Seksuell grensesetting: Hva er god sex? Hvor går grensen?
Lærer Marie-Anne Ramuz Evensen mener at prat om sex i skolen er godt forebyggingsarbeid. Men da må læreren våge å ta den ærlige og seriøse debatten med elevene.
Publisert:
26. aug 2013, kl. 08:56
|
Sist oppdatert:
14. Jan 2015, kl. 13:51
- Vi snakker ikke om voldtekt, grensesetting og seksualisert vold i vennegjengen. Det er mye tabu rundt det, spesielt blant gutta, sier Iver Welleron.
Han sitter i et klasserom på Sandvika videregående skole. Sammen med 16 andre elever diskuterer han seksuell grensesetting. Hvor går egentlig grensen? Hva er en voldtekt? Og hva er god sex?
- Når det tas opp i timen får vi en seriøs debatt rundt det, spesielt i forhold til hvordan man unngår tragiske hendelser der alkohol er involvert, og der signaler er avgjørende, sier han.
- Lærere må våge
Det anslås at det hvert eneste år er mellom 8 000 og 16 000 kvinner som blir utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt i Norge.
- Det å snakke om den gode sexen, og hva som er bra og hva som ikke er bra krever sitt mot av en lærer. Men det er viktig for at man skal kunne skape sunne holdninger til hva sex skal være, sier lærer på Sandvika skole, Marie-Anne Ramuz Evensen.
Hun har jobbet med seksualitet, gensesetting og holdninger i undervisningen i mange år og mener temaet er relevant i alle fagene på videregående skole.
- Historie, norsk, naturfag, mediefag og kroppsøving. Faglig sterke lærere kan drøfte disse temaene med utgangspunkt i alle fagene. I dag har vi for eksempel snakket om seksualitet som vare i Vest-Afrika, og voldtekt som et våpen i krigføring. Tusenårsmålene har vi også jobbet mye med i utviklingsgeografi. Det er et utrolig godt utgangspunkt for å la norske ungdommer se sammenhenger mellom fattigdomsbekjempelse og reproduktiv helse og rettigheter, sier hun.
- Jeg tror det er lite snakk om hva som er god sex, og det krever litt å våge det fra en lærers side. Men det å kunne gå inn i dette området på den måten er viktig. Å snakke om samspillet og erotikken og hvordan det burde være, for ellers blir det bare advarsler, og da er det ikke noe poeng, sier hun.
- Samtidig trenger det ikke å bli veldig eksplisitt, for jeg må jo favne ganske mange i et klasserom, og jeg kan jo ikke vite hva de ulike elevene har opplevd tidligere.
Amnesty.no's journalist var med i klasserommet da hun tok opp temaet på forsommeren. Da gikk debatten om hvor grensene går, og hvordan grensesetting for mange er tabu, friskt i klasserommet.
- Diskusjoner som dette skaper en større bevissthet, og synliggjør problemstillingene. Men jeg syntes ofte grensesetting er et litt for negativt ord, fordi det kun appellerer til jentenes ansvarlighet, og det syntes ikke jeg er rettferdig, sier Evensen.
- Nå vi snakker om sex på fest eller i parforhold i klasserommet blir det en helt annen stemning rundt samtalen. Det tas mer på alvor, og det preger våre samtaler om dette temaet også utenfor klasserommet. Vi drøfter seksualitet på en måte vi ikke ellers ville gjort, sier elevene.
Nødvendig for å bryte tabuer
De snakker om signaler. Å tolke den andre. Spillet mellom to parter. Når burde man sagt nei, når burde man forstått at det var et nei. Press. Noen mener det oppleves sterkere av gutter. De vonde følelsene av usikkerhet etterpå. De har mange kjent på.
I likhet med sine elever understreker Evensen at det i dag er mye tabu rundt temaene som hun mener bør mer eksplisitt inn i lærerplanen.
