Avisartikkelen "De glemte fanger" i den britiske avisen The Observer ble lagt merke til i Norge. Johan Ludvig Mowinckel, journalist i den radikale avisen Orientering, tok sporenstreks kontakt med artikkelforfatteren Peter Benenson, en britisk advokat i London. Allerede i 1964 ble det opprettet en egen norsk avdeling basert i Oslo.

Norsk skepsis

Amnesty ble først møtt med en viss skepsis i Norge, men den norske avdelingen skulle vise seg å spille en viktig rolle i den internasjonale bevegelsen. Den norske avdelingen var blant annet representert i Det internasjonale styret fra 1966 til 1974 og kunne dermed være med å påvirke Amnestys utvikling og fokus i en tidlig fase.

På 70-tallet var det også en hel rekke nordmenn som ble sendt ut på oppdrag for Amnesty.

Internasjonal anerkjennelse

På 70-tallet fikk Amnesty en bredere anerkjennelse både i Norge og internasjonalt. Spesielt tildelingen av Nobels fredspris i 1977 var en bekreftelse på at Amnesty nå var anerkjent som verdens ledende menneskerettighetsorganisasjon.

I forbindelse med prisen ble det samlet inn og overlevert 1,1 millioner underskrifter til et opprop om å løslate alle samvittighetsfanger i verden.

Menneskerettigheter i fokus

I forbindelse med at den irske politikeren Sean McBride vant Nobels Fredspris i 1977 ble det holdt en TV-debatt med blant annet daværende utenriksminister Knut Frydenlund, som vektla brudd på menneskerettighetene i konflikten.

Med Frydenlund fikk norsk utenrikspolitikk en dreining mot større fokus på menneskerettighetene. Han var positivt innstilt til Amnesty International og utenriksdepartementet begynte å konsultere Amnesty International Norge i menneskerettighetsspørsmål.

Kuttet statsstøtten 

80-tallet ble det avgjørende tiåret i den norsk avdelingens historie. På årsmøtet i 1980 ble det vedtatt at man ikke lenger skulle motta statsstøtte, for å sikre uavhengighet. På det internasjonale rådsmøtet samme år ble dette også vedtatt til å gjelde for hele bevegelsen. 

På banen

1990-tallet var tiåret da Amnesty International for alvor etablerte seg som den organisasjonen det var naturlig å henvende seg til i spørsmål om menneskerettighetene, både for norske myndigheter, medier og næringsliv.

I 1984 ble Amnesty International Norge tildelt TV-aksjonen for første gang, neste gang i 1999. Amnesty ble også tildelt Operasjon Dagsverk i 1990.

Større arbeidsfelt

I 2005 vedtatt  Amnestys generalsforsamling at Amnesty International skulle utvide arbeidsfeltet sitt. Fra å arbeide kun med politiske og sivile rettigheter skal organisasjonen nå arbeide med alle rettighetene som er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Les mer om utvidelsen av arbeidsfeltet her.
 

Share