Asieh Amini - en stemme som nekter å tie

På Antikvariatet bokcafe sist uke fikk et tallrikt publikum en liten smak av hvordan dette arbeidet kan være. I samtale med Elisabeth Dyvik fra ICORN (International Cities of Refugee Network) ble vi tatt med i en verden som er svært fjernt fra virkeligheten i Norge. Her forsvinner ikke journalister eller aktivister. Ingen blir banket opp eller myrdet for slike aktiviteter. I Iran er dette hverdagen.

Iran er nesten hver dag i media hvor fokuset er på menneskerettighetene, protester og atomprogram.
Man forstår lite av hvordan det er å leve i Iran, men i møte med Asieh Amini blir det hele ubehagelig nært selv i trygge omgivelser i Trondheim hvor hun nå bor og er fribyforfatter. I sine 17 år som journalist har hun gravd frem den mørkeste siden av regimet. Den saken som forandret hele hennes liv var Atefeh Sahaale, en 16 år gammel jente. En augustdag i 2004 ble hun hengt oppe i en kran. Forbrytelsen hennes var umoral. Amini ville finne ut mer om saken og endte opp med flere artikler. Nå oppdaget hun at hverken sin egen avis eller andre ville trykke artiklene hennes. Hun tok saken i egne hender og skrev om Atefeh på blogger og nettsider. Det endte opp med at BBC fikk tak i saken og gjorde denne kjent for en hel verden. Amini sier at etter dette skjønte hun at hun i Iran var en journalist som ikke kunne snakke.

Saken førte til hennes engasjement for menneskerettighetene. Selv understreker hun at hun ikke så på seg selv som en aktivist, men utelukkende en journalist som skrev om menneskerettigheter. Dette var galt nok for regimet. Hun ble stadig fortalt av andre kolleger at dette måtte hun slutte med. Ikke innvolver deg var beskjeden. Hun innvolverte seg. Henrettelser av mindreårige og steining av kvinner ble hennes hovedfokus. Og her dukket det opp skremmende saker. Selv var hun lite klar over at steining som henrettelsesmetode ble praktisert. Da hun fikk flere saker som omhandlet steining kunne hun rett og slett ikke tro det. Iranere er da siviliserte og kunne da ikke holde på med dette? sier hun engasjert. Et godt eksempel på hvordan slike straffer sees på av regimet finner vi i en nyere sak hvor 2 ble steinet utenfor byen Mashhad. Da hun oppsøkte dommeren som avsa dødsdommen lurte han bare på hvorfor dette var noe å skrive om. Ingen medier i Iran skriver eller omtaler dødsdommer hvor man henrettes via steining. Asieh Amini startet da en kampanje mot steining: Stop Stoning Forever. Denne har nå spredt seg til andre land.

Henrettelser av mindreårige har hun også engasjert seg sterkt imot. Hun kan fortelle at mange mindreårige blir holdt i fengsel til de blir gammle nok for å bli henrettet. Et forslag om å forby henrettelser av mindreårige er til behandling i parlamentet, men hun tror ikke dette vil hjelpe nevneverdig. Loven er allerede slik at i saker som er juridisk uklar så står enhver dommer fritt til å utstede en fathwa, sier hun. - Du vet, fortsetter hun, jenter ned i 9 år og gutter ned til 15 års alderen kan dømmes i rettssystemet i Iran. For sitt arbeid har hun blitt trakkasert og forfulgt. Hun har også sittet i fengsel for sitt engasjement og i 2009 måtte hun se seg nødt til å flykte fra Iran.

Kamp for menneskerettighetene er altså vanskelig og direkte livsfarlig i Iran. Men det er ikke mange grupper som beskjeftiger seg aktivt med dette. Selv før, under og etter revolusjonen i 1979 var det nesten ingen grupper som kjempet for disse rettighetene. Men for henne er disse universel og angår alle uansett regime. Asieh Amini sier derfor at hun ikke er en politisk aktivist men er en menneskerettighetsaktivist.

Under samtalen så fremfører hun også flere av sine dikt fra samlingen « kom ikke til mine drømmer med gevær» og det gjør hun med innlevelse på persisk. Selv om diktene handler om alt det hun har opplevd i Iran så er det også plass til et dikt om det å bo i Trondheim. Amini forteller at det å komme til Trondheim var som å komme hjem. Den er så grønn slik som hjembyen min sier hun med et smil.

Menneskerettighetsadvokat og tobarnsmor Nasrin Sotoudeh er dømt til fengsel i seks år for sitt arbeid med å forsvare aktivister i retten. Hun har blant annet vært Asieh Amini, som i dag er fribyforfatter i Trondheim sin advoket, noe som ga en ekstra nærhet til saken hennes under bokarrangemenet på Antikvariatet.

Amnesty krevet at Nasrin Sotoudeg løslates omgående.

Du kan aksjoner på saken henne her