- Det intime og personlige er veldig tabu i dag. Vi skal være klar over hvor stor frykten for å tape ansikt oppleves. Å formidle at man kanskje ikke har erfaring, frykten for å avsløre dette, eller stigmatiseringen hvis du har erfaring på den andre siden.
Hva er voldtekt?
En voldtekt defineres i internasjonal rett som seksuell omgang uten samtykke. Samtykke innebærer å uttrykke et ønske om å ha seksuell omgang, enten gjennom ord eller handling.
Har man sagt nei, eller på andre måter gitt uttrykk for at man ikke ønsker seksuell omgang, så har man ikke samtykket til handlingen.
Samtykke må alltid ses i lys av de omkringliggende omstendigheter. Man kan ikke gi oppriktig samtykke dersom man er i en tvangssituasjon, dersom man er bevisstløs på grunn av rus, skade eller søvn, eller utsettes for vold eller trusler.
Konsekvenser
En voldtekt er en krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, som retten til fysisk og psykisk integritet, retten til seksuell selvbestemmelse og retten til beskyttelse mot diskriminering. En voldtekt har alvorlige og ofte langsiktige konsekvenser for den fysiske og psykiske helsen til den som blir utsatt for overgrepet, og kan påvirke den utsattes utdanning, arbeid og sosiale relasjoner.
Omfang
Ifølge det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget er det mellom 8.000 og 16.000 kvinner som utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk hvert eneste år (NOU 2008:4).
Utvikling
Kripos' rapport om voldtektssituasjonen i Norge i 2012 tegner et dystert bilde av virkeligheten (Kripos 2013). Antallet voldtektsanmeldelser er økende, og de festrelaterte voldtekter utgjør den desidert største andelen. Unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risiko for å bli utsatt for voldtekt.
Kripos skriver: «Det blir gjerne ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand». Mange av disse anmeldelsene ender i dag med henleggelse, fordi overgrepet faller utenfor den eksisterende juridiske definisjonen av voldtekt som forutsetter bruk av vold.
Unge kvinner
I en undersøkelse blant avgangselever i videregående skole i Norge rapporterte 7 prosent av jentene og 0,7 prosent av guttene å ha vært utsatt for voldtektsforsøk, mens 4 prosent av jentene 0,4 prosent av guttene oppgir å ha vært utsatt for voldtekt (Mossige/Stefansen 2007).
Han sitter i et klasserom på Sandvika videregående skole. Sammen med 16 andre elever diskuterer han seksuell grensesetting. Hvor går egentlig grensen? Hva er en voldtekt? Og hva er god sex?
- Når det tas opp i timen får vi en seriøs debatt rundt det, spesielt i forhold til hvordan man unngår tragiske hendelser der alkohol er involvert, og der signaler er avgjørende, sier han.
- Lærere må våge
Det anslås at det hvert eneste år er mellom 8 000 og 16 000 kvinner som blir utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt i Norge.
- Det å snakke om den gode sexen, og hva som er bra og hva som ikke er bra krever sitt mot av en lærer. Men det er viktig for at man skal kunne skape sunne holdninger til hva sex skal være, sier lærer på Sandvika skole, Marie-Anne Ramuz Evensen.
Hun har jobbet med seksualitet, gensesetting og holdninger i undervisningen i mange år og mener temaet er relevant i alle fagene på videregående skole.
- Historie, norsk, naturfag, mediefag og kroppsøving. Faglig sterke lærere kan drøfte disse temaene med utgangspunkt i alle fagene. I dag har vi for eksempel snakket om seksualitet som vare i Vest-Afrika, og voldtekt som et våpen i krigføring. Tusenårsmålene har vi også jobbet mye med i utviklingsgeografi. Det er et utrolig godt utgangspunkt for å la norske ungdommer se sammenhenger mellom fattigdomsbekjempelse og reproduktiv helse og rettigheter, sier hun.
- Jeg tror det er lite snakk om hva som er god sex, og det krever litt å våge det fra en lærers side. Men det å kunne gå inn i dette området på den måten er viktig. Å snakke om samspillet og erotikken og hvordan det burde være, for ellers blir det bare advarsler, og da er det ikke noe poeng, sier hun.
