Her finner du startsiden

Her finner du aksjoner. Send et brev nå! Se at det nytter!

Her finner du informasjon, nyheter og arkiv over pressemeldinger

Her finner du informasjon om organisasjonen lokalt, nasjonalt og internasjonalt

Her finner du alle Amnestys dokumenter sortert etter land og tema (norsk og engelsk)

Her finner du materiell for kursledere og lærere

Her finner du informasjon for ungdom

21.09.2006
Kina:

Olympisk nedtelling – svikter løfter om menneskerettigheter

Det er bare to år igjen til OL skal gå av stabelen i Beijing, og kinesiske myndigheter svikter de løftene de ga om menneskerettighetene da de fikk tildelt lekene i april 2001. Fra hele landet fortsetter det å komme rapporter om alvorlige menneskerettighetsbrudd, og dette nører opp under ustabilitet og misnøye.

Menneskerettighetsaktivister på grasrotplan blir fortsatt internert og fengslet, og den statlige kontrollen over media og internett skjerpes.
Noen positive reformer har imidlertid funnet sted, spesielt anvendelsen av dødsstraffen, men for andre straffer synes fremskrittet å ha stoppet opp; det gjelder for eksempel "omskolering gjennom arbeid" og andre krenkende former for administrativ forvaring.

Denne rapporten gir en oversikt over de områdene innen menneskerettighetene som Amnesty International er mest bekymret for og som organisasjonen vil overvåke og følge opp frem til OL. Disse områdene er:
· fortsatt bruk av dødsstraff,
· krenkende former for administrativ forvaring, tilfeldig arrestasjon, fengsling, tortur og trakassering av menneskerettighetsforkjempere, journalister og advokater,
· sensur av internett.

Amnesty International forventer en forbedring på alle disse områdene dersom Kina skal kunne si at de lever opp til sine løfter om å forbedre menneskerettighetene i landet.

Etter hvert kapitel i rapporten følger de anbefalingene som Amnesty mener må til for å kunne oppnå konkrete forbedringer frem til OL. Disse utgjør kjernen i organisasjonens overordnede agenda for en menneskerettighetsreform i Kina.

"Vern om menneskeverdet" og dødsstraffen

Formålet med OL er å la idretten være et instrument for harmonisk utvikling av menneskeheten, til fremme for et fredelig samfunn som verner om menneskeverdet"
Grunnleggende prinsipper i de olympiske leder, Det olympiske charter

Dødsstraffen blir fortsatt anvendt for rundt 68 forseelser i den kinesiske straffeloven, bl.a. for en rekke voldelige forbrytelser som ran, voldtekt og mord. Dødsstraff kan også idømmes for ikke-voldelige forbrytelser som økonomisk kriminalitet (skatteunndragelse og underslag) og narkotikaforbrytelser under "skjerpende forhold". Dødsstraffen utgjør både en krenkelse av retten til liv og av forbudet mot tortur og grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, og den undergraver selve kjernen i det olympiske charterets målsetting om "vernet om menneskeverdet". Dette gjelder dødsstraffsystemet som sådan og de forholdene som råder for dødsstraffanger i Kina.

I alle fengsler i Kina, også i Beijing, blir dødsstraffanger fortsatt iført håndjern og fotlenker. Da FNs spesialrapportør på tortur besøkte Kina i november 2005, traff han dødsstraffanger i Beijing kommunale fengsel der de avventet ankesakene sine. Han bemerket at alle måtte bære håndjern, fotlenker og leggjern som veide ca. 3 kg. Disse måtte de ha på 24 timer i døgnet, både under måltider og toalettbesøk. Fengselsbetjentene forsvarte bruken av dem både på grunn av egen og andres sikkerhet og for å forhindre flukt og selvmord. Spesialrapportøren på tortur bemerket at den "kontinuerlige bruken av håndjern og fotlenker for dødsstraffanger utgjør en tilleggsstraff som ikke kan forsvares og at praksisen medfører alvorlige lidelser som grenser mot tortur". Han anbefalte avskaffelse av denne praksisen.

