Egypt: Trakassert til taushet?
Med interesse for ytringsfrihet og Egypts mye omtalte situasjon samlet folk seg på Kulturbiblioteket, torsdagskveld, for å høre på Wahab, Amer og Tins kunnskap om hvilke stemmer vi hører i Egypt. Amnesty International var så klart på stedet.
Publisert:
25. sep 2013, kl. 15:44
|
Sist oppdatert:
25. sep 2013, kl. 15:52
Årets tema for Stavangers internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet var ‘Stemme’, og spørsmålet bak et av de mange interessante foredragene nettopp hvilke stemmer som blir hørt i Egypt. Kvinner pleide å stå side om side med menn i demonstrasjon og kamp for et demokratisk samfunn, men i februar-mars ble det forandringer. Kvinner var ikke lenger velkommen. Kvoteringsordningen til det egyptiske parlamentet ble fjernet, som førte til et fall fra 64 til 10 kvinnelige representanter. Militæret begynte å trakassere og misbruke de kvinnelige demonstrantene seksuelt i et forsøk på å få dem til å tie. «De tvangsutførte jomfru-tester på dem,» sier Ina Tin som er seniorrådgiver for Amnesty International.
Egyptiske Kareem Amer, som har sittet fire år i fengsel for sine ytringer, tror ikke det finnes en eneste kvinne i Egypt som ikke har blitt utsatt for seksuell trakassering. Han mener kvinners vitnemål kun teller halvparten av en manns. En kvinne ble grovt trakassert, og kjæresten bestemte seg for å ringe en av menneskerettighetsorganisasjonene. Han fikk beskjed om at de ikke ønsket å involvere seg i saken, sier han.
Den norsk-egyptiske journalisten Amal Wahab sier seg enig med Amer i at en revolusjon mot kulturen er nødvendig for å oppnå menneskerettigheter. Hun mener det er på tide å spørre: «Hvordan er islam løsningen?» «Hvem skal sette reglene for demokrati om Det muslimske brorskapet sitter med makten?» Hun påpeker at det ikke er islam i seg selv som er problemet, men islam i kombinasjon med makt. Det muslimske brorskapet, med Mursi som presidentkandidat, sikret seg makten gjennom løfter som viste seg å aldri bli utført. De hadde også gode sosiale programmer som ga de fattigste mat og helsetjenester, som til gjengjeld ga Brorskapet stemmer. Wahab påpeker at et viktig vendepunkt var da Det muslimske brorskapet sammen med andre islamister arresterte og torturerte anti-Mursi- demonstranter, og da de på en konferanse angående Syria hadde kommet med flere hatefulle utsagt mot demonstrantene. «May God send his anger over the once who demonstrate,» er en av utsagnene Wahab nevner. Det egyptiske folket var sjokkerte.
»Hvike stemmer har vi hørt i Egypt de to siste årene,» spørr Tin. «Stemmene til folket på Tahrir-plassen?» Massedemonstrasjonen i januar 2011 var enorm da folket klarte å felle Mubarak-regimet etter tre uker, og enda større i sommer da Mursi satt med makten. Demonstrasjonene nytter og folket på Tahrir-plassen har makt, mener hun. «Men hva med kvinners stemme på Tahrir-plassen?» Kvinnene blir seksuelt trakassert og misbrukt av militæret, sier hun, uten å kunne svare helt sikkert på hvem det er som utfører mishandlingene. Ifølge nærmere undersøkelse av kvinnegrupper er trakasseringen og mishandlingen organisert og gjennomføres for å skremme kvinner fra å demonstrere. Wahab og Amer er enige i at både egyptiske menn og kvinner har en mentalitet som sier at kvinner er svake og trenger en manns beskyttelse. Wahab gir også et eksempel på en tankegang mange menn har som hun anser som latterlig. «Kvinner er ansvarlige for mannens seksualitet. Kle deg i dette og dette, dette kan du si og dette kan du ikke si, for at mannen skal være i stand til å beskytte seg mot seg selv,» sier hun. Til tross for denne tankegangen mener Wahab at det fortsatt er mange kvinner som tør å stå opp. «Et eksempel er en kvinne i tyve-årene som ble seksuelt trakassert og voldtatt. Hun sprang etter ham, tok ham med til politistasjonen og til retten hvor han ble dømt til tre års fengsel for å ha tatt på kroppen hennes.»
Tin lander på at det er de militære, med stor politisk og økonomisk interesse som sitter med den relle makten i Egypt. «Jeg er ikke sikker på om det vil hjelpe å kun felle presidenten, de egyptiske samfunnsstrukturene og maktfordelingen må reformeres.» I følge de tre foredragsholderne ligger problemet med trakassering av kvinner i mentaliteten til folket generelt, og vil kreve en lang prosess å endre. Likevel har myndighetene et stort ansvar. «Myndighetene gjør ingenting for å stanse trakasseringen. Ingen har blitt stilt for retten. Ingen med politisk makt løfter en finger for å hjelpe kvinnene», sier Tin. Amer påpeker at religion ikke er direkte knyttet til oppførselen som blir utøvd mot kvinner, men at det kan ha en innflytelse. I mange religiøse læresetninger har kvinner lite verdi, så når de trakasserer kvinner har de en unnskyldning for hvorfor de gjør det. Han sier at det som skal til er å endre mentaliteten om kvinner hos begge kjønn.
