Fra 11. september til Guantánamo

Den amerikanske fangeleiren i Guantánamo Bay på Cuba er et direkte resultat av USAs såkalte krig mot terror i etterkant av angrepene på World Trade Center i 2001.

Syv år med Guantánamo
• Søndag 11. januar var det syv år siden den første fangen ble overført til den amerikanske fangeleiren Guantánamo. Dette ble markert av Amnesty-­seksjoner over hele verden.
• Amnesty International ber Barack Obama snarest legge ned leiren.
• Amnesty mener dessuten at andre land burde bidra til å hjelpe Obama med å stenge Guantánamo, ved å tilby humanitær beskyttelse til fanger som er klare til å slippes fri, men som ikke kan returnere til sine egne land i frykt for tortur og forfølgelse der. Amnesty i Norge mener at også vi må ta i mot eks-fanger fra den beryktede leiren.


Aktivister i oransje fangedrakter utenfor det amerikanske konsulatet i Sydney, Australia, i januar 2008.
(c) AI

Tidslinje:

Slik ble Guantánamo både et symbol og en realitet:

2001
11. september: Nesten 3.000 mennesker blir drept da fire kaprede fly styrter inn i World Trade Center i New York, Pentagon i Washington DC og i en åker i Pennsylvania.
17. september: President George W. Bush undertegner et memorandum som gir CIA ­myndighet til å opprette fangeleire utenfor USA. Memoran­dumet er ­hemmelig­stemplet.
7. oktober: Det USA-ledete militære angrepet mot Taliban-regjeringen og medlemmer av Al-Qaida i Afghanistan starter.
13. november: President Bush kunngjør en militær ordre som gir Pentagon myndighet til å holde personer som ikke er amerikanere fengslet på ubestemt tid uten tiltale.

2002

11. januar: De første fangene blir overført til Guantánamo fra Afghanistan og blir satt i ståltrådbur i Camp X-Ray. 7. februar: President Bush undertegner et memorandum som slår fast at ingen fanger som tilhører Taliban eller Al-Qaida vil kunne få status som krigsfanger, og at felles artikkel 3 i Genèvekonvensjonene av 1949 ikke gjelder disse fangene. Artikkel 3 forbyr blant annet urettferdig rettssak og tortur. August: I et memorandum fra justisdepartementet til den daværende rådgiver i Det hvite hus, Alberto Gonzales, slås det fast at presidenten kan godkjenne bruk av tortur, og at det er lov å påføre

Mer enn 300 protesterer mot Guantánamo utenfor den amerikanske ambassaden i London. (c) AI

sterke smerter under avhør uten at dette skal kunne kalles tortur.

2003 April: Forsvarsminister Rumsfeld autoriserer avhørsmetoder som blant annet innebærer isolasjon og søvnforstyrrelser. 2004 30. januar: Røde Kors melder at den mentale helsen til mange av fangene er «bekymringsfullt forverret.» 28. juni: USAs høyesterett avgir kjennelse i saken Rasul mot Bush, og fastslår at domstolene i USA har anledning til å overprøve lovligheten av fengslingen av Guantánamo-fanger. 7. juli: Pentagon opplyser at det skal etableres tribunaler som skal vurdere hvorvidt personer som er anholdt på Guantánamo er «fiendtlige stridende». Tribunalene, som består av tre

Murat Kurnaz omringet av journalister i 2008. Kurnaz, en tyrkisk borger født i Tyskland i 1982, satt fem år på Guantánamo uten tiltale eller dom. 24.august 2006 ble han satt fri. Kurnaz hevder at tyske soldater mishandlet ham i et militærfengsel i Kandahar, Afghanistan, i januar 2002. (c) AI

militære offiserer, har adgang til hemmeligstemplet materiale og til å bruke opplysninger som er fremtvunget under press som bevismateriale mot fangene. Fangene får ingen forsvarer og antas å være «fiendtlig stridende» til det motsatte er bevist.

2005
25. mai: Amnesty Interna­tional krever at Guantánamo stenges. Kort tid etter blir dette kravet gjentatt av FN-eksperter, de tidligere presidentene Carter og Clinton, statsledere i Europa og andre steder, humanitære og juridiske organisasjoner.

