Her holder nemlig aktivistgruppe 83 til. Denne gruppen ble stiftet for nå over 30 år siden, og mange av aktivistene har vært med siden begynnelsen. Gruppa har vært sterkt engasjert i blant annet arbeidet mot vold i nære relasjoner i en årrekke. Da gruppens 30årsjubeleum kom seilende, fant gruppen, på nå etter hvert godt voksne medlemmer, ut at de ville gjøre noe ekstra ut av det hele. Slik gikk det til at gruppen la opp en firedagers turne til Strasbourg med et tettpakket program. Reisen mål var ikke tilfeldig, det hele handlet om menneskerettighetsspørsmål. Vi i Amnesty International Region Sør tar av oss hatten for pågangsmotet, stayerevnen og kunnskapstørsten til våre venner i Arendal. Her følger et reisebrev fra oppholdet, skrevet av Arne Sauer.

Etter 30 aktive år bestemte vi oss for å markere dette jubileet med å reise til Strasbourg for å bli bedre kjent med Europarådet, og kanskje særlig med Menneskerettighetsdomstolen.

Vi sendte en forespørsel til Norges faste delegasjon til Europarådet og ba om hjelp til et besøk i Europarådet, med omvisning og orientering om rådets arbeid. I tillegg ønsket vi oss en presentasjon av delegasjonens arbeid i Europarådet.

Vi fikk tilsendt et gjennomarbeidet og meget interessant program, og er imponert over den imøtekommenhet vi fant hos delegasjonen.
For å passe inn i rådets hardt pressede program (fastlagt flere måneder i forveien) ble besøket vårt lagt til 11. og 12. mai.

Tirsdag 11. mai ble vi mottatt av Isabelle Kusztyk, som viste oss rundt i Palais de l’ Europe. Hun var dyktig og strukturert, samtidig personlig og nærværende. Vi hadde mye å lære om Europarådet – om ideen bak denne organisasjonen, og om hvordan den fungerer.

Som en overraskelse, og fordi vår gruppe har vært sterkt engasjert i arbeidet mot vold i nære relasjoner, var det blitt arrangert enda et møte, et eksklusivt møte, i Palais de l’Europe. Sylvie Affholder, som arbeider i sekreteriatet for kommisjonen for likestilling mellom kvinner og menn, ga en glitrende og dypt engasjerende forelesning om kommisjonens arbeid.

Innledningsvis sa Sylvie Affholder at denne kommisjonen arbeider tett sammen med AI i mange saker. Inntil ganske nylig var vold mot kvinner et ikke prioritert tema i Europarådet. I mange medlemsland er det fortsatt vanskelig å ta dette opp. Tradisjoner og kultur tilsier at kvinner er mindreverdige og at ingen skal blande seg inni det som foregår i privatlivets sfære.

Hun fortalte om arbeidet med en konvensjon mot vold mot kvinner som er på beddingen. Denne konvensjonen er helt vesentlig og den må ratifiseres av medlemsstatene. For å få dette til på nasjonalt nivå må holdninger endres slik at konvensjonen blir en del av lovverket. Affholder presiserte at dette er langsiktig arbeid, men hun er optimist. Vi fikk eksempler på hvorledes selv konservative menn kan forandre innstilling gjennom virkelig å sette seg inn i hva vold mot kvinner fører med seg av lidelse og omkostninger for samfunnet.

Affholders sluttsats: ”We do not want protection, we want rights!”

Etter lunch ble vi mottatt av Preben Sørensen ved menneskerettighetsdomstolen, som fortalte om arbeidet ved domstolen. Det var et meget lærerikt møte. På forhånd visste vi at domstolen sliter med et etterslep på 120 000 ubehandlede saker, og det til tross for at 85 % av innkomne saker blir summarisk avvist. Sterkt tiltrengte reformer er på gang.

En av forutsetningene for å få en sak opp for domstolen, er at nasjonale domstoler fungerer. Saken må være ferdig behandlet i det nasjonale rettssystemet.

Man kan bare klage dersom man kan dokumentere at man er offer, og man må selv være berørt av rettsavgjørelsen som det klages over.
Man kan klage over prosessen, og over dommerens habilitet.

Om man får medhold i menneskerettighetsdomstolen, kan man kreve saken gjenopptatt i hjemlandets rettssystem.

Det var interessant å få vite at antall dommere fra hvert land står i forhold til antall klager som kommer fra dette landet. Norge har to dommere ved denne domstolen.

Fram til Berlinmurens fall var det den felles vesteuropeiske oppfatning av menneskerettigheter som gjaldt. Også på dette området representerer Berlinmurens fall et gjennombrudd. Man fikk en rettskrets som var mindre harmonisk både når det dreide seg om antall saker, og innholdet i sakene.

Onsdag 12. mai ble vi mottatt av ambassadør Petter F. Wille ved Norges faste delegasjon til Europarådet. I et interessant og velstrukturert foredrag informerte han om Europarådets historie og utvikling og om de forkjellige organene og om Norges rolle i Europarådet.

Han presiserte at Europarådet er et viktig normsettende organ for felleseuropeiske verdier.

Opprettelsen av Europarådets hadde som formål å sikre fred, demokrati og menneskerettigheter i Europa.

Etter Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen har Europarådet bidratt til demokratibygging i medlemslandene. I dag står Europarådet sammen med EU om denne oppgaven.

Under finanskrisen har mange europeiske land vært nødt til å gjennomføre økonomiske innstrammingstiltak. Derfor er EU og Europarådet blitt enige om at Europarådet skal konsentrere seg om det som organisasjonen kan best, nemlig å arbeide for demokrati og menneskerettigheter.

Siden 1949 har rådet vedtatt 200 konvensjoner på en lang rekke områder. Mest relevant for oss er den Europeiske menneskerettighetskonvenjonen som trådte i kraft 1953 og som han kalte ”juvelen i kronen”.

Som nødvendig følge av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ble menneskerettighetsdomstolen opprettet i 1959, og i 1999 ble det opprettet en stilling som menneskerettighetskommisær. Kommisæren overvåker den generelle menneskerettighetssituasjonen i medlemslandene.

Europarådet arbeider i tett og jevnlig kontakt med de forskjellige medlemslandenes folkevalgte. Det har en viktig rolle med hensyn til demokratiseringsprosessen i sentral- og øst Europa etter Sovjetunionens fall.

AI er en av de 400 NGO-ene (Non- Governmental Organisations) som fungerer som pressgruppe og vaktbikkje på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå.

Vi var svært glad for at ambassadøren tok seg tid til å treffe oss. Vi vil også gjerne takke Anne-Katrine Duvold Charpentier ved delegasjonen, som var vår kontakt person. Ikke bare hjalp hun oss med å få møte de folkene vi ønsket, hun la også alt til rette for at vi skulle ha et vellykket opphold i Strasbourg. Hun var en usedvanlig sjarmerende og hyggelig veiviser.

Amnesty-gruppe 83 - Arendal