«Martin Luther King sa: ‘’I have dream.’’ Jeg har også en drøm,» smiler Wahab. «Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe, men det er vanskelig å forestille seg at den vil være som før. Om grupperingen som er imot Brorskapet fortsetter å vokse, er det håp. Militæret har makt, men de frykter også flere tusen mennesker på gaten.»
«Jeg håper Amal har rett,» sier Tin og avslutter: «Signer Amnesty-aksjonen mot seksuell trakassering av kvinner i Egypt»
Egyptiske Kareem Amer, som har sittet fire år i fengsel for sine ytringer, tror ikke det finnes en eneste kvinne i Egypt som ikke har blitt utsatt for seksuell trakassering. Han mener kvinners vitnemål kun teller halvparten av en manns. En kvinne ble grovt trakassert, og kjæresten bestemte seg for å ringe en av menneskerettighetsorganisasjonene. Han fikk beskjed om at de ikke ønsket å involvere seg i saken, sier han.
Den norsk-egyptiske journalisten Amal Wahab sier seg enig med Amer i at en revolusjon mot kulturen er nødvendig for å oppnå menneskerettigheter. Hun mener det er på tide å spørre: «Hvordan er islam løsningen?» «Hvem skal sette reglene for demokrati om Det muslimske brorskapet sitter med makten?» Hun påpeker at det ikke er islam i seg selv som er problemet, men islam i kombinasjon med makt. Det muslimske brorskapet, med Mursi som presidentkandidat, sikret seg makten gjennom løfter som viste seg å aldri bli utført. De hadde også gode sosiale programmer som ga de fattigste mat og helsetjenester, som til gjengjeld ga Brorskapet stemmer. Wahab påpeker at et viktig vendepunkt var da Det muslimske brorskapet sammen med andre islamister arresterte og torturerte anti-Mursi- demonstranter, og da de på en konferanse angående Syria hadde kommet med flere hatefulle utsagt mot demonstrantene. «May God send his anger over the once who demonstrate,» er en av utsagnene Wahab nevner. Det egyptiske folket var sjokkerte.
»Hvike stemmer har vi hørt i Egypt de to siste årene,» spørr Tin. «Stemmene til folket på Tahrir-plassen?» Massedemonstrasjonen i januar 2011 var enorm da folket klarte å felle Mubarak-regimet etter tre uker, og enda større i sommer da Mursi satt med makten. Demonstrasjonene nytter og folket på Tahrir-plassen har makt, mener hun. «Men hva med kvinners stemme på Tahrir-plassen?» Kvinnene blir seksuelt trakassert og misbrukt av militæret, sier hun, uten å kunne svare helt sikkert på hvem det er som utfører mishandlingene. Ifølge nærmere undersøkelse av kvinnegrupper er trakasseringen og mishandlingen organisert og gjennomføres for å skremme kvinner fra å demonstrere. Wahab og Amer er enige i at både egyptiske menn og kvinner har en mentalitet som sier at kvinner er svake og trenger en manns beskyttelse. Wahab gir også et eksempel på en tankegang mange menn har som hun anser som latterlig. «Kvinner er ansvarlige for mannens seksualitet. Kle deg i dette og dette, dette kan du si og dette kan du ikke si, for at mannen skal være i stand til å beskytte seg mot seg selv,» sier hun. Til tross for denne tankegangen mener Wahab at det fortsatt er mange kvinner som tør å stå opp. «Et eksempel er en kvinne i tyve-årene som ble seksuelt trakassert og voldtatt. Hun sprang etter ham, tok ham med til politistasjonen og til retten hvor han ble dømt til tre års fengsel for å ha tatt på kroppen hennes.»
Tin lander på at det er de militære, med stor politisk og økonomisk interesse som sitter med den relle makten i Egypt. «Jeg er ikke sikker på om det vil hjelpe å kun felle presidenten, de egyptiske samfunnsstrukturene og maktfordelingen må reformeres.» I følge de tre foredragsholderne ligger problemet med trakassering av kvinner i mentaliteten til folket generelt, og vil kreve en lang prosess å endre. Likevel har myndighetene et stort ansvar. «Myndighetene gjør ingenting for å stanse trakasseringen. Ingen har blitt stilt for retten. Ingen med politisk makt løfter en finger for å hjelpe kvinnene», sier Tin. Amer påpeker at religion ikke er direkte knyttet til oppførselen som blir utøvd mot kvinner, men at det kan ha en innflytelse. I mange religiøse læresetninger har kvinner lite verdi, så når de trakasserer kvinner har de en unnskyldning for hvorfor de gjør det. Han sier at det som skal til er å endre mentaliteten om kvinner hos begge kjønn.
«Martin Luther King sa: ‘’I have dream.’’ Jeg har også en drøm,» smiler Wahab. «Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe, men det er vanskelig å forestille seg at den vil være som før. Om grupperingen som er imot Brorskapet fortsetter å vokse, er det håp. Militæret har makt, men de frykter også flere tusen mennesker på gaten.»
«Jeg håper Amal har rett,» sier Tin og avslutter: «Signer Amnesty-aksjonen mot seksuell trakassering av kvinner i Egypt»