Foto: H. Aschehoug & Co
- Når barnet ditt er to år skal du dø, var beskjeden Amina Lawal fikk av nigerianske myndigheter. Det ble utgangspunktet for novellen "Stemmen" av forfatter og mor Hilde Hagerup i Amnestys bok Akkurat nå.
Av hensyn til babyen ble det bestemt at Amina ikke skulle henrettes før datteren Wasila ble avvent amming rundt to års alder.
- Det groteske i at ”når hun er to år, skal du dø” fikk meg med en gang til å tenke på forholdet til mine egne barn. Båndet mellom mor og barn er sterkt uansett hvor i verden man kommer fra, og dette var en forbindelse mellom oss som jeg virkelig følte på, sier Hagerup.
Novellen "stemmen" er basert på
saken til nigerianske Amina Lawal som i 2002 ble dømt til døden ved steining, fordi hun hadde fått barn utenfor ekteskap.
Da Amnesty startet arbeidet med å kontakte forfattere til boken, var Hagerup rask til å takke ja til et samarbeid. - Jeg synes det var veldig fint å bli spurt av akkurat Amnesty om å bruke skrivingen til å skape politisk bevissthet. Amnesty er en organisasjon som jeg synes opprettholder anstendigheten til menneskene de hjelper, sier Fredrikstad-forfatteren som selv har vært medlem i Amnesty siden hun var 14 år.
Hagerup ble svært berørt av Aminas historie, men prøvde å glemme det større politiske budskapet under det litterære arbeidet med novellen og mer fokusere på enkeltskjebnen.
- Det er mange feller man kan havne i dersom man prøver å lage politisk litteratur. Jeg tok utgangspunkt i mine egne erfaringer da jeg skulle sette meg inn i Aminas situasjon. Hun er et levende menneske av kjøtt og blod, og ved å utforske et universelt følelsesspekter identifiserte jeg meg med kvinnen Amina, sier Hagerup.
Hun forteller videre at det var skummelt å skulle tilegne seg en annen persons følelser.
– Amina kommer mest sannsynlig aldri til å lese novellen, men jeg prøvde å være bevisst på å skissere en full, kompleks personlighet for å beholde den menneskelige respekten for henne, sier Hagerup.
Hilde Hagerup skriver hovedsakelig ungdomslitteratur, men håper også å nå ut til mer eldre lesere med novellen.
– Jeg vet alt om hvordan hverdagen har en tendens til å innhente oss, men det er likevel viktig noen ganger å løfte blikket, og se og ta innover seg andres skjebner. Voksne, som barn og ungdom, kan bruke litteratur for å åpne univers og bli engasjert. Forskjellen er bare at mens barn og unge oppdager historier og inntrykk for kanskje første gang, trenger de voksne en påminnelse om disse opplevelsene. Derfor er det fint å få muligheten til å bruke forfatterskapet til å videreføre mitt engasjement i en bok som absolutt alle kan og bør lese, avslutter Hagerup.