Henrettelse skjer ved skyting, vanligvis i bakhodet, men giftinjeksjoner blir stadig vanligere. Siden giftinjeksjoner ble innført som en del av straffelovsreformene i 1996, er det blitt opprettet flere titalls mobile henrettelsesbiler til dette bruk. Hvor mange som blir henrettet ved gift eller skyting er ikke helt klart, men mange kinesiske akademikere anslår at ca. 40 % av alle henrettelser skjer ved gift. De giftstoffene som brukes for henrettelser (sodium thiopental for å gjøre folk bevisstløse, pancuronium bromid for å stoppe åndedrettet og potassium klorid for å stoppe hjerteslagene) blir i følge rapporter bare produsert i Beijing, og tjenestemenn ute i provinsene må reise til hovedstaden og kjøpe disse kjemiske stoffene for egen regning.

Bruken av giftinjeksjoner formilder ikke straffens grusomhet, og medvirkningen av medisinsk personale i forbindelse med henrettelser strir mot internasjonal legeetikk. Amnesty International frykter at bruken av giftinjeksjoner skal bidra til å lette fjerningen av organer fra henrettede personer. På den internasjonale konferansen for levertransplantasjoner i juli 2005 vedgikk den kinesiske visehelseministeren, Huang Jiefu at de fleste transplantasjonsorganer i Kina kommer fra henrettede fanger. I mars 2006 anslo kinesiske transplantasjonsspesialister at andelen utgjorde 99 % av antallet transplantasjoner. Den informasjonen som ligger på kinesiske nettsider beregnet for utenlandske kunder på jakt etter organer, bekrefter at dette tallet stemmer. Den Beijingbaserte nettsiden Bek-Transplan.com opplyser åpent at de organene de bruker kommer fra "folk som er henrettet i Kina".

Noen kinesiske transplantasjonskirurger synes ikke å være helt bekvemme med sin egen rolle i fjerningen av organer fra dødsstraffanger. I en presserapport fra april 2006 uttaler en ikke navngitt kinesisk kirurg at:

Så fort domstolen har gitt tillatelse, kan legene dra ut til henrettelsesstedet. Der venter de i en steril varebil og henter organet rett etter henrettelsen. Mange kirurger opplever dette som en tung moralsk og mental belastning fordi mange av fangene ikke dør med en gang etter at de er skutt. På grunn av kvalitetskravene til ferske organer, må legene imidlertid handle raskt

Til en viss grad kan man si at legene tar del i henrettelsen. Mange unge leger har tungt for å akseptere dette, men hvis man vil arbeide med transplantasjoner, er man nødt til å forholde seg til virkeligheten.

Organtransplantasjoner er blitt en svært lønnsom geskjeft, spesielt etter privatiseringen av helsevesenet i Kina. Man frykter at det store fortjenestepotensialet, sammen med den tilsynelatende utbredte korrupsjon innen politi, domstoler og sykehus, vil føre til en økning i denne krenkende praksisen. Den lønnsomme organhandelen kan også bidra til å opprettholde dødsstraffen.

I juli trådte nye lovreguleringer i kraft som skal regulere organtransplantasjoner. De forbyr kjøp og salg av organer som er fjernet uten skriftlig tillatelse av giver. Medisinske eksperter har imidlertid kritisert reformene for ikke å berøre sakens kjerne. Professor Chen Zhonguhua som er spesialist på transplantasjoner og som skal ha bistått i utarbeidelsen av lovreguleringene, har uttalt at de kun gir veiledning om transplantasjoner fra levende givere og unnlater å ta opp hovedsaken, nemlig hvor organet stammer fra. Det gjenstår å se hvordan de nye reguleringene vil bli gjennomført. Internasjonal medisinsk standard slår fast at organtransplantasjoner bare skal finne sted "frivillig " og etter "giverens frie vilje og samtykke". Amnesty International anser det som lite sannsynlig at personer som står foran den traumatiske opplevelsen det er å bli henrettet er i stand til å gi slikt samtykke. I tillegg kommer alt hemmelighetskremmeriet rundt dødsstraffen i Kina; noe som gjør at det er umulig å få en uavhengig bekreftelse på om slikt samtykke er gitt.

