Spørsmål og svar om voldtekt

OM BEVIS

Hva menes med samtykke til seksuell omgang?
Et samtykke er en bekreftelse på at du har tatt et aktivt og frivillig valg om å ha sex. Samtykke kan komme til utrykk på mange ulike måter – gjennom ord, blikk eller berøring. Denne gjensidige bekreftelsen skal være på plass før den seksuelle omgangen finner sted. Har man sagt nei, eller på andre måter gitt uttrykk for at man ikke ønsker seksuell omgang, så har man ikke samtykket til handlingen. Samtykke må alltid ses i lys av de omkringliggende omstendigheter. En person kan ikke gi frivillig samtykke til seksuell omgang dersom vedkommende er under den seksuelle lavalderen, i en tvangssituasjon, bevisstløs på grunn av rus, skade eller søvn, eller utsettes for vold eller trusler.

Er ikke samtykke umulig å bevise?
I voldtektssaker er det allerede i dag slik at det i mange saker står ord mot ord. Truende adferd etterlater ingen merker på kroppen. Det gjør heller ikke alltid vold. Troverdighetsvurderingen spiller dermed en avgjørende rolle. Innføring av samtykkebestemmelsen i straffeloven vil ikke endre på dette. Innføring av samtykkebestemmelsen skal ikke føre til at en tiltalt blir dømt før retten har funnet både den objektive gjerningsbeskrivelsen og subjektiv straffeskyld bevist utover rimelig og fornuftig tvil.

Hva slags type bevis kan benyttes for å bevise manglende samtykke?
Det er i all hovedsak de samme typer bevis som i dag – vitneerklæringer, informasjon som fremkommer på mobiltelefon (som bilder og tekstmeldinger), rettsmedisinske funn, dokumentasjon fra åsted og annet som belyser hendelsesforløpet rundt en anmeldt voldtekt. I tillegg vil legeerklæringer, samt observasjoner fra helsepersonell og andre kunne dokumentere fysiske og psykiske etterreaksjoner som angst, søvnløshet, manglende konsentrasjonsevne, depresjon, isolasjon og annet som er forenlig med å ha vært utsatt for en voldtekt.

​Hva er forskjellen på truende adferd og manglende samtykke?
Truende adferd forutsetter at det gjennom ord eller handlinger er fremsatt trusler som har ført til at en av partene føler seg tvunget til seksuell omgang. Mangel på samtykke betyr at du verken med ord eller handling aktivt har bekreftet at du frivillig ønsker å ha sex.

Hva slags type beviser er det som kan benyttes i overfallsvoldtekter, som bortfaller ved andre voldtekter?
En overfallsvoldtekt foregår som oftest mellom to personer som ikke kjenner hverandre. Dermed stilles det gjerne mindre spørsmål til den voldtektsutsattes troverdighet og forklaring av hendelsesforløpet. Selv om det benyttes vold, vil volden likevel ikke alltid etterlate merker, og hendelsesforløpet må som regel også dokumenteres gjennom vitneerklæringer og andre bevis.


OM LOVTEKSTEN

Hvordan definerer straffeloven seksuell omgang?
I straffelovens forarbeider defineres seksuell omgang som oralt, analt og vaginalt samleie og samleielignende forhold. Straffekravet i straffelovens § 291 er per i dag å bevise at den seksuelle omgangen er skjedd gjennom bruk av vold og truende adferd, eller med en person som var bevistløs eller av andre årsaker ute av stand til å motsette seg handlingen. I dag er det bare disse fire samtykke-utelukkende omstendigheter som omfattes av voldtektsbestemmelsen i straffeloven.  Amnesty jobber for at manglende samtykke skal være det definerende elementet i straffelovens voldtektsbestemmelse, slik at alle former for seksuell omgang uten frivillig samtykke skal kunne straffeforfølges som voldtekt.

Hvordan defineres seksuell handling?
Seksuell handling defineres som mindre alvorlige seksuelle krenkelser, eksempelvis beføling av bryster og kjønnsorgan. Straffekravet i straffelovens § 297 er å bevise at den seksuelle handlingen skjedde uten samtykke, og har en strafferamme på ett år.

Finnes det saker hvor man trolig kunne endt opp med en annen dom hvis samtykke hadde vært det definerende element?
Den største silingen av voldtektssakene skjer før de kommer i retten - de mange sakene som aldri anmeldes, og sakene som henlegges fordi hendelsesforløpet faller utenom nåværende juridiske definisjon av voldtekt. Denne silingen gjør også at de sakene som kommer så langt som til domstolsbehandling i all hovedsak vil tilfredsstille lovens juridiske kriterier.

