CIA-direktøren bekrefter at CIA brukte «waterboarding» under avhør av tre hemmelige fanger.
  • FNs komité for barns rettigheter får vite av USAs regjering at rundt 2.500 barn er blitt anholdt av USA i Irak, Afghanistan og på Guantá­namo. Det ble opplyst at tilsammen åtte barn var eller hadde vært anholdt på Guantánamo; antallet ble senere rettet til 12.

2009
  • President Barack Obama annonserer planen om å stenge leiren.
  • Obama stopper midlertidig bruken av særskilte militærdomstoler, såkalte Military Commissions, for fanger på Guantánamo. Disse ble opprettet av Bush-adminsitrasjonen for å slippe å måtte stille Guantánamo-fanger for uavhengige domstoler som ikke var under myndighetenes kontroll. Senere det samme året gjenopptar domstolene sin virksomhet.
  • Senatet blokkerer Obamas forslag om at fangeleiren på Guantánamo skal stenges.

2010
  • Militærdomstolen på Guantánamo dømmer den kanadiske barnesoldaten Omar Khadr til 40 års fengsel for å ha drept en amerikansk soldat under en skuddveksling i Afghanistan. Etter en avtale med aktoratet skal han ikke sone mer enn åtte år mot at han innrømmer skyld.

2011
  • Riksadvokaten går tilbake på tidligere avgjørelser og bestemmer at 9/11 rettssaken skal holdes i militærdomstolen på Guantanamo
2012
  • 9/11 rettssaken er i gang. Påtalemyndighetene ønsker dødsstraff for de tiltalte
Les Amnesty Internationals rapport