24.02.2009
AmnestyMagasinet 1, 2009:Midtøsten: Krever gransking av krigsforbrytelser i Gaza
Tekst: Per Ivar Nikolaisen
Barn i Gaza ble ofre for våpen som rammet blindt. Amnesty krever internasjonal gransking av denne og andre påståtte krigsforbrytelser. Generalsekretær John Peder Egenæs tror det amerikanske presidentbyttet øker sjansene for en gransking.
I gater og smug i tett befolkede boligområder finner Amnestys etterforskningsteam i Gaza brennende rester av hvitt fosfor. Våpenet brukes egentlig til å skape et kamuflerende røykteppe når militære styrker rykker frem på slagmarken. Stoffet antenner i kontakt med luft, og spruter flammer på en måte som gjør at det aldri skal brukes i områder med sivile, i følge teamets våpenekspert, Christopher Cobb-Smith.
- Her i Gaza er det brukt i luftangrep. Små brennende biter med fosfor har falt ned i tett befolkede boligområder, sier han.
Donatella Rovera i etterforskningsteamet kaller slik bruk av hvitt fosfor en krigsforbrytelse. Forbrente barn kom til sykehusene, der legene aldri hadde sett slike skader. De behandlet brannskadene på vanlig vis, men da ble tilstanden forverret, og pasienter døde.
Israelerne har trolig også brukt andre våpen som kan gjøre stor skade i tett befolkede områder - blant annet såkalte flechetter, som spyr ut små metallpiler når de eksploderer. Dense Inert Metal Explosives (DIME) er et annet våpen som riktignok er svært målrettet, men foreløpige undersøkelser antyder at stoffet kan virke kreftfremkallende.
Store ødeleggelser med overlegg
Israel har forårsaket store ødeleggelser på sivile bygninger og hjem på Gaza-stripen - i noen tilfeller med overlegg, viser en gjennomgang Amnesty International har gjort av mulige brudd på internasjonale humanitære lover under kamphandlingene nylig.
- Katastrofen i Gaza er mye større enn ventet. Simpelthen fordi verken TV-bilder eller fotografier som kom ut under konflikten, klarte å fange rekkevidden av ødeleggelsene, sier Donatella Rovera.
Over 1300 mennesker er døde. Svært mange er sivile, av dem hundrevis av barn. Tusener har ikke lenger noe sted å bo.
- Selv om befolkningen i Gaza har opplevd mye ødeleggelse fra israelske styrker de siste åtte årene, kan det ikke sammenlignes med dette, fastslår Rovera.
Amnestys etterforsker Donatella Rovera intervjuer en mann som fikk huset knust og barna skutt og drept under et israelsk angrep på Gaza i januar i år.
©AI
Opptrappingen av volden skjedde mens sivilbefolkningen på grunn av Israels blokade av mat og medisiner inn i Gaza, allerede kjempet en daglig kamp for å overleve. En Amnesty-rapport fra mars 2008 fortalte at over 80 prosent av palestinerne i Gaza var avhengig av humanitær hjelp.
«Israel har ikke bare latt være å forsyne befolkningen i Gaza, men har med vilje blokkert og hindret nødhjelp. Israelske angrep har rammet nødhjelpssendinger og drept FN-personell. Styrkene har hindret medisinsk personell i å gjøre jobben sin,» skriver Amnesty i rapporten om mulige krigsforbrytelser.
Under kamphandlingene krevde Amnesty at det internasjonale samfunnet grep inn for å sikre beskyttelse av sivilbefolkningen og at internasjonale humanitære organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner fikk adgang til Gaza.
Angrep på gater fulle av folk
Israel valgte å gå til angrep på en tid hvor gatene i Gaza var svært travle. Mangel på nødvendige forholdsregler førte trolig til at flere sivile døde, i følge rapporten fra Amnesty. Angrepet kom akkurat da barn vanligvis avslutter skoledagen. De første minuttene etter bombeoffensiven ble syv studenter ved en FN-skole drept på vei hjem.
Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty i Norge understreker at også Hamas og andre palestinske grupper må stilles til ansvar når de har brutt internasjonale humanitære lover ved å skyte raketter blindt inn i Israel. Fra 27. desember til 19. januar døde tre personer i slike angrep. Egenæs påpeker imidlertid at det ikke har vært balanse mellom partene.
- Tenkingen bak angrepene er muligens den samme. Likevel har Israel et spesielt ansvar hvis man ser på tapstallene. Hovedargumentet er at Hamas skjuler seg blant sivile og skyter mot israelere. Selv om dette er riktig, får mottiltakene uforholdsmessige brutale følger - som 40 døde barn i et av angrepene.
