Tvinges til å tilstå på TV i Iran
Flere ganger har "tilståelser" fra siktede fanger i Iran blitt TV-sendt lenge før sakene skal opp i retten.
Publisert:
12. Apr 2013, kl. 13:54
|
Sist oppdatert:
4. jun 2013, kl. 17:18
Denne forhåndsdømmingen blir senere brukt som bevis i sakene som ofte ender med dødsstraff. Mange siktede har senere trukket tilståelsene sine, og forklart at de ble tvunget frem under tortur.
Risikerer dødsstraff
Den ble kalt "Terrorklubben" - en times lang dokumentar sendt på den statlige iranske tv-kanalen i august 2012. Tolv personer, syv menn og fem kvinner, kom en etter en foran kamera og "tilsto" sin delaktighet i drapene på iranske atomfysikere i løpet av året.
Utover deres hovedrolle på fjernsyn kjenner man ikke til detaljer omkring arrestasjonen eller fengslingen av de tolv personene. Trass i meldingen om at 18 ikke navngitte personer om kort tid skal stilles for retten for disse mordene, vites det ikke om de nevnte tolv personene er blitt siktet eller stilt for retten. Men det er kjent at alle tolv risikerer dødsstraff hvis de blir funnet skyldige i de påståtte drapene.
Tilståelser på direkten
Denne type tv-tilståelser er langt fra uvanlig i Iran. De mistenkte blir tvunget til å fremstå på nasjonale eller lokale tv-kanaler og innrømme påståtte forbrytelser, ofte til og med før rettssaken mot dem har startet. Disse tilståelsene blir godkjent som bevis i retten, og er med på å undergrave et hvert håp om en rettferdig rettergang.
Mange tiltalte har senere trukket tilbake tv-tilståelsene sine og forklart at de ble tvunget til å komme med dem, noen ganger under tortur.
Disse tv-tilståelsene er del av det urettferdige rettssystemet i Iran. De siktede blir ofte holdt i varetekt over lange perioder, mye lenger enn det iransk lov tillater. I varetektperioden blir de i ukes- og månedsvis rutinemessig nektet adgang til advokat eller familie til etterforskningsfasen er avsluttet. I løpet av denne tiden blir mange utsatt for tortur eller annen form for mishandling. Slike forhold bidrar til at selve rettssaken, som ofte foregår i hemmelighet, blir urettferdig.
Sjokkerende tall
I Amnesty Internationals rapport om dødsstraff fra 2012 er avsnittet om Iran nok en gang dyster lesning. Landet har den nest høyeste henrettelsesraten i verden, bare slått av Kina. Minst 314 henrettelser er offisielt bekreftet av iranske myndigheter i 2012. Det virkelige antallet er med sikkerhet mye høyere. Sikre kilder har rapportert om over ytterligere 200 henrettelser.
Et eksempel på hvordan dødsstraffen brukes i Iran er saken til fem ahwazi-arabiske menn som for tiden sitter på dødscelle. Noen av dem ble tvunget til å tilstå for åpent TV-kamera, men trakk senere tilbake tilståelsene.
De fem mennene, Mohammad Ali Amouri, Sated Jaber Alboshoka og hans bror Sayed Mokhtar Alboshoka, samt lærerne Hashem Sja’bani Amouri og Hadi Rashidi, er aksjonister som arbeider for å fremme rettighetene til den arabisktalende minoriteten Ahwazi, en minorieet som blir diskriminert av sentralregjeringen. I begynnelsen av 2000-årene startet de organisasjonen al-Hiwar ("Dialog" på arabisk) for å fremme arabisk kultur i provinsen Khuzestan i det sørvestre Iran.
Gikk i dekning
I april 2005 kom det til sterke demonstrasjoner i Khuzestan, og myndighetene svarte med å slå hardt ned på ahwaziene og forbød al-Hiwar. De fem mennene ble tvunget til å gå under jorden. De begynte å samle informasjon om menneskerettighetsovergrep mot ahwaziene og gjorde sine funn kjent utenfor Irans grenser.
Etter mange år med trakassering fra overvåkningstjenesten ble de fem mennene til slutt arrestert i begynnelser av 2011. Dette skjedde noen få måneder før minnedagen for oppstanden i april 2005, en dag som ofte gjorde situasjonen spent i Khuzestan. I begynnelsen ble de holdt på et ukjent sted uten adgang til advokat eller kontakt med familiemedlemmer. Det foreligger meldinger om at mange av dem ble torturert i varetekt.