Mangelen på åpenhet om henrettelsesprosesser gjenspeiles i det offentlige hemmelighetskremmeriet om antall dødsdømte og henrettede i Kina. Den kinesiske regjeringen nekter å offentligfjøre fullstendige nasjonale statistikker om dødsstraffer og henrettelser. Basert på tilgjengelige statistikker anslår Amnesty International at minst 1770 personer ble henrettet og 3900 personer dømt til døden i 2005. Det virkelige antallet antas å være mye høyere. Chen Zhonglin, et medlem av den lovgivende forsamling i Kina, uttalte i mars 2004 at 10.000 personer blir henrettet i Kina hvert år. Tidligere år sa en ledende kinesisk juridisk professor som gjerne vil avskaffe dødsstraffen, at han anslo antallet henrettede til å være ca. 8.000 pr. år. Dette anslaget var basert på informasjon fra lokale tjenestemenn og dommere.

Ingen dødsdømte i Kina får en rettssak som holder internasjonal standard for rettferdig rettergang i tråd med menneskerettighetene. De får bl.a. ikke rask adgang til advokat og antas ikke uskyldige til det motsatte er bevist. Politisk innblanding i dømmende myndighet og bevismateriale i form av tilståelser under tortur benyttes i rettssaken. I en rekke saker som er omtalt i kinesisk presse i det siste er det kommet frem at mange uskyldige mennesker er dømt til døden fordi politiet svært ofte bruker tortur for å få frem tilståelser:

Nie Shubin, en ung bonde fra Nord-Kina, ble henrettet i 1995 for voldtekt og drap av en kvinne. Han skal ha blitt torturert mens han satt i politiets varetekt. I begynnelsen av 2005 skal en annen ha tilstått denne forbrytelsen mens han satt i varetekt mistenkt for en annen sak. Han skal ha beskrevet den gamle saken i detalj. Dommerne innrømte senere at de hadde begått en feil og ba Nie Shubins familie om å søke kompensasjon fra staten.

She Xianglin og Teng Xingshan ble i to separate saker i 1987 og 1994 begge dømt for å ha myrdet sine koner. Trass i inntrengende appeller om at de var uskyldige og at de hadde tilstått fordi de var blitt utsatt for vold under forhørene, ble de dømt til døden. I begge sakene dukket de påståtte mordofrene opp igjen, i april og juni 2005. She Xianglins dom var i mellomtiden blitt omgjort til 15 års fengsel. Han ble løslatt 1. april 2005 etter å ha sonet 11 år, og ble offisielt frikjent for alle anklager senere samme måned. Hans familie ble tilkjent en kompensasjon på 450.000 yuan (ca. 55.500 US dollar) i oktober 2005. Teng Xianshan, derimot, ble henrettet i 1989.

Offentlig oppmerksomhet om slike saker har satt fart i arbeidet med dødsstraffreformer, spesielt tiltak for å forbedre kvaliteten på rettssaker der de tiltalte risikerer dødsstraff. I oktober 2005 erklærte Folkets Høyesterett (SPC) at de aktet å gjeninnføre ordningen med fornyet høring i Høyesterett av alle dødsdommer som ble felt i Kina. Denne praksisen var på et tidligere tidspunkt blitt overført til lavere domstoler for de fleste saker. Kinesiske juridiske eksperter tror at dette vil føre til en reduksjon i antall henrettelser på 20-30%. Amnesty International håper at reformen vil forbedre rettssakene og føre til en betydelig nedgang i dødsdommer og henrettelser.

Hemmeligholdelsen av statistikker vil imidlertid fortsatt gjøre det vanskelig å overvåke og analysere omfanget. Amnesty International vil også bemerke at selv om Folkets Høyesterett overtar fornyet høring, betyr ikke dette nødvendigvis at rettssakene vil tilfredsstille internasjonale menneskerettighetsstandarder. Reformen kan også få den motsatte virking; at dødsstraffsystemet blir ytterligere befestet i Kina.