- Samtidig trenger det ikke å bli veldig eksplisitt, for jeg må jo favne ganske mange i et klasserom, og jeg kan jo ikke vite hva de ulike elevene har opplevd tidligere.
Amnesty.no's journalist var med i klasserommet da hun tok opp temaet på forsommeren. Da gikk debatten om hvor grensene går, og hvordan grensesetting for mange er tabu, friskt i klasserommet.
- Diskusjoner som dette skaper en større bevissthet, og synliggjør problemstillingene. Men jeg syntes ofte grensesetting er et litt for negativt ord, fordi det kun appellerer til jentenes ansvarlighet, og det syntes ikke jeg er rettferdig, sier Evensen.
- Nå vi snakker om sex på fest eller i parforhold i klasserommet blir det en helt annen stemning rundt samtalen. Det tas mer på alvor, og det preger våre samtaler om dette temaet også utenfor klasserommet. Vi drøfter seksualitet på en måte vi ikke ellers ville gjort, sier elevene.
Nødvendig for å bryte tabuer
De snakker om signaler. Å tolke den andre. Spillet mellom to parter. Når burde man sagt nei, når burde man forstått at det var et nei. Press. Noen mener det oppleves sterkere av gutter. De vonde følelsene av usikkerhet etterpå. De har mange kjent på.
I likhet med sine elever understreker Evensen at det i dag er mye tabu rundt temaene som hun mener bør mer eksplisitt inn i lærerplanen.
- Det intime og personlige er veldig tabu i dag. Vi skal være klar over hvor stor frykten for å tape ansikt oppleves. Å formidle at man kanskje ikke har erfaring, frykten for å avsløre dette, eller stigmatiseringen hvis du har erfaring på den andre siden.
FAKTA
En voldtekt defineres i internasjonal rett som seksuell omgang uten samtykke. Samtykke innebærer å uttrykke et ønske om å ha seksuell omgang, enten gjennom ord eller handling.
Har man sagt nei, eller på andre måter gitt uttrykk for at man ikke ønsker seksuell omgang, så har man ikke samtykket til handlingen.
Samtykke må alltid ses i lys av de omkringliggende omstendigheter. Man kan ikke gi oppriktig samtykke dersom man er i en tvangssituasjon, dersom man er bevisstløs på grunn av rus, skade eller søvn, eller utsettes for vold eller trusler.
Konsekvenser
En voldtekt er en krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, som retten til fysisk og psykisk integritet, retten til seksuell selvbestemmelse og retten til beskyttelse mot diskriminering. En voldtekt har alvorlige og ofte langsiktige konsekvenser for den fysiske og psykiske helsen til den som blir utsatt for overgrepet, og kan påvirke den utsattes utdanning, arbeid og sosiale relasjoner.
Omfang
Ifølge det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget er det mellom 8.000 og 16.000 kvinner som utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk hvert eneste år (NOU 2008:4).
Utvikling
Kripos' rapport om voldtektssituasjonen i Norge i 2012 tegner et dystert bilde av virkeligheten (Kripos 2013). Antallet voldtektsanmeldelser er økende, og de festrelaterte voldtekter utgjør den desidert største andelen. Unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risiko for å bli utsatt for voldtekt.
Kripos skriver: «Det blir gjerne ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand». Mange av disse anmeldelsene ender i dag med henleggelse, fordi overgrepet faller utenfor den eksisterende juridiske definisjonen av voldtekt som forutsetter bruk av vold.
Unge kvinner
I en undersøkelse blant avgangselever i videregående skole i Norge rapporterte 7 prosent av jentene og 0,7 prosent av guttene å ha vært utsatt for voldtektsforsøk, mens 4 prosent av jentene 0,4 prosent av guttene oppgir å ha vært utsatt for voldtekt (Mossige/Stefansen 2007).