Utenomrettslige henrettelser i Israels regi

Israels angrep på en sivil bygning i Nablus den 31. juli i år for å komme potensielle terrorister i forkjøpet, avslører tydelig at israelske myndigheter ikke har til hensikt å følge internasjonale lover og konvensjoner. Likvideringspolitikken vil fortsette. Og i Palestina forverres menneskerettighetssituasjonen daglig.

Israel hever den moralske fanen og påstår at de benytter sin legitime rett - og plikt - til å forsvare seg og sine innbyggere. Det er bare så tragisk at dette går ut over uskyldige sivile - barn som voksne! Mye tyder på at israelske myndigheter fullstendig har mistet grepet de hadde på situasjonen - hvis de i det hele tatt har hatt kontroll siden intifadaen brøt ut sent i september i fjor. Igjen råder volden i Israel og de palestinske områdene.
Angrepet i Nablus var slett ikke tilfeldig, men et ledd i en strategi som går ut på å likvidere personer som kan ha deltatt i voldshandlinger mot Israel, eller som utgjør en potensiell trussel. I februar i år sa Amnesty International i rapporten -Israel and the Occupied Territories: State Assassinations and Other Unlawful Killings- at faren var meget stor for at hevnen og volden ville tilta i omfang som et resultat av Israels likvideringspolitikk. Det har den dessverre gjort.

Det er grunn til å stille seg følgende spørsmål: Hvis Israel er så sikker på at disse personene som likvideres åpenlyst er skyldige i kriminelle handlinger eller planlegger kriminelle slike handlinger, hvorfor benyttes ikke rettssystemet? Det er faktisk grunn til å påpeke dette overfor Israel. Vi godtar ikke folkemord, vi godtar ikke tortur, og vi kan ikke godta at en stat henretter folk etter eget forgodtbefinnende uten lov og dom. Det har verdenssamfunnet klart å enes om, og kritikken av Israels grove brudd på internasjonal rett samler et internasjonalt samfunn.
Samtidig fordømmer Amnesty Hamas’ selvmordsaksjoner rettet mot sivile israelere. Organisasjonens åndelige leder Sheikh Ahmed Yassin, uttalte etter angrepet på Nablus at det "israelske folk må betale prisen for slike handlinger". Kravet om hevn har god næring i desperate tider, men slike uttalelser viser ikke annet enn forakt for den mest grunnleggende av menneskets rettigheter - retten til liv!

Angiveri og radikalisering
Den israelske likvideringspolitikken rammer også palestinerne internt. Hver gang en palestinsk aktivist blir drept, øker mistenksomheten: Hvor får Israel sine nøyaktige informasjoner fra? Det er åpenbart at mye kommer fra egen etterretning, men mange palestinere mistenker sine egne for å lekke informasjon til israelerne.

Jakten på angivere har tiltatt i omfang, og dødsdommene fra palestinske rettsinstanser har blitt avsagt fortløpende. Dette er rettssaker som ikke kan kalles annet enn summariske fordi det svake palestinske rettsvesenet fullstendig har brutt sammen etter at intifadaen startet. Mange som ble mistenkt for å være overløpere nådde ikke engang til rettssalen. De ble henrettet av palestinske grupper som tok saken i egne hender. I uken som fulgte etter rakettangrepet i Nablus, ble tre mistenkte angivere funnet drept. Slik fortsetter volden å ødelegge det palestinske samfunnet innenfra.

Og mens volden fortsetter på begge sider med uforminsket styrke, får ekstremistiske grupper økt støtte i befolkningen. ”Oslo” er blitt et skjellsord. Radikale fraksjoner både innenfor og utenfor PLO ber om befrielse fra fredens grep. Selvmordsaksjoner blir en vei ut av elendigheten, fornedrelsen og den daglige ydmykelsen. Separasjonstanken får stadig flere tilhengere - både blant israelere og palestinere.

Amnesty krever observatører
Amnesty International kom allerede i november i fjor med en anbefaling om opprettelsen av en internasjonal observatørstyrke i Israel og de okkuperte områdene. Palestinerne støttet forslaget, mens Israel hele tiden har motsatt seg tanken. Den viktigste innvendingen mot et internasjonalt uavhengig observatørkorps var at den ikke ville kunne avdekke mer enn det den internasjonale pressen allerede gjør i dag. Dessuten er det lett å se hva Israel foretar seg, men ikke hva de palestinske grupperingene planlegger, hevdet israelerne.

Behovet for et uavhengig observatørkorps er påtrengende. Situasjonen det siste halve året har bare ytterligere forsterket dette behovet. Amnesty mener Norge og andre stater med innflytelse over partene må presse Israel til å akseptere dette kravet. Videre må Norge fordømme Israels likvidasjonspolitikk av påståtte aktivister. Det må også reises krav om at Israel etterforsker og eventuelt straffer personer som er skyldige i drap på sivile.

Amnesty protesterer også mot palestinernes dødsdommer og krever at president Arafat ikke godkjenner gjennomføringen av disse grovt urettferdige dommene.


Av Rolf A. Johansen Rolid

Forrige side   Neste side

Facebook  Nettby