I en rapport fra det kinesiske nyhetsbyrået Zinhua i april 2006, opplyste Chen Guangzhong som er rådgiver for SPC, at tre nye tribunaler var blitt etablert under SPC for å gjennomgå visse dødsstraffer fra provinsdomstolene. Han la imidlertid til at dommerne enda ikke formelt hadde fått rett til å gjennomgå sakene på nytt eller fatte endelige kjennelser i sakene, og han nektet å si når tribunalene formelt ville få tilbake sin makt. Professor Liu Renwen, spesialist på straffelovgivning i det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap i Beijing, har tidligere advart om at avdelingene ikke har kapasitet til å behandle alle dødsstraffsaker, og at det virker som de lavere domstolene motarbeider reformen av frykt for å miste den makten de mener de har over kriminalitetskontrollen.

I juni 2006 opplyste visepresident Xiong Xuanguo at tretti dommere fra lavere domstoler nå var valgt ut til å lede SPC-sakene. Han sa at de hadde fått tre måneders opplæring, men at de i tillegg ville trenge et prøveår før de offisielt kunne tiltre embetene. Han la til at domstolene nå var i ferd med å ansette advokater og jus-akademikere med "solide politiske kvalifikasjoner og ansvarsfølelse" til stillingene som seniordommere i dødsstraffsaker. Et internt notat som samme måned ble sendt til advokatforeningen bekrefter at SPC søker tjue "fremstående advokater i strafferett" til stillingene som sjefsdommere. Andre meldinger tyder på at SPC også har rekruttert nitten nylig uteksaminerte master-studenter som skal skoleres i behandlingen av dødsstraffsaker. De får for tiden opplæring i lavere domstoler Sichuan, Guangdong, Jiangsu og Shandong og vil ifølge meldinger være klare for stillingene i SPC ved slutten av året.

En annen reform som også relaterer seg til dødsstraffen er blitt mye omtalt i kinesiske media de siste måneder. I mars 2006 opplyste presidenten i SPC, Xiao Yang, at fra 1. juli 2006 ville alle ankesaker i dødsstraffsaker gå for åpen rettssal. Ifølge en ikke navngitt tjenestemann i SPC vil dette bidra til å "forbedre vernet av menneskerettighetene" og vil tjene som en "prosessuell garanti mot justismord i dødsstraffsaker". Tidligere har ankebehandlingen av dødsdommer kun bestått i ny gjennomgåelse av dokumentene i saken uten mulighet for tilstedeværelse av de tiltalte eller deres forsvarere.

Praksisen med åpen rettssal har allerede vært standard i noen deler av Kina, bl.a. i Beijing, Shanghai, Tianjin, Hainan og Quinghai. Målet med den nye reformen synes derfor å være å gjøre dette til en standard over hele landet. Meldinger fra kinesisk media tyder på at flere provinser og regioner, bl.a Zhejiang, indre Mongolia og Heilongjiang, nå praktiserer åpne ankehøringer i dødsstraffsaker.

Amnesty International er glad for denne reformen og andre forslag som kan forbedre kvaliteten på rettssaker der folk risikerer dødsstraff i Kina. Vårt håp er at de vil føre til færre henrettelser og færre justismord. Organisasjonen oppfordrer myndighetene til å gjeninnføre SPCs rolle i alle dødsstraffsaker så snart som mulig. Disse tiltakene må imidlertid kombineres med full åpenhet om statistikker over dødsdommer og henrettelser (også for tidligere år). Bare da kan man virkelig bedømme om reformene har ført til den forventede reduksjon.

Amnesty International ber også kinesiske myndigheter om å redusere antallet forbrytelser som i følge straffeloven kan straffes med døden og at dette er det første skritt mot avskaffelse av dødsstraffen. I denne sammenhengen hilser vi velkommen det forslaget som kom fra Jiang Bixin, presidenten i Hunan Higher People’s Court to China’s National People’s Congress (NPC) I mars 2006 gjorde han seg til talsmann for at dødsstraffen gradvis burde avskaffes for økonomiske forbrytelser som underslag og mottakelse av bestikkelser. NPCs offisielle reaksjon på dette forslaget er uklart, men da SPCs president Xiao Oyang ble spurt hva han mente, svarte han.

"Dette passer ikke inn i den nåværende situasjonen i Kina. Det er ikke mulig å avskaffe dødsstraffen. Det er ingen relevante forholdsregler i Kinas gjeldende lovgivning for avskaffelse av dødsstraffen. Kinas strafflov slår klart fast at dødsstraffen skal beholdes, men den skal anvendes med skjønnsomhet og verne om menneskerettighetene."