Dømt til døden
To av mennene, Hashem Sha’bani Amouri og Hadi Rashidi, opptrådte på den iranske statlige TV-kanalen PressTV i desember 2011. Der kunne man se at de tilsto krenkelser mot den nasjonale sikkerheten. Hadi Rashidi skal vistnok ha deltatt i angrepet på fire offentlige tjenestemenn. Dette skjedde mer enn seks måneder før rettssaken. Alle fem ble dømt til døden, funnet skyldige i "fiendskap mot Gud" og "korrupsjon på jorden".
Kamil Alboshoka (29) vokste opp sammen med de fem mennene. I 2006 flyktet han fra Iran til London der han ble kjent som en frittalende aksjonist for ahwasienes rettigheter.
-Det var veldig vondt å se Hashem og Hadi på tv der de tilsto noe som jeg visste de ikke hadde gjort. Jeg vet at myndighetene i Iran bruker dødsstraffen mot ahwazi-araberne for å undertrykke oss, sier han.
Hån mot rettferdigheten
I Iran kan dødsdømte fanger blir henrettet på svært kort varsel, og myndighetene ser ingen grunn til å varsle familiene før henrettelsen finner sted. Kamil er veldig engstelig fordi han vet at hans venner og søskenbarn kan bli drept når som helst etter dødsdommen i juli 2012.
-Jeg har ikke hatt et normalt liv siden juli. Jeg har søvnproblemer og konsentrasjonsvanskeligheter. Jeg har til og med måttet utsette mine universitetseksamener fordi jeg ikke har vært i stand til å lese, sier han.
-Men jeg vet at det er enda verre for familiene i Iran. Noen av foreldrene har fått hjerteslag. Mohammad Alis far kan nesten ikke snakke lenger.
I mars 2013 begynte de fem mennene å sultestreike i protest mot dødsdommene og mot torturen de ble utsatt for i varetekt.
- Å tvinge noen til å tilstå på statskanalen før rettssaken i det hele tatt er begynt er et hån mot internasjonal standard for rettferdig rettergang sier Ann Harrison, etterforsker for Amnesty Interantional i Midtøsten og Nord-Afrika.
-Rettssaken mot disse fem mennene var svært urettferdig. Vi og andre menneskrettighetsorgansisasjoner har aksjonert for å få dødsdommene omgjort og for å få saken deres behandlet på nytt i tråd med internasjonal standard for rettferdig rettergang.
Henrettelser i Iran:
Les om Amnestys kamp mot dødsstraff her
Risikerer dødsstraff
Den ble kalt "Terrorklubben" - en times lang dokumentar sendt på den statlige iranske tv-kanalen i august 2012. Tolv personer, syv menn og fem kvinner, kom en etter en foran kamera og "tilsto" sin delaktighet i drapene på iranske atomfysikere i løpet av året.
Utover deres hovedrolle på fjernsyn kjenner man ikke til detaljer omkring arrestasjonen eller fengslingen av de tolv personene. Trass i meldingen om at 18 ikke navngitte personer om kort tid skal stilles for retten for disse mordene, vites det ikke om de nevnte tolv personene er blitt siktet eller stilt for retten. Men det er kjent at alle tolv risikerer dødsstraff hvis de blir funnet skyldige i de påståtte drapene.
Tilståelser på direkten
Denne type tv-tilståelser er langt fra uvanlig i Iran. De mistenkte blir tvunget til å fremstå på nasjonale eller lokale tv-kanaler og innrømme påståtte forbrytelser, ofte til og med før rettssaken mot dem har startet. Disse tilståelsene blir godkjent som bevis i retten, og er med på å undergrave et hvert håp om en rettferdig rettergang.
Mange tiltalte har senere trukket tilbake tv-tilståelsene sine og forklart at de ble tvunget til å komme med dem, noen ganger under tortur.
Disse tv-tilståelsene er del av det urettferdige rettssystemet i Iran. De siktede blir ofte holdt i varetekt over lange perioder, mye lenger enn det iransk lov tillater. I varetektperioden blir de i ukes- og månedsvis rutinemessig nektet adgang til advokat eller familie til etterforskningsfasen er avsluttet. I løpet av denne tiden blir mange utsatt for tortur eller annen form for mishandling. Slike forhold bidrar til at selve rettssaken, som ofte foregår i hemmelighet, blir urettferdig.
Sjokkerende tall
I Amnesty Internationals rapport om dødsstraff fra 2012 er avsnittet om Iran nok en gang dyster lesning. Landet har den nest høyeste henrettelsesraten i verden, bare slått av Kina. Minst 314 henrettelser er offisielt bekreftet av iranske myndigheter i 2012. Det virkelige antallet er med sikkerhet mye høyere. Sikre kilder har rapportert om over ytterligere 200 henrettelser.
Et eksempel på hvordan dødsstraffen brukes i Iran er saken til fem ahwazi-arabiske menn som for tiden sitter på dødscelle. Noen av dem ble tvunget til å tilstå for åpent TV-kamera, men trakk senere tilbake tilståelsene.
De fem mennene, Mohammad Ali Amouri, Sated Jaber Alboshoka og hans bror Sayed Mokhtar Alboshoka, samt lærerne Hashem Sja’bani Amouri og Hadi Rashidi, er aksjonister som arbeider for å fremme rettighetene til den arabisktalende minoriteten Ahwazi, en minorieet som blir diskriminert av sentralregjeringen. I begynnelsen av 2000-årene startet de organisasjonen al-Hiwar ("Dialog" på arabisk) for å fremme arabisk kultur i provinsen Khuzestan i det sørvestre Iran.
Gikk i dekning
I april 2005 kom det til sterke demonstrasjoner i Khuzestan, og myndighetene svarte med å slå hardt ned på ahwaziene og forbød al-Hiwar. De fem mennene ble tvunget til å gå under jorden. De begynte å samle informasjon om menneskerettighetsovergrep mot ahwaziene og gjorde sine funn kjent utenfor Irans grenser.
Etter mange år med trakassering fra overvåkningstjenesten ble de fem mennene til slutt arrestert i begynnelser av 2011. Dette skjedde noen få måneder før minnedagen for oppstanden i april 2005, en dag som ofte gjorde situasjonen spent i Khuzestan. I begynnelsen ble de holdt på et ukjent sted uten adgang til advokat eller kontakt med familiemedlemmer. Det foreligger meldinger om at mange av dem ble torturert i varetekt.
Dømt til døden
To av mennene, Hashem Sha’bani Amouri og Hadi Rashidi, opptrådte på den iranske statlige TV-kanalen PressTV i desember 2011. Der kunne man se at de tilsto krenkelser mot den nasjonale sikkerheten. Hadi Rashidi skal vistnok ha deltatt i angrepet på fire offentlige tjenestemenn. Dette skjedde mer enn seks måneder før rettssaken. Alle fem ble dømt til døden, funnet skyldige i "fiendskap mot Gud" og "korrupsjon på jorden".
Kamil Alboshoka (29) vokste opp sammen med de fem mennene. I 2006 flyktet han fra Iran til London der han ble kjent som en frittalende aksjonist for ahwasienes rettigheter.
-Det var veldig vondt å se Hashem og Hadi på tv der de tilsto noe som jeg visste de ikke hadde gjort. Jeg vet at myndighetene i Iran bruker dødsstraffen mot ahwazi-araberne for å undertrykke oss, sier han.
Hån mot rettferdigheten
I Iran kan dødsdømte fanger blir henrettet på svært kort varsel, og myndighetene ser ingen grunn til å varsle familiene før henrettelsen finner sted. Kamil er veldig engstelig fordi han vet at hans venner og søskenbarn kan bli drept når som helst etter dødsdommen i juli 2012.
-Jeg har ikke hatt et normalt liv siden juli. Jeg har søvnproblemer og konsentrasjonsvanskeligheter. Jeg har til og med måttet utsette mine universitetseksamener fordi jeg ikke har vært i stand til å lese, sier han.
-Men jeg vet at det er enda verre for familiene i Iran. Noen av foreldrene har fått hjerteslag. Mohammad Alis far kan nesten ikke snakke lenger.
I mars 2013 begynte de fem mennene å sultestreike i protest mot dødsdommene og mot torturen de ble utsatt for i varetekt.
- Å tvinge noen til å tilstå på statskanalen før rettssaken i det hele tatt er begynt er et hån mot internasjonal standard for rettferdig rettergang sier Ann Harrison, etterforsker for Amnesty Interantional i Midtøsten og Nord-Afrika.
-Rettssaken mot disse fem mennene var svært urettferdig. Vi og andre menneskrettighetsorgansisasjoner har aksjonert for å få dødsdommene omgjort og for å få saken deres behandlet på nytt i tråd med internasjonal standard for rettferdig rettergang.
Henrettelser i Iran:
- 314 mennesker ble offisielt henrettet i Iran i 2012.
- Tallene er sannsyneligvis mye høyere, og noen meldinger rapporterer om ytterlige 200 henrettelser.
- Iran er på andreplass over flest henrettelser i verden, kun slått av Kina.
Les om Amnestys kamp mot dødsstraff her