Utfordring
En tvungen forsvinning skjer når sikkerhetsstyrker eller andre statlige aktører arresterer eller bortfører en person, men etterpå nekter at han eller hun er anholdt, eller ikke avslører hvor han eller hun befinner seg.

Mange personer som er ”forsvunnet” dukker aldri opp igjen, og deres familier får aldri vite hva som har skjedd.

 

Omfang
I slutten av 2009 satt FNs arbeidsgruppe mot tvungen forsvinning med 42600 uoppklarte saker av ”forsvunne” personer i 82 land. Men dette er nok bare tippen av isfjellet.

Verden rundt bortfører makthavere mennesker og gjemmer dem bort. Det kan være for å tvinge dem til taushet, for å anholde dem på ubegrenset tid uten å måtte gi dem noen rettslig beskyttelse, eller for å legge press på deres familier og lokalsamfunn.

 

Utvikling
Helt siden nasjonalsosialistene tok i bruk systematisk tvungen forsvinning for å spre frykt og fortvilelse blant familier og lokalsamfunn, har dette overgrepet vært i konstant bruk verden rundt.

I Sri Lanka, Marokko, Myanmar, Irak, det tidligere Jugoslavia og flere latinamerikanske land er skjebnen til mange tusen ”forsvunne” aldri blitt oppklart.

Siden angrepet på tvillingtårnene i 2001 har et økende antall personer blitt bortført og satt i hemmelige fengsler i sammenheng med anti-terrortiltak.

 

Amnestys posisjon
Tvungen forsvinning bryter en rekke menneskerettigheter, som retten til frihet og personlig sikkerhet, retten til rettferdig rettergang og forbudet mot grusom og umenneskelig behandling.

Den forårsaker stor lidelse både for den ”forsvunne” og hans eller hennes pårørende. "Forsvinninger" går ofte hånd i hånd med andre overgrep som tortur eller drap.

 

Handling
Hvorvidt de som er ”forsvunnet” overlever, er avhengig av at deres sak ikke blir glemt, og internasjonale appeller kan utgjøre en stor forskjell. I tillegg kan et slikt engasjement bety svært mye for familiene til de ”forsvunne”.

Amnesty aksjonerer mot alle former for ”forsvinning”, deriblant hemmelig fengsling i kampen mot terror.

Regjeringen kan også gjøre en viktig forskjell ved å støtte og styrke FNs arbeid mot dette menneskerettighetsbruddet. Amnesty oppfordrer derfor Norge om endelig å ratifisere FNs konvensjon mot tvungen forsvinning.