Samfunnsansvar i Norge

Næringslivets samfunnsansvar har stått på dagsorden siden midten av nitti-tallet. Amnesty har tatt en aktiv rolle i forhold til opplæring av bedrifter, konfrontasjon av norske bedrifter som bryter menneskerettighetene og utvikling av retningslinjer på nasjonalt nivå.
Publisert: 29. sep 2011, kl. 15:12 | Sist oppdatert: 27. jun 2013, kl. 10:42


BEDRIFTSSAMARBEID OG OPPLÆRING

Statoil og Hydro-samarbeidet
Statoil var på midten av 90-tallet i en oppstartsfase i Nigeria og hadde begynt sin kartlegging av de feltene de hadde kjøpt opp til oljeutvinning off-shore. Da Ken Saro-Wiwa-saken ble kjent for det norske publikum startet Norsk Forum for ytringsfrihet, Bellona og Fellesrådet for Afrika en kampanje for å få stoppet henrettelsen av ham og hans åtte medtiltalte. Kampanjen oppfordret blant annet til boikott av Statoil-stasjoner rundt om i landet. Kampanjen brakte tematikken om bedriftenes samfunnsansvar hjem og inn i norske styrerom.

På slutten av 90-tallet hadde Amnesty dialog om næringslivets samfunnsansvar med Statoil og Hydro, og i henholdsvis 2000 og 2001 ble det underskrevet en avtale om menneskerettighetsundervisning med de to selskapene. Samarbeidet pågår ennå. Avtalenes overordnede mål var at Amnesty skulle bidra til å heve bevissthetsnivået innad i bedriftene med mål om å påvirke bedriftenes policy og praksis ute i felt. I tillegg til å være en kritisk vaktbikkje er Amnesty opptatt av å kunne bidra med sin fag- og landkunnskap overfor selskapene, og å kunne være i direkte dialog med de ansatte om utfordringer og forventninger.

Samarbeidet inkluderer:
1) Amnesty har laget en intern elektronisk opplæringspakke for de ansatte.
2) Amnesty har deltatt i en rekke interne møter både på leder-, mellomledernivå og overfor folk som jobber ute i felt. Fokus har vært på hvordan man best kan jobbe med, beskytte og promotere menneskerettighetene i de landene man opererer.
3) Amnesty stiller sin fag- og landekspertise til disposisjon.
4) Amnesty har kommet med innspill til bedriftenes menneskerettighetspolicy rapporteringssystemer og informasjonsbrosjyrer til leverandørkjeden.

Amnesty deltar på en rekke møter, seminarer og konferanser hos en rekke enkeltbedrifter eller hos næringslivssammenslutninger hvor vi presenterer våre synspunkter og arbeid på bedriftenes samfunnsansvar.

Kritikk
Det har vært noen kritiske røster i forhold til at en organisasjon som Amnesty også mottar pengestøtte fra Statoil og Hydro, og at man dermed står i fare for å ”bli betalt til taushet”. Amnesty har ved flere anledninger kritisert Statoil og Hydro offentlig for kritikkverdige forhold, men for at avhengighet ikke skal være en problemstilling har Amnesty satt noen betingelser for samarbeidet:
1) Midlene fra Statoil og Hydro er ikke øremerket noe spesielt prosjekt, og kan dermed brukes der Amnesty finner det best. Bruken av pengene ”dikteres” altså ikke fra bedriftene.
2) Midlene fra Statoil og Hydro skal aldri utgjøre mer enn maks fire prosent av Amnestys totale årsinntekt. I avtalene ligger det en klausul om at ved grunnleggende uenighet kan partene trekke seg fra avtalen innen syv virkedager. På grunn av størrelsesordenen på det økonomiske bidraget vil en slik tilbaketrekking av midler aldri utgjøre et stort tap for Amnesty.
3) Amnesty står fritt til å kritisere selskapene.


KONFRONTASJON
Amnesty mener det er viktig å bruke hele intervallet av virkemidler for å prøve å påvirke selskaper i riktig retning; fra samarbeid og dialog til kritikk og aksjon. Når dialog ikke vinner frem vil vi aksjonere. Ett eksempel på det sistnevnte er Amnestys aksjoner i perioden 2004-2007 overfor Aker Kværner i forbindelse med selskapets virksomhet på Guantánamo. Her var selskapet med på å bygge selve fangeleiren, de hadde ansvar for all strøm- og vanntilførsel og vedlikehold av fangeleiren, samt å sørge for brensel til flyene som fraktet de tilfangetagne personene til Guantánamo.


OLJEFONDET – ETISKE INVESTERINGER
Amnesty har, sammen med andre organisasjoner, vært instrumentelle i utviklingen av en rekke politiske mekanismer og systemer, blant annet i utviklingen av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland (oljefondet) og opprettelsen av Etikkrådet og den Aktive eierskapsgruppa i Norges Bank.


INNSPILL TIL STORTINGSMELDINGER
Amnesty har vært involvert i løpende politiske prosesser om norske reguleringer og praksis, som for eksempel Stortingsmelding 10 om bedriftenes samfunnsansvar i en global verden fra 2009 og eierskapsmeldingen fra april 2011 ”Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi”, om hvordan staten skal være en aktiv, langsiktig og profesjonell eier.




BEDRIFTSSAMARBEID
Intervju i AmnestyMagasinet med StatoilHydros direktør for integritet og samfunnsansvar Anders Kullerud

OLJEFONDET
Liste over ofte stilte spørsmål om Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland

STORTINGSMELDING
Stortingsmelding 10: Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi
Stortingsmelding 13: Aktivt eierskap - norsk statlig eierskap i en global økonomi