Til dette vil Amnesty International bemerke at tidligere endringer i straffeloven har avskaffet dødsstraffen for visse typer økonomiske forbrytelser, men trenden i det siste har vært å øke omfanget. Slike uttalelser står også i kontrast til de forsikringer som kinesiske myndigheter har gitt i internasjonale fora og i samtaler med andre regjeringer som de har en menneskerettighetsdialog med. Der har de sagt at Kinas endelige mål er å avskaffe dødsstraffen.

I tråd med Kinas forpliktelser om å forbedre menneskerettighetene i forbindelse med forberedelsene til OL, vil Amnesty International fortsette å be kinesiske myndigheter om å iverksette øyeblikkelige tiltak for å avskaffe dødsstraffen før august 2008. Fordi det ikke finnes noe bevis for at dødsstraffen virker mer kriminalitetshemmende enn andre former for straffer, ber også organisasjonen om at myndighetene igangsetter undervisning om dødsstraff i offentlig regi og at de igjen retter oppmerksomheten mot å utvikle effektive tiltak for kriminalitetskontroll på lokalplanet.

Bruk av "omskolering gjennom arbeid" for å garantere sikkerhet under OL

"Ettersom OL nærmer seg er det en viktig politisk oppgave å sørge for en trygg, ren og rolig by slik at OL kan avvikles glatt. Det som imidlertid har sjokkert mange juridiske eksperter er at omskolering gjennom arbeid vil bli tatt i bruk som et viktig middel for å rense opp i byen og at vi vil bruke dette i en større skala" Lü Minghe, kinesisk forfatter og journalist.

"Frihetsberøvelse som straff for fredelig meningsytring, forsamlings- og religionsutøvelse kombinert med omskolering gjennom tvang, ydmykelse og straff med det mål å få folk til å føle skyld, forandre personlighet og nedbryting av egen vilje utgjør en form for umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff som ikke er forenlig med de menneskerettslige kjerneverdier som ethvert demokratisk samfunn er bygget på." FNs spesialrapportør på tortur.

"Omskolering gjennom arbeid" blir fortsatt brukt i stor målestokk i Kina trass i gjentatte henvendelser både fra inn- og utland om å avskaffe systemet. Amnesty International er redd for at det kommende OL vil medvirke til at myndighetene vil utvide praksisen for å opprettholde offentlig ro og orden i Beijing.

Hundretusener av mennesker holdes trolig i omskoleringsleire over hele landet. De er dømt for mindre forseelser som ikke anses som alvorlige nok til å falle inn under straffelovens paragrafer. Politiet kan uten tiltale, rettssak eller juridisk vurdering henvise folk til omskolering for perioder fra ett til tre år (kan forlenges med et år). Eksperter på lovreform i Kina har vist til at disse periodene er mye lenger enn minimumsstraffene i straffeloven og har uttrykk stor bekymring for at politiet egenmektig kan ilegge folk slike straffer. Amnesty International er også bekymret for at de som holdes i omskoleringsleirene risikerer å bli utsatt for tortur og mishandling, spesielt hvis de nekter å innse at deres oppførsel har vært "støtende" eller opprettholder sine holdninger og motsetter seg "reformering".

Bu Dongwei (også kjent som David Bu), Falun Gong-tilhenger, ble den19. juni 2006 henvist til to og et halvt års omskolering gjennom arbeid i Beijing for "å ha motsatt seg gjennomføringen av nasjonal lovgivning og for å ha forstyrret offentlig ro og orden". Dette skjedde etter at politiet hadde funnet Falun Gong-litteratur hjemme hos ham. Myndighetene har hele tiden nektet å fortelle familien hvor han holdes i forvaring. Før han ble tatt av politiet den 19. mai 2006, arbeidet Bu Dongwei for den amerikanske hjelpeorganisasjonen The Asia Foundation i Beijing. Amnesty International anser ham for å være samvittighetsfange og ber om at han løslates umiddelbart og betingelsesløst.