2006

27. februar: Fem FN-eksperter kommer med en rapport om Guantánamo-fangene. Rapporten fastslår blant annet at fangene er beskyttet av internasjonal menneskerettighetslov og at den amerikanske regjeringens forsøk på å omdefinere «tortur» er «ytterst bekymringsfull». 10. juni: Tre fanger dør på Guantánamo, sannsynligvis etter selvmord. 29. juni: Høyesterett i USA trosser president Bush, og erklærer at de anholdte på Guantánamo er beskyttet av Genèvekonvensjonenes felles artikkel 3. 17. oktober: Bare noen uker før kongressvalget undertegner President Bush loven om militærkommisjoner. Loven fratar amerikanske domstoler retten til å behandle klager fra utlendinger som holdes som «fiendtlig stridende» i amerikansk varetekt hvor som helst i verden.

Fatimat Tekaeva, moren til den tidligere Guantánamo-fangen Rasul Kudaev, med kort og brev fra Amnesty-medlemmer verden over. Kudaev hevder han ble torturert da han ble arrestert i 2005 i Nalchik i Kabardino-Balkaria i Russland. (c) AI

2007
30. mars: Australieren David Hicks blir den første Guantánamo-fangen som dømmes av en militærkommisjon. Han dømmes til ni måneders fengsel som han skal sone i Australia.
30. mai: Myndighetene på Guantánamo opplyser at en saudiarabisk fange er blitt funnet død i cellen sin som resultat av selvmord.
20. juli: President Bush kunngjør en ordre som ­til­later hemmelige fengslinger.

2008

Sami al-Hajj var kameramann for TV-kanalen al-Jazeera da han ble arrestert og sendt til Guantánamo. Etter seks års fangenskap ble han sendt hjem til Khartoum i Sudan 5. mai i fjor. Han er tilbake i jobb for al-Jazeera. (c) AP/PA Photo Abd Raouf

5. februar: CIA-direktøren bekrefter at CIA brukte «waterboarding» under avhør av tre hemmelige fanger i 2002 og 2003. 13. mai: Det blir reist påstand om dødsstraff i sakene mot fem Guantánamo-fanger som skal behandles samlet i en militærkommisjon. Juni: FNs komité for barns rettigheter får vite av USAs regjering at rundt 2.500 barn er blitt anholdt av USA i Irak, Afghanistan og Guantá­namo. Det ble opplyst at det satt åtte barn på Guantánamo; antallet ble senere rettet til 12. 7. oktober: En føderal dommer beordrer USAs regjering til å løslate 17 uigurer som holdes fanget på Guantánamo og overføre dem til USA. Regjeringen anker avgjørelsen, og uigurenes løslatelse er utsatt på ubestemt tid. 11. november: Amnesty International og fem andre menneskerettighetsorganisasjoner oppfordrer europeiske regjeringer om å gi opphold til Guantánamo-fanger.

2009
President Barack Obama legger ned Guantánamo?


En amerikansk Amnesty-aktivist i Washington, utenfor en modell av en celle på Guantánamo i samme størrelse som originalen. Dette var en del av en Amnesty-turné over hele USA.
(c) Jason Colston

Tall og fakta om Guantánamo
• Nesten 800 fanger har blitt holdt i leiren siden 2002
• Rundt 250 personer ble fremdeles holdt fanget i desember 2008.
• Nesten 100 av dem er fra Jemen.
• 26 Guantánamofanger har måttet møte i militære rettssaker. Tre av dem har blitt erklært skyldige og dømt.
• Fra 2002 til desember 2008, ble rundt 520 fanger løslatt fra Guantánamo og sendt til andre land.
• Camp 6 ble bygget for å huse 178 fanger. Fangene sitter innesperret i minimum 22 timer i døgnet i eneceller av stål uten noe vindu ut.
• Minst 12 av dem som sitter på Guantánamo var under 18 år da de ble tatt til fange. Minst tre av dem satt der ­frem­deles i desember 2008.
• Minst 4 menn har blitt rapportert å ha tatt livet av seg. Flere titalls andre selvmordsforsøk har blitt rapportert.
• Fanger har blitt holdt i varetekt i mer enn ti land før de ble overført til Guantánamo uten noen juridisk prosess.
• En analyse av rundt 500 av fangene konkluderte med at bare 5% hadde blitt tatt til fange av amerikanske styrker, 86% hadde blitt arrestert av Pakistanske styrker eller Afghanistan-baserte styrker fra Nord-Alliansen og overgitt til ­amerikansk varetekt, ofte for en belønning på tusenvis av dollar.

Facebook  Nettby