Et eksempel på en dom som kunne ha endt annerledes dersom mangel på samtykke hadde vært lovens definerende element er en dom etter tiltale for grov uaktsom voldtekt fra Gulating Lagmannsrett 2013 LG-2013-10516, der tiltalte ble frifunnet for grov uaktsom voldtekt. Her heter det i dommen: «Tiltalen gjelder imidlertid voldtekt til seksuell omgang ved grov uaktsomhet, ved at fornærmede sov eller var ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen, og at tiltalte måtte ha forstått dette. Det er ikke tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna, eller sa stopp.». Tiltalte i denne saken ble dømt til seks måneders fengsel for seksuell handling uten samtykke.

Har andre land, som det er naturlig at vi sammenligner oss med, samtykke som definerende element i sine lover?
Både England og Wales, Canada, Irland, Skottland, Tyskland og Belgia har samtykke som det definerende elementet i voldtektsbestemmelsen. Også Finland og Sverige vurderer nå å innføre en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.

Hvis andre land ikke har samtykke i lovverket, hvorfor trenger Norge det?
Norge tar mål av seg å være et foregangsland for likestilling og kvinners rettigheter. Da bør vi også ha en straffelov som gir en tydelig beskyttelse mot alle former for kjønnsbasert vold mot kvinner, og som gjør det mulig å etterforske og straffe seksuell omgang uten frivillig samtykke som voldtekt. I tillegg har straffeloven en viktig normativ kraft. Som ledd i det holdningsskapende og forebyggende arbeidet mot voldtekt er det nødvendig å tydeliggjøre retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet gjennom innføringen av en samtykkebestemmelse.

Norge har dessuten en klar forpliktelse til å sørge for at norsk rett er i overenstemmelse med våre menneskerettslige forpliktelser. Artikkel 36 i Europarådets Konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner (Istanbulkonvensjonen) fastslår at seksuell kontakt går fra å være en lovlig handling til å bli en forbrytelse når oppriktig samtykke til den seksuelle handlingen mangler. Norge ratifiserte Istanbulkonvensjonen i 2017, og Norge har dermed forpliktet seg til å følge konvensjonens bestemmelser.

​Hva sier andre organisasjoner til lovteksttematikken?
Senest høsten 2017 oppfordret FNs Kvinnekomité norske myndigheter om å vedta en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i straffeloven. I Norge har de fleste kvinneorganisasjoner, ulike politiske partier og ungdomsorganisasjoner støttet kravet.

Hva når en person ikke er i stand til å si nei fordi vedkommende er for full?
Seksuell omgang med en person som er såpass full at vedkommende sovner rammes i dag av voldtekstbestemmelsen i straffelovens § 291 b), som kriminaliserer seksuell omgang med en person som er en bevisstløs eller av andre årsaker ute av stand til å motsette seg handlingen. Dersom personen er såpass full at vedkommende har vanskelig for å sette grenser er ikke dette et forhold som uten videre rammes av voldtektbestemmelsen i dagens straffelov. Kripos sin rapport om voldtektssituasjonen i Norge i 2012 tegner i så måte et dystert bilde av virkeligheten. Antallet voldtektsanmeldelser er økende, og de festrelaterte voldtektene utgjør den desidert største andelen. Unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risiko for å bli utsatt for voldtekt. Kripos skriver: «Det blir gjerne ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand». (Kripos 2013).


ANNET

80 % av alle voldtektsanmeldelser henlegges, blant annet på grunn av bevisets stilling. Vil en lovendring som dere etterspør endre henleggelsesprosenten?
I følge Kripos ender mange anmeldelser i dag med henleggelse fordi overgrepet faller utenfor den eksisterende juridiske definisjonen av voldtekt som er begrenset til fire samtykke-utelukkende kriterier. En lovendring som har mangel på samtykke som sitt definerende element kan bidra til at flere voldtektsanmeldelser tilfredsstiller straffekravet, og kan etterforskes videre. Dersom bevisene holder vil sakene også kunne føres for retten.

Hvorfor er dere så opptatt av lovendring når det er så mange andre viktige tiltak for å bekjempe voldtekt?
Lovens normative kraft er viktig. Det er høyst påkrevd å få på plass en voldtektsbestemmelse i straffeloven som entydig slår fast at et nei er et nei, og at sex uten samtykke er voldtekt, slik at det er enkelt å skjønne hvor grensen går. Men Amnesty er også opptatt av andre viktige tiltak i kampen mot voldtekt, inkludert en mer offensiv satsing på det forebyggende og holdningsskapende arbeid, en mer prioritert politietterforskning, og opplæring og bevisstgjøring av politiet og påtalemyndighetene.