Myndighetenes forsøk på å erstatte "omskolering gjennom arbeid" med en ny lov som de kaller "korreksloven for ulovlig oppførsel" har stoppet opp. Loven skal visstnok være på utkaststadiet i den lovgivende komiteen i NPC, men intet lovutkast har vært offentliggjort enda. I mai 2006 sendte Amnesty International ut et memorandum til de kinesiske myndigheter der vi analyserte innholdet i den nye loven og sammenholdt den med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Bl.a. konvensjonen om sivile og politiske rettigheter som Kina har undertegnet og har sagt at de om kort tid akter å ratifisere. Amnesty International konkluderte med at selv om loven innebærer noen forbedringer sammenlignet med omskoleringssystemet, kommer den til kort på mange viktige områder. Spesielt mangler det forslag om overføringen av myndighet til å ilegge straffer fra politiet til en uavhengig domstol eller tribunal. Amnesty International anbefaler at myndighetene skrinlegger alle forsøk på å innføre en ny lov og legger alle forseelser som kan straffes med frihetsberøvelse inn under straffelovens bestemmelser.

Det har i løpet av de siste månedene ikke vært noen tegn på lovreform eller forslag om avskaffelse av omskoleringssystemet. Falun Gongs fremgang som åndelig bevegelse i Kina og masseinternering av Falung Gong-tilhengere etter at bevegelsen ble forbudt i 1999, har ofte vært oppgitt som grunnen til at lovreformen har stoppet opp. I det siste har det også vært vist til at behovet for utbedring av Beijings omgivelser forut for OL har forsinket forsøkene på reform.

I mai 2006 uttalte de lokale myndighetene i Beijing at omskoleringssystemet ville bli brukt som et kontrollmiddel mot "støtende oppførsel" og til å pynte på byens image forut for OL. Dette betyr at de vil slå ned på alvorlige tilfeller av "ulovlig reklame og brosjyrer, uregistrerte drosjer og bedrifter, løsgjengeri og tigging". De som blir tatt for slike handlinger mer enn to ganger vil antagelig bli definert som "alvorlige" tilfeller. Kinesiske kommentatorer har bemerket at dette vil være første gang siden sommeren 2003 at offentlige tjenestemenn går til det skritt å innføre "kontroversielle tiltak" som omskolering på lokalplan for å håndtere offentlig ro og orden i byene.

Man hadde tidligere en form for administrativ forvaring, den såkalte "varetekt og repatriering". Den ble opphevet i august 2003 etter sterke protester på grunn av det brutale mordet på fremmedarbeideren Sun Zhigang mens han satt i politiets varetekt. Systemet med "varetekt og repatriering" ble brukt for å fange opp omstreifere og andre uten fast bolig i byene. Amnesty International var utilfreds med denne reformen fordi den i likhet med omskolering gjennom arbeid kunne iverksettes av politiet uten henvisning til domstoler. Tortur og mishandling ble ofte rapportert fra disse varetektsfengslene. Organisasjonen frykter at Beijing-myndighetene under dekke av å rydde opp i byen før OL i 2008 skal erstatte varetekt og repatrieringssystemet med omskolering gjennom arbeidssystemet.

Amnesty International er også bekymret for den fortsatte bruken av to andre former for administrativ forvaring som politiet i Kina kan iverksette: Den ene er "varetekt og utdannelse" som brukes overfor påståtte prostituerte og deres kunder. De kan få mellom seks måneder og to års administrativ forvaring. Den andre er "tvungen narkotikarehabilitering" i tre til seks måneder som iverksettes av politiet overfor påståtte narkotikaavhengige.

Amnesty International ber Kina om umiddelbart å avskaffe alle former for administrativ forfaring som straff uten tiltale, rettssak eller juridisk vurdering. Dette vil være i tråd med de løfter som Kina har gitt i forbindelse forberedelsene til OL og deres erklærte intensjon om å ratifisere konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Tilfeldig forvaring, tortur og trakassering av menneskerettighetsforkjempere

Menneskerettighetsforkjempere i Kina møter fremdeles på store hindre når de forsøker å skape oppmerksomhet rundt overgrep som foregår. Noen av disse overgrepene har direkte sammenheng med forberedelsene av OL og vertskapsbyen Beijing. Myndighetene har ikke iverksatt noen tiltak eller reformer for å avskaffe paragrafer i straffeloven som ofte brukes for å fengsle menneskerettighetsaktivister. Dette utgjør overgrep mot deres rett til ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfrihet.

