Midtøsten og Nord-Afrika i radikal endring

Arabisk musikk strømmer fra høyttalerne og duften av nystekte samosas sprer seg i lokalet. Ikke bare er det Valentine’s Day, men også to år siden de fredelige demonstrasjonene i Bahrain begynte. Amal Wahab, Zeineb Alsaabegh og Mojtaba ”Madyar” Sameinejad med forankring i henholdsvis Egypt, Bahrain og Iran har kommet for å uttale seg fritt om den vanskelige ytringsfriheten i sine hjemland. Å uttale seg fritt er langt fra noen selvfølgelighet i regionen. I Midtøsten og Nord-Afrika opplever sivilbefolkning daglig å få sin ytringsfrihet kneblet om de kritiserer myndighetene eller Islam.

Egypt: fortsatt misnøye etter revolusjonen
Egyptiske Amal Wahab, journalist i Klassekampen, forteller om hvordan muligheten for å ytre seg i det offentlige rom har blitt mindre etter Mubaraks fall. Til tross for ny, folkevalgt president tyder lite på at sivilbefolkningen lever i et fritt demokrati. Demonstranter, bloggere og opposisjonelle blir stadig arrestert, torturert og utsatt for nedverdigende behandling av myndighetene. Kvinnelige demonstranter har blitt utsatt for jomfrutesting. Videre har gjengvoldtekter blitt brukt som virkemiddel til å skremme folk fra å samle seg på Tahrirplassen. Ettersom det er politi og militære som står bak overgrepene mot sivile er sjansene små for at de ansvarlige blir stilt for retten. Likevel er det et sterkt ønske og et håp om en sivil demokratisk stat blant mange i Egypt. På spørsmål om hva hun trodde var det beste virkemiddelet for å oppnå dette målet var Amal tydelig:
- Jeg tror på ikkevold. Vi så dette på Tahrirplassen. Det tydelige budskapet fra folket til myndighetene var: ”Vi sitter. Vi er mange. Og vi er ikke redde”.

Bahrain: opprøret ingen snakker om
I Bahrain, et land på størrelse med en tredjedel av Vestfold fylke og 1,2 millioner mennesker, ble fredelige protester til støtte for politisk reform møtt med vold fra myndighetene i 2011. Hundrevis av mennesker ble fengslet, og flere samvittighetsfanger sitter fremdeles inne. Zeineb Alsaabegh, er sterkt engasjert i hva som skjer i foreldrenes hjemland og viser og bilder og forteller historiene til syv samvittighetsfanger. Skriv under på twitterkasjon her: Til tross for reformer er faktum at menneskerettighetssituasjonen i landet forverret seg gjennom 2012. I oktober ble alle markeringer og demonstrasjoner erklært ulovlige. Bahrain er også et land med mye olje, og myndighetene har Saudi Arabia i ryggen. Hva som skjer i landet har fått lite oppmerksomhet i norsk media. Man kan spørre seg om dette er en tilfeldighet, poengterer politisk rådgiver i Amnesty Ina Tin.

Iran: streng sensur
Iranske Mojtaba ”Madyar” Sameinejad satt tre måneder på isolasjonscelle for sin blogging i Iran. Regimet ønsker ikke at den arabiske våren skal påvirke utviklingen i Iran, spesielt med tanke på valg i juni, og er på vakt overfor demonstrasjoner og oposisjonelle. Middelet er systematisk undertrykkelse av befolkningen. På spørsmål fra salen om hva som skjer av positiv utvikling i Iran, svarer Maydar at dessverre, så er det ingen positiv utvikling å snakke om i hjemlandet. Likevel gir ikke det iranske folket opp, og dette i seg selv er positivt, sier han. De ønsker å leve livet sitt i frihet akkurat som alle andre, og det er noe som er verdt å vente på.

Spre ordet: din stemme teller!
Både Amal, Zeineb og Madyar er enige om at oppmerksomhet er det viktigste bidraget fra aktivister i andre land. Oppmerksomhet virker både beskyttende for sårbare lokale aktivister, og som pressmiddel overfor sittende myndigheter. Dermed er det viktigste vi kan gjøre å fortsette å spre oppmerksomhet og informasjon om det som skjer i regionen. Din stemme teller!
Vil du være med? Les mer om kampanjen Ytringsfrihet i Midtøsten og Nord-Afrika