Q&A: Amnestys kampanje

I høst samarbeider Framtiden i våre hender og Amnesty om kampanjen ”Makt forplikter”. Vi krever at det innføres bindende retningslinjer for samfunnsansvar.
Publisert: 24. okt 2011, kl. 16:35 | Sist oppdatert: 26. okt 2011, kl. 13:25
Hva krever Amnesty?
Amnesty krever at
- Nærings- og handelsminister Trond Giske og Stortinget innfører bindende retningslinjer som blant annet pålegger bedrifter å gjøre risikovurdering og å monitorere sitt arbeid for å unngå å begå menneskerettighetsbrudd.
- Norske selskaper sørger for at de ikke direkte eller indirekte bryter menneskerettighetene.

Gjør ikke norske bedrifter en god nok jobb?
Amnesty har i høst lansert flere rapporter som viser at selskaper har overdreven tror på at skrivebordsarbeidet er tilstrekkelig. Mange norske selskaper har etablert en egen policy på menneskerettigheter, men de har i altfor liten grad sørget for å ha på plass de nødvendige tiltak som sikrer at denne policyen i praksis skal ha noen reell betydning. Altfor få norske selskaper, og ikke minst statseide selskap, gjennomfører opplæring av sine ansatte i selskapets egen policy, utfører risikoanalyser eller monitorerer sitt arbeid på menneskerettigheter. Samtidig er et stadig større antall norske selskaper tilstede i svært utfordrende land med omfattende menneskerettighetsbrudd, fattigdom, krig og konflikt. Det finnes dessverre flere eksempler på hvordan norske selskaper hjemme og i utlandet ikke tar menneskerettighetene alvorlig nok.

Dette viser at det ikke er tilstrekkelig at det skal være frivillig om et selskap skal ivareta sitt samfunnsansvar eller ei. Amnesty mener derfor at norske myndigheter må innføre bindende retningslinjer for å sikre at alle norske selskaper ivaretar sitt samfunnsansvar.

Mer om funnene i næringslivsundersøkelsen 2011 her.

Hva skal de bindende retningslinjer omfatte?
De bindende retningslinjene bør bygge på FNs Global Compacts ti prinsipper, og sikre at selskapene:
- Har en policy på menneskerettigheter
- Sørger for å ha en opplæring av sine ansatte i selskapets egen policy
- Foretar risikoanalyse m.h.t om og i hvilken grad egen virksomhet vil kunne bidra til brudd på menneskerettighetene, og iverksette de nødvendige tiltak for å sikre at menneskerettighetene respekteres (”due dillegence”)
- Har respekt for menneskerettigheter nedfelt i sine kontrakter med partnere og leverandører
- Foretar en screening av det sikkerhetspersonale selskapet vurderer å ansette, og har nedfelt i sine kontrakter med statlige og ikke-statlige aktører som skal ivareta selskapets sikkerhet (sikkerhetspersonale) at menneskerettighetene skal respekteres
- Monitorerer eget arbeid for å sikre at respekten for menneskerettighetene ivaretas
- Rapporterer på selskapets arbeid for å sikre respekt for menneskerettighetene

Mange av disse standardene har flere norske selskaper allerede tilsluttet seg på frivillig basis.

Hva er Global Compacts ti prinsipper?
Global Compact er ti prinsipper som deles opp i fire områder: menneskerettigheter, standarder for arbeidslivet, miljø og bekjempelse av korrupsjon:

Menneskerettigheter
1. Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og
2. Bedrifter skal påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene.

Standarder for arbeidslivet
3. Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis
4. Bedrifter skal sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes
5. Bedrifter skal sikre at barnearbeid reelt avskaffes
6. Bedrifter skal sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes

Miljø
7. Bedrifter skal støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer
8. Bedrifter skal ta initiativ til fremme av økt miljøansvar
9. Bedrifter skal oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi

Bekjempelse av korrupsjon
10. Bedrifter skal bekjempe enhver form for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser

Hvor og hvordan skal selskaper rapportere på retningslinjene?
Det er ikke Amnestys rolle å finne ut hvordan staten skal regulere dette eller hvor det skal plasseres i lovverket, men vi er gjerne medspiller i en prosess for å få dette på plass. En juridisk vurdering bør legges til grunn med hensyn til hvor og hvordan de bindende retningslinjene skal forankres i norsk lov; om de for eksempel skal forankres i den eksisterende foretaksloven i straffeloven eller i en egen lov, slik staten for eksempel har gjort det i forhold til miljøkriminalitet.

Amnesty mener det er behov for et eget ombud for bedriftenes samfunnsansvar som vil kunne være et ressursorgan for bedrifter som trenger råd og veiledning, men som også skal overvåke norske selskapers ivaretakelse av sitt samfunnsansvar og kunne motta klager på selskaper.

Hva oppfordrer Amnesty selskapene å gjøre?
Amnesty krever at selskaper ikke bryter menneskerettighetene, og at de fremmer menneskerettighetene i de landene de opererer.

Amnesty oppfordrer selskapene til å:
- utvikle en policy for samfunnsansvar og lære opp sine ansatte i denne
- definerer målbare mål for selskapets arbeid med menneskerettigheter
- foreta en analyse av selskapets virksomhet som kartlegger den faktiske risikoen for å bryte menneskerettighetene
- sørge for at respekt for menneskerettighetene er eksplisitt nedfelt i kontrakter med partnere, leverandører og underleverandører
- rapportere på samfunnsansvar og lar en uavhengig tredjepart vurdere selskapets rapportering på menneskerettigheter

Hva vil det si å fremme menneskerettigheter i de landene de opererer?
Med det mener vi at selskapene ikke skal være tause vitner, men aktive pådrivere for menneskerettighetene. Selskapene skal aktivt kreve respekt for menneskerettighetene i sine møter med myndigheter, i konferanser de deltar i osv. Amnesty mener de skal fremme menneskerettighetene, for eksempel ved å ta opp enkeltsaker og understreke viktigheten av respekt for ytrings- og forsamlingsfrihet.

Hvordan jobber Amnesty for å få til dette?
Amnesty har jobbet med næringslivets samfunnsansvar siden midten av nitti-tallet. Amnesty har hatt en aktiv rolle i forhold til opplæring av bedrifter, konfrontasjon av norske bedrifter som bryter menneskerettighetene og utvikling av retningslinjer på nasjonalt nivå.

Internasjonalt har Amnesty vært sterkt involvert i prosessen for å få styrket ordlyden i OECDs retningslinjer. Særlig styrking av de nasjonale kontaktpunktene for OECDs retningslinjer, d.v.s. de nasjonale klageorganene, har vært et viktig punkt for Amnesty.

I høst har vi en kampanje sammen med Framtiden i våre hender, der vi vil aksjonere over hele landet. Våre aktivister vil samle underskrifter og snakke med sine stortingsrepresentanter for å kreve bindende retningslinjer. Finn ut hva som skjer der du bor på www.amnesty.no/turne

Aksjonsveiledning for høstkampanjen 2011 finner du her.