I Kina som i andre land spiller menneskerettighetsaktivister på grasrotplan en viktig rolle når det gjelder å skape oppmerksomhet om overgrep og å hjelpe ofrene med å oppnå erstatning. Det være seg forsvarsadvokater, juridiske rådgivere, journaliser og andre som rapporterer om overgrep. Forsøk på å hindre eller vanskeliggjøre menneskerettsaktivisters fredelige handlinger strir imot FN-erklæringen for menneskerettighetsforkjempere. Det rimer heller ikke med kinesiske myndigheters løfter om at menneskerettighetene vil stå sterkere som resultat av at Beijing har fått tildelt OL.

Det kommer stadig rapporter om påståtte tvangsutkastelser i Beijing. Som eksempel kan nevnes en melding fra juli 2006 der ti familier nektet å forlate en bygning ved siden av det nye bygget til Kinas sentraltelevisjon (som skal sende de olympiske leker i 2008) fordi de mente at kompensasjonen fra de lokale myndighetene var utilstrekkelig. På slagordene som var klistret på bygningen sto det: "ikke snyt og trakasser folk", "menneskerettigheter" og "ulovlig nedriving". Beboerne i Beijings historiske Qianmen-område har også klaget over de lave økonomiske kompensasjonene de blir tilbudt for sine hjem når disse rives og bygges om. En anonym beboer skal ha sagt: - OL er bra for Kina, det viser at vi har evnen, styrken og økonomien til å arrangere et slikt internasjonalt arrangement. Men OL skal ikke bli brukt som en unnskyldning til å skade vanlige borgere, til å fordrive dem fra sine hjem. En annen innbygger med etternavn Yu skal ha føyd til: - OL har tilført vanlige borgere tunge slag, det har ødelagt livene våre. Dette er hva vi føler, men vi kan ikke si det høyt.

Amnesty International har uttrykt alvorlig bekymring for Ye Guozhu. Han ble fengslet etter at han søkte om tillatelse til å organisere en demonstrasjon i Beijing sammen med andre ofre for tvangsutkastelser i forbindelse med forberedelser til OL. Den 18. desember 2004 fant Beijing byrett ham skyldig i "å ha startet en krangel og oppfordret til bråk". Han soner nå en fire års fengselsdom i Chaobai-fengselet. Amnesty International anser Ye Guozhu for å være en samvittighetsfange og at fengslingen av ham er brudd på retten til ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfrihet. Vi fortsetter å aksjonere for hans øyeblikkelige og betingelsesløse løslatelse.

Det er nettopp blitt kjent at Ye Guozhu er blitt torturert i fangenskap. Ifølge meldinger fra troverdige kilder har vi fått vite at han ble hengt fra taket etter armene og utsatt for vold av politiet i varetektsfengselet i Dongcheng-distriktet i Beijing før han ble fengslet. Dette har gitt ham sterke ryggsmerter. Han skal også ha blitt torturert mens han var i Qingyan-fengselet, der han var i fire måneder i siste halvdel av 2005 fordi han nektet å vedkjenne seg "skyld". Torturen bestod i å bli slått med elektrosjokkbatonger, tvunget til å sitte rett opp og ned hele dagen på en hard stol i lange perioder, tvunget til å gå med håndjern og fotlenker som fikk anklene hans til å hovne opp. Han skal ha fått bedre behandling i Chaobai-fengselet, men han lider fremdeles fra tidligere plager, bl.a. høyt blodtrykk, hjerteproblemer og blodpropp i hjernen. Fengselsmyndighetene skal angivelig bare gi ham den nødvendigste medisin for høyt blodtrykk. De andre plagene får han ingen behandling for.

