Jon Trana setter sine spor på Forsoningens torg

Denne uken avdekker Stavanger kommune fotavtrykkene til 16 fredsforkjempere. Deriblant Amnestys 81 år gamle dødsstraffaktivist Jon Trana.


Publisert: 14. okt 2012, kl. 11:09 | Sist oppdatert: 21. okt 2012, kl. 11:44
Jon Trana har brukt hele pensjonisttilværelsen på å jobbe som frivillig for Amnesty International. Nå skal fotavtrykkene hans representere fredsprisen Amnesty International mottok i 1977, sammen med andre prisvinnere som Desmond Tutu, Dalai Lama og Aung San Suu Kyi.

LES MER: Intervju med Jon Trana om bruk av dødsstraff i Norge

Fotavtrykkene til 16 tidligere nobelprisvinnere har funnet sin plass til Forsoningens torg som etableres mellom Tusenårsplassen, Fisketorget, Christian Lous Langes plass og Rosenkildeplassen i Stavanger.

Fotavtrykkene skal avdekkes lørdag 20. oktober kl. 13, med musikalske innslag av både Ole Edvard Antonsen og Sigvart Dagsland, og alle er velkomne! SE HELE PROGRAMMET.

Frivillig i 14 år
Det er fjorten år siden Jon Trana pensjonerte seg fra rektorjobben på Lambertseter. Siden 1995 har han viet store deler av dagene sine til arbeidet mot dødsstraff. Han leder Amnestys dødsstraffnettverk, og er blitt en av organisasjonens fremste eksperter på feltet.

- Jon har jobbet utrettelig for å stanse henrettelser av utallige mennesker og for å få denne grusomme og foreldede straffen vekk en gang for alle, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

TV-aksjonen 2012: Meld deg som bøssebærer og stå opp mot urett du og!


Laget avtrykk på Gardemoen
I sommer ble Jon Trana oppringt av tidligere Worldview-leder Rune Hersvik, som ønsket å gi ham en permanent plass i rekken av fredsforkjempere.

- Selve støpningen fant sted da Rune skulle fra Kristiansund til Stavanger og mellomlandet på Gardemoen. Vi satte oss på en stille kafé, Rune fant frem et trekar der han blandet sammen støpemassen, og jeg satte mine bare bein oppi, forteller Jon.

Representerer frivillig innsats
Fotavtrykkene er produsert over mange år. Jon Trana ble spurt om å representere Amnesty International, fordi han symboliserer den frivillige innsatsen organisasjonen bygger på og er avhengig av.

- Jon Trana har for alltid satt dype spor i Amnesty i Norge. Derfor er det helt riktig at han også representerer oss og vår fredspris med fotavtrykk i forsoningsstien. Hvis Amnestys aktivister og organisasjonens ånd skal representeres av noen i dette landet så kan jeg ikke tenke meg noen bedre representant enn Jon. Det tror jeg mange dødsdømte verden over er enige i også, sier Egenæs.

Les Jon Tranas tale "Mitt fotavtrykk for Amnesty".

Ble engasjert av historier om urett
Det var et langvarig medlemskap i Amnesty som gjorde at Jon Trana begynte å engasjere seg for menneskerettigheter.

- Da jeg pensjonerte meg som 64-åring hadde jeg vært ”passivt” medlem av Amnesty i mange år og leste medlemsmagasinet jevnlig. Sakene som stod på trykk engasjerte meg, og jeg ønsket å bli en del av det viktige arbeidet organisasjonen står for. Så jeg ringte Amnesty, der jeg ble tatt imot med åpne armer, og har jobbet som frivillig siden, sier Jon.

Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger Kommune, Amnesty International og menneskerettighetsorganisasjonen Worldview.

Bli medlem av Amnesty - jo flere som står opp mot urett, desto sterkere blir vi!


I tillegg til Jon Trana, kan du finne avtrykkene til følgende fredsprisvinnere (året de mottok prisen i parentes):
  • Jonathan Granoff, på vegne av Det Internasjonale Fredsbyrå (1902).
  • Betty Williams og Mairead Corrigan (1977). To av stifterne av den nord-irske fredsbevegelsen.
  • Desmond Tutu (1984). Biskop, tidligere leder av Sør-Afrikas kirkeråd.
  • Den 14. Dalai Lama (1989). Religiøs og politisk leder for det tibetanske folk.
  • Aung San Suu Kyi (1991). Opposisjonsleder, menneskerettsforkjemper.
  • Jose Ramos Horta (1996). For hans innsats for en rettferdig og fredelig løsning på konflikten i Øst-Timor.
  • Kim Dae Jung (2000). For hans arbeid for demokrati og fred i Sør-Korea og i Øst-Asia generelt og for fred og forsoning spesielt med Nord-Korea.
  • Shirin Ebadi (2003). For hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter, herunder rettigheter for kvinner og barn, i Iran og den muslimske verden mer generelt.
  • Wangari Maathai (2004). For hennes innsats for en bærekraftig utvikling, demokrati og fred.
  • Ime John, på vegne av Fysikere mot atomvåpen (2005). For arbeidet deres for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål og for at kjernefysisk energi til sivile formål blir benyttet på sikreste mulige måte.
  • Mohammad Yunus, Grameen Bank (2006). Arbeider gjennom mikrokreditt for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.
  • Rajendra Pachauri, på vegne av FNs klimapanel, IPCC (2007). For deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer og for å legge grunnlag for de tiltak som kreves for å motvirke disse endringene.