Krever gransking
Amnesty krever en uavhengig internasjonal gransking og strafforfølging av antatte krigsforbrytelser på begge sider.
Internasjonal rett bygger på at det internasjonale samfunnet skal tre inn dersom de nasjonale myndighetene ikke er villig til å etterforske og straffe krigsforbrytere.
- Erfaringen viser at den nasjonale granskingen svikter når Israel går til krig, som i Libanon i 2006. Ved mistanke om feilbombing har landet etterforsket sakene selv. Det har endt med at noen lavt nede i systemet har fått milde straffer eller korrekser, sier Egenæs.
Amnestys etterforsker Donatella Rovera blir intervjuet i Gaza da Amnesty etterforsket angrep mot sivile i januar i år.
©AI
Spørsmålet er hvor realistisk det er å få til en internasjonal gransking. Tidligere har slike oppfordringer møtt veggen i FNs sikkerhetsråd, med USAs veto.
- Innsettelsen av Barack Obama gjør det litt mer realistisk. Vi vet ennå ikke hvor tett opp til forgjengerne han legger seg i Israel-politikken. Han kommer nok ikke til å snu helt rundt på politikken, men kanskje blir det nyanser. Kanskje vil vi derfor se en mer seriøs nasjonal gransking fra Israels side, tror Egenæs.
Etterforskerne i Amnesty jobber nå hardt for å samle dokumentasjon, for å presse frem en gransking. Gazastripen er et lite område, der det er relativt lett å finne tungt dokumenterte opplysninger som det er vanskelig å gjendrive.
-Uoppnåelige idealer
- Er konvensjonene om krigens folkerett uoppnåelige idealer som man uansett ikke overholder når det blir alvor?
- Det er voksende respekt for internasjonale lover. Sammenligner man USAs teppebombing i Kambodsja med landets krigføring i Irak og Afghanistan i dag, er det himmelvid forskjell, sier Egenæs.
Utviklingen av stadig mer nøyaktige våpen for ikke å ramme sivile, er et annet tegn på at disse tankene får gjennomslag, i følge Egenæs.
Den mektiges rett
Om man får se israelere eller palestinere i Den internasjonale straffedomstolen i Haag, er høyst usikkert. Verken USA eller Israel har sluttet seg til domstolen. Andre har tatt til orde for en spesialdomstol for Gaza-konflikten.
- Hvorfor er det viktig at vanlige nordmenn og Amnestys medlemmer engasjerer seg i dette spørsmålet?
- Slike store folkelige arrangementer som det store fakkeltoget Amnesty og andre arrangerte i januar, er et tydelig signal til norske politiske myndigheter. Jeg opplevde at nordmenn hadde et behov for å protestere mot det de så på som ren galskap.
- Tror du virkelig Israel bryr seg om slike markeringer?
- Israel vil alltid vurdere hvor lenge de kan holde på før det internasjonale presset blir for stort. De tar tempen på det folkelige engasjementet i land de oppfatter som støttende. Det handler selvfølgelig også om hvor mange politiske ledere som ringer. Samtidig får våre politikere større legitimitet til å presse Israel når 50.000 demonstranter har gått i gatene, sier John Peder Egenæs.
Artikkel 51. Vilkårlige angrep er forbudt. Vilkårlige angrep er [...]av den art at det rammer militære mål og sivilpersoner eller sivile gjenstander på tilfeldig måte.»
(Genevekonvensjonen, tilleggsprotokoll 1)
Artikkel 53. Det er forbudt for okkupasjonsmakten å ødelegge løsøre eller fast eiendom som individuelt eller kollektivt tilhører privatpersoner, staten eller offentlige institusjoner, sosiale organisasjoner eller samvirkelag, unntatt i de tilfelle hvor militære operasjoner gjør slik ødeleggelse absolutt nødvendig.
(Fjerde Genevekonvensjon)
Artikkel 55. Okkupasjonsmakten har plikt til med alle midler den rår over å sørge for befolkningens forsyninger av matvarer og legemidler, særlig skal den innføre matvarer, legemidler og alle andre ting som er nødvendig når det okkuperte områdets egne forsyninger ikke strekker til.
(Fjerde Genevekonvensjon)
Artikkel 57. [...]De som planlegger eller treffer beslutning om angrep skal ta alle praktisk mulige forholdsregler ved valg av angrepsmidler og -metoder med sikte på unngå eller i hvert fall å minske tilfeldig tap av sivilpersoners liv, skade på sivilperson og skade på sivile gjenstander.
(Genevekonvensjonen, tilleggsprotokoll 1)
Per Ivar Nikolaisen er frilansjournalist
|