Andre aktivister er også blitt utsatt for tvangsutkastelse på grunn av nybyggingen i Beijing i forbindelse med OL. Qi Zhiyong som måtte amputere et ben etter å ha blitt skutt under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989, åpnet en liten kiosk i Beijing for å spe på inntektene etter at han fikk avskjed på grunn av uførhet fra det firmaet der han jobbet. Han er blitt tvunget til å flytte kiosken sin flere ganger på grunn av oppføringen av nye OL-bygninger. Tidligere i år trakk myndighetene tilbake handelsbrevet hans og fengslet ham i 51 dager for å ha deltatt i en sultestreik i februar 2006. Sultestreiken var igangsatt for å rette oppmerksomheten mot at en rekke kinesiske aktivister og deres forsvarsadvokater var blitt utsatt for vold opp. Qis kone fikk også avskjed fra jobben sin, antageligvis på grunn av ektemannens aksjoner. De har en åtte år gammel datter å forsørge, i tillegg har de store utgifter til medisiner for hans gamle skader. Dette påfører dem store økonomiske vanskeligheter.

Også i andre byer har de som har tatt opp sakene til ofrene for påståtte tvangsutkastelser blitt varetektsfengslet og trakassert. Forsvarsadvokaten Zheng Enchong, er kjent for å bistå folk som blir tvangsutkastet på grunn av nybygging i byen. Han opplever stadig å bli trakassert og ydmyket, selv etter at han ble løslatt fra fengselet. Politiet varetektsfengslet ham fire ganger i løpet av juni og juli på grunn av saker han jobbet med som advokat, blant annet på bakgrunn av informasjon om tvangsutkastelser som de fant på pc-en hans. Han skal ha blitt advart av det lokale politiet og offentlige tjenestemenn om at hans sikkerhet vil være truet om han fortsetter å jobbe med disse sakene. Familien hans er blitt advart mot å snakke til media om dette.

Også i andre deler av Kina har forsvarsadvokater blitt utsatt for alvorlige menneskerettighetsovergrep i løpet av de siste månedene. Den blinde menneskerettighetsaktivisten og juridisk rådgiveren, Chen Guangcheng, ble stilt for retten den 18. august 2006 for "å ha ødelagt offentlig eiendom og for å ha samlet folk til å stanse trafikken". Under rettssaken skal politiet har sperret av et 300 meters område rundt rettslokalet for å hindre støttespillerne hans i komme for nær. Bare tre av Chens brødre fikk lov til å være tilstede under rettssaken. Hans kone ble forhindret; ti politifolk sto vakt ved hjemmet hennes. Chens forsvarsadvokat ble også forhindret fra å være tilstede, Chen ble isteden representert av to advokater som domstolen hadde oppnevnt. Rettssaken ble avsluttet samme dag, og dommen ble forkynt den 24. august 2006: han ble funnet skyldig og dømt til fire år og tre måneders fengsel. Hans (selvutnevnte) advokater har lovet å anke dommen.

Chen Guangchengs rettssak kom opp etter at han siden september 2005 var blitt holdt i varetekt i sitt hjem i Linyi i Shandong-provinsen. Der ble han ofte utsatt for vold av det lokale politiet. Før varetekten hadde han bistått innbyggerne i Linyi med klagesaker mot de lokale myndighetene i forbindelse med tiltak for å nå fødselskvotemålene. Tiltakene innbefattet tvangssterilisering og abort og berørte tusenvis av kvinner i lokalmiljøet. Både Chen Guangchengs familie og forsvarsadvokaten hans har opplevd å bli utsatt for vold, trakassert og ydmyket.

Amnesty International anser tiltalen mot Chen Guangcheng for å være et politisk motivert forsøk på å hindre ham i å drive sitt fredelige og legitime arbeid til forsvar for menneskerettighetene. Amnesty anser ham for å være samvittighetsfange og aksjonerer for hans øyeblikkelige og betingelsesløse løslatelse.

Amnesty International er bekymret for de nye "Retningslinjer for advokater som behandler massesaker", publisert av Kinas advokatforening i mai 2006. Amnesty International frykter dette vil skjerpe myndighetenes kontroll over advokater som representerer grupper av ofre som anlegger sak mot lokale myndigheter i forbindelse med urett som er begått, bl.a. landekspropriasjoner, tvangsutkastelser og andre menneskerettighetsovergrep. Retningslinjene slår fast at advokater som tar massesaker bør rapportere til advokatforeningen for "støtte, tilsyn og veiledning" (zhichi, zhidao he jiandu). Retningslinjene