Skjer ikke alle voldtekter ved bruk av vold eller truende adferd? Er ikke voldtekt per definisjon vold?
Enhver har rett til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse, og til å bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er å frata et annet menneske denne retten. Det som skiller en voldtekt fra den gode og fine seksualiteten er ikke hvorvidt overgrepet skjer ved bruk av vold eller tvang, men hvorvidt den seksuelle omgangen bygger på frivillighet og samtykke eller ikke.

Hva trengs for at ungdom ikke skal komme opp i situasjoner som ender med voldtekt?
På bakgrunn av funnene i Amnestys holdningsundersøkelse fra 2012 mener vi at en viktig årsak til at såpass mange unge jenter utsettes for voldtekt er mangelen på forebyggende arbeid i skolen, og manglende kunnskap om hvor grensene går. Undersøkelsen viser at skolen i dag svikter når det kommer til informasjon om seksuelle overgrep og grensesetting. Kun 44 prosent av unge mellom 18 og 29 år sier de har fått opplæring eller informasjon om dette på skolen. Av disse er det bare 14 prosent som mener denne opplæringen var god nok. Amnesty mener derfor at det må satses på en helhetlig seksualitetsundervisning som bidrar til at elever på grunn- og videregående skole får nødvendig kunnskap om voldtekt og grensesetting.

Ved samtykke, kan det trolig bli lettere å juge om voldtekt. Hva med den mistenktes rettssikkerhet?
Innføring av samtykkebasert voldtektsbestemmelse skal ikke føre til at en tiltalt blir dømt før retten har funnet både den objektive gjerningsbeskrivelsen og subjektiv straffeskyld bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil. Innføring av samtykkebestemmelsen vil derimot føre til at det kan dømmes for voldtekt der retten finner det bevist at tiltalt forsto eller burde ha forstått at fornærmede i saken ikke har samtykket til den seksuelle omgangen, selv uten å bevise bruk av vold.

Når et nei er utydelig, hvordan skal man da forholde seg til det?
En tommelfingerregel bør være: Er du i tvil, så spør! Er du usikker på svaret, så vent til neste dag! Å bli mistenkt eller siktet for voldtekt er svært alvorlig. Det vil kunne ha omfattende konsekvenser for videre utdanning, arbeid og sosiale relasjoner. I tillegg vil det være vondt å vite at du har skadet et annet menneske.

Vil samtykkebasert voldtektslovgiving gjøre at man må skrive en slags sex-kontrakt?
Nei. Det eneste som kreves er at du forsikrer deg om at den du har sex med virkelig har lyst. Det kan gjøres med et blikk eller et smil, eller med et enkelt og utvetydig ja.

Vil ikke dette føre til døden for romantikk og spontanitet ved at man må diskutere seg igjennom akten?
Nei. Å være opptatt av frivillighet og deltagelse legger ingen demper på lek og lyst. Det som derimot legger en klam hånd over romantikken og spontaniteten er den frykten som mange jenter og kvinner har for å bli utsatt for seksuelle overgrep og voldtekt. Det å forsikre seg om at den andre parten også har lyst på sex sikrer en seksuell opplevelse som er berikende for begge.

Vil ikke samtykkebasert voldtektslovgiving føre til større fokus på offeret og offerets oppførsel?
Nei. Det er ingen forskningsbasert kunnskap eller erfaringer fra land som har en samtykkebasert voldtektsbestemmelse som tilsier at en samtykkebasert voldtektsbestemmelse medfører et større fokus på fornærmedes adferd eller bidrar til et svekket rettsvern for voldtektsutsatte.

Et av formålene med å innføre en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i Skottland i 2009 var derimot å sikre at det ble lagt mindre fokus på fornærmedes adferd, og et tilsvarende større fokus på tiltaltes handlinger. Oppmerksomheten skal rettes på hvordan samtykket er innhentet, og ikke hvordan fornærmet har kommunisert mangel på samtykke. Dette kan bidra til å styrke fornærmedes stilling, ikke svekke den.

Hva vil endre seg i praksis ved å innføre en samtykkebasert voldtektslovgiving?
Det vil gi voldtektsutsatte et bedre rettslig vern fordi det vil sikre at alle former for voldtekt kan strafferettslig forfølges uavhengig av hvordan mangel på samtykke kommer til uttrykk. Det vil bidra til bedre forebygging og holdningsskapende arbeid ved å sette en tydelig norm det som skiller den gode seksualiteten fra den kriminelle handlingen. Det vil sikre at Norge går foran som et godt og tydelig eksempel også internasjonalt ved å sørge for at Norges lov kommer i overenstemmelse med menneskerettighetene.

Finner du ikke det du lurer på kan du sende e-post til [email protected].