Triste kår for romfolk i Frankrike

Klar oppfordring fra Amnesty i ny rapport: Franske myndighetene må umiddelbart stoppe tvangsutkastelsene av romfolk.
Publisert: 29. nov 2012, kl. 07:00 | Sist oppdatert: 4. jun 2013, kl. 17:15

Rapporten “Chased away”: Forced evictions of Roma in the Ile-de-France eksponerer de negative følgene tvangsutkastelser har for livene til romfolk. Den viser også de franske myndigheternes forsømmelse i ikke å inkorporere internasjonale standarder for tvangsutkastelser i nasjonalt lovverk.


- Den nye franske regjeringen har tatt noen positive steg angående situasjonen til romfolk. Tonen og innstillingen har bedret seg i forhold til tidligere år da romfolk ofte ble stigmatisert av regjeringen. Men praksisen med tvangsutkastelser har fortsatt i samme alarmerende tempo som før, sier John Dalhuisen, direktør for Europa og Sentral-Asia-avdeling i Amnesty International.


Maks tre måneder
De fleste av de 15.000 romfolkene som lever i Frankrike kommer fra Romania, mens noen er fra Bulgaria. Omtrent alle har flyktet fra kronisk fattigdom og diskriminering.


Som ikke-franske EU-borgere nektes de ifølge fransk lov å bli værende mer enn tre måneder i landet, med mindre de er ansatt eller kan vise at de har tilstrekkelig med ressurser til å ta vare på seg selv. Men som EU-borgere kan de returnere til Frankrike etter å ha blitt utvist, noe mange har gjort flere ganger.


I mangel av andre alternativer, lever mange romfolk i irregulære bosetninger i måneder eller år under forferdelige forhold. De nærer en stadig frykt for tvangsutkastelser uten tilfredstillende konsultasjon eller beskjed i forkant, og med begrensede muligheter til å anke utkastelsen i rettsystemet.


- I de fleste tilfellene tilbys ikke alternativt bosted, og hele familier blir hjemløse. De har ikke noe annet valg enn å slå seg ned igjen i nye irregulære bosetninger andre steder, med de følger at skolegang og medisinsk behandling blir avbrutt, sier Dalhuisen.


Katastrofale konsekvenser
Leirene og okkuperte hus som Amnesty Internasjonal besøkte, manglet alle tilfredstillende tilgang på rennende vann, toaletter og system for innsamling av søppel, med fare for rotteinfeksjon. Gjentatte tvangsutkastelser løser ikke disse problemene, men forverrer dem.


- Gjentatte tvangsutkastelser har katastrofale konsekvenser for romfolkets helse, utdannelse og evner til å sikre en tilfredstillende livsstandard. Ved å bli kastet ut av den ene irregulære bosetningen etter den andre, ender de opp under enda fattigere boforhold, tvunget til å sove på gata og i telt inntil de klarer å bygge et nytt nødløsning av et hjem, sier John Dalhuisen.


Under tvangsutkastelser mister de ofte sine eiendeler, identitetspapirer og medisinske journaler. I mange tilfeller blir skolegangen avbrutt, medisink behandling blir stykket opp, mens båndene til lokal arbeidsansettelse og støttenettverk blir skadet. Allikevel mottar de ikke under fransk lov noen tilfredstillende kompensasjon.


Vage retningslinjer
I august i år sendte den franske regjeringen ut et skriv med retningslinjer om hvilke steg som skal tas før og under utkastelse. Disse retningslinjene er dårlig utformet, og er i mange tilfeller ikke ment for å stoppe tvangsutkastelser.


Til tross for noen posivite initiativer i enkelte regioner, fortsetter tvangsutkastelser allikevel i Frankrike. Dette bryter med landets forpliktelser under internasjonal lov.


- Under internasjonal lov er Frankrike forpliktet til å garantere retten til tilfredstillende boforhold uten diskriminering og tvangsutkastelser. Dette betyr at franske myndigheter må stoppe alle utkastelser umiddelbart inntil alle internasjonale menneskerettigheter kan garanteres for alle innbyggere i irregulære bosetninger, sier John Dalhuisen.

Romfolk Amnesty International møtte:

  • Constantin (39) har bodd i Frankrike i 20 år, og har i snitt blitt kastet ut to ganger i året, og utvist til Romania tre ganger. Han bodde sammen med sin kone og to barn i 18 måneder i en irregulær bosetning i la Courneuve. Tre dager senere ga en offiser ham ordre om å forlate eiendommen, uten noe konsultasjon i forkant, ifølge Constantin.
  • - Det er veldig vanskelig å flytte fra sted til sted. Vi kan ikke en gang bli en liten stund. Så snart jeg hører at jeg må dra, er det som om jeg får vondt i hjertet, sier Maria, en romkvinne som lever i et varehus i Sucy-en-brie, til Amnesty International.
  • Carmen (27), med en sønn på åtte år og en datter på fire, ble kastet ut 11. september 2012, og måtte gå i mange timer for å ankomme nødinnlosjering på et hotell. Da Amnesty International møtte henne 22. september, bodde hun i et lite tomannstelt sammen med sin mann og to barn, i en irregulær bosetning i Champs-sur-Mame. Det var ingen tilgang til vann eller toalett, og ingen av barna var registrert ved skolen. 16. oktober 2012 kom en offiser for å dele ut utkastelsesordre og en rettsstevning til innbyggerne, som sa at bosetingen lå på privat eiendom. Høringen var satt til 27. november 2012 i Tribunal de Grande Instance i Meaux.

LES MER: