Bradley Mannings rettssak: Soldatplikt å avsløre krigsforbrytelser
Amnesty krever at Bradley Manning får uttale seg om motivene for å lekke militærinformasjon, og at han ikke skal straffes for lekkasjer som avslørte brudd på folkeretten.
Publisert:
2. jun 2013, kl. 10:58
|
Sist oppdatert:
21. aug 2013, kl. 17:57
Bradley Manning regnes av noen som en folkehelt, av andre som en forræder.
Han ble arrestert i mai 2010 under tjeneste i Irak, siktet for å ha lekket hemmeligstemplede militærdokumenter til Wikileaks. Siden da har han sittet i militær varetekt. Mandag startet rettssaken.
Må få forklare seg om motiver
Dommeren, oberst Denise Lind, har latt Manning forklare seg om sine motiver under innledende høringer. Den tidligere soldaten mente blant annet det var nødvendig å avsløre krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. Manning anser seg selv som en varsler, og mener han handlet i fellesskapets interesse.
Dommeren har imidlertid uttalt at hun ikke vil tillate slike uttalelser under selve rettssaken. Ifølge henne vil ikke motivet ha noen betydning for selve skyldspørsmålet. Dette er Amnesty sterkt uenig i.
Amnesty krever at Bradley Manning får snakke om årsakene til at han valgte å lekke hemmelige dokumenter.
Mye tyder på at militærdomstolen vil unngå at Mannings forklaring la det amerikanske militæret fremstå i et dårlig lys, og at den vil kunne inspirere andre soldater til å gjøre liknende ting.
Ifølge kilder som var til stede under rettssakens åpning, forsøker aktoratet å fremstille Bradley Manning som en brikke i Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges spill, og som en oppmerksomhetssyk og uforsiktig person.
Soldatplikt å avsløre folkerettsbrudd
Manning har allerede erkjent straffeskyld på elleve av tiltalepunktene. I teorien kunne han fått dødsstraff, som er strafferammen for landsforræderi.
Aktoratet har uttalt at dette ikke vil bli aktuelt i hans sak.
Deler av lekkasjene dreide seg om kritikkverdige handlinger av det amerikanske militæret. Dersom noen av disse handlingene viser seg å være brudd på folkeretten, skal Bradley Manning ikke straffes for å ha lekket opplysninger om dette. Da har han gjort sin plikt som soldat ved å varsle om ulovlige handlinger, mener Amnesty.
Amnesty er til stede under rettssaken med en observatør, og kommer til å fortsette å presse på både for at Manning skal få snakke om sine motiver, og at lekkasjer som avdekker folkerettsbrudd ikke skal straffes.
OPPDATERING:
31.07.2013: Høringen rundt straffeutmålingen starter. Manning risikerer en fengselsdom på 136 år. - Det er en stor kontrast mellom strafferammen stipulert for Manning og den straffefriheten overgriperne fortsatt nyter i de grove menneskerettighetsbruddene han har avslørt, sier Amnestys Widney Brown, som følger saken tett. Amnesty krever at Manning må få anledning til å forklare seg.
Han ble arrestert i mai 2010 under tjeneste i Irak, siktet for å ha lekket hemmeligstemplede militærdokumenter til Wikileaks. Siden da har han sittet i militær varetekt. Mandag startet rettssaken.
Må få forklare seg om motiver
Dommeren, oberst Denise Lind, har latt Manning forklare seg om sine motiver under innledende høringer. Den tidligere soldaten mente blant annet det var nødvendig å avsløre krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. Manning anser seg selv som en varsler, og mener han handlet i fellesskapets interesse.
Dommeren har imidlertid uttalt at hun ikke vil tillate slike uttalelser under selve rettssaken. Ifølge henne vil ikke motivet ha noen betydning for selve skyldspørsmålet. Dette er Amnesty sterkt uenig i.
Amnesty krever at Bradley Manning får snakke om årsakene til at han valgte å lekke hemmelige dokumenter.
Mye tyder på at militærdomstolen vil unngå at Mannings forklaring la det amerikanske militæret fremstå i et dårlig lys, og at den vil kunne inspirere andre soldater til å gjøre liknende ting.
Ifølge kilder som var til stede under rettssakens åpning, forsøker aktoratet å fremstille Bradley Manning som en brikke i Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges spill, og som en oppmerksomhetssyk og uforsiktig person.
Soldatplikt å avsløre folkerettsbrudd
Manning har allerede erkjent straffeskyld på elleve av tiltalepunktene. I teorien kunne han fått dødsstraff, som er strafferammen for landsforræderi.
Aktoratet har uttalt at dette ikke vil bli aktuelt i hans sak.
Deler av lekkasjene dreide seg om kritikkverdige handlinger av det amerikanske militæret. Dersom noen av disse handlingene viser seg å være brudd på folkeretten, skal Bradley Manning ikke straffes for å ha lekket opplysninger om dette. Da har han gjort sin plikt som soldat ved å varsle om ulovlige handlinger, mener Amnesty.
Amnesty er til stede under rettssaken med en observatør, og kommer til å fortsette å presse på både for at Manning skal få snakke om sine motiver, og at lekkasjer som avdekker folkerettsbrudd ikke skal straffes.
OPPDATERING:
31.07.2013: Høringen rundt straffeutmålingen starter. Manning risikerer en fengselsdom på 136 år. - Det er en stor kontrast mellom strafferammen stipulert for Manning og den straffefriheten overgriperne fortsatt nyter i de grove menneskerettighetsbruddene han har avslørt, sier Amnestys Widney Brown, som følger saken tett. Amnesty krever at Manning må få anledning til å forklare seg.
30.07.2013: Manning ble frifunnet for påstanden om at han forsøkte å hjelpe fienden, men ble funnet skyldig i 20 andre punkter. Dommen vitner om en feilslått prioritering i amerikansk sikkerhetspolitikk, mener Amnestys leder for Law and policy, Widney Brown.
Se intervju med Widney Brown på BBC om dommen mot Manning og dobbeltmoralen i å etterforske varsleren ikke overgriper og øverste ansvarlige.
12.7.2013: Det finnes ingen grunnlag for påstanden om at Manning forsøkte å hjelpe fienden, og staten bør trekke dette tiltalepunktet. Dette er Amnestys konklusjon etter å ha vurdert bevisene som er lagt frem i den pågående rettssaken mot Manning.
BRADLEY MANNING:
AMNESTYS POSISJON OM SAKEN
BRADLEY MANNING:
- I april 2010 slapp Wikileaks ut hemmeligstemplet materiale fra det amerikanske forsvaret.
- Bradley Manning ble arrestert den følgende måneden under mistanke om at det var ham som hadde gitt materiale videre til Wikileaks.
- Sommer 2010 satte Amnesty i gang aksjoner for å protestere mot soningsforholdene for Manning på Quantico Marine Corps Base i Virginia. Der ble han blant annet holdt i isolasjon i 23 timer i døgnet, og hver natt ble han tvunget til å kle seg naken og stille seg opp for inspeksjon foran alle de andre innsatte.
- I april 2011 ble Bradley Manning overført til et annet fengsel, der soningsforholdene var betydelig bedre. Senere stillte også militærdommeren Denise Lind seg svært kritisk til Mannings behandling under hans første år i varetekt.
AMNESTYS POSISJON OM SAKEN
- Bradley Manning må ikke straffes for å ha varslet om krigsforbrytelser. For at retten kan vurdere dette, må han få lov til å forklare seg om sine motiver.
- Internasjonale menneskerettigheter åpner for å begrense informasjonsfriheten hvis det er nødvendig for å avverge alvorlig fare for statens sikkerhet eller å beskytte andres menneskerettigheter. Det er ikke nødvendigvis et menneskerettighetsbrudd å straffe noen for å gi videre hemmelig informasjon.
- Amnesty har fulgt saken til Bradley Manning hele veien og observerer den videre for å danne seg en mening om den blir ført på en rettferdig måte og om en eventuell domfellelse mot ham er i strid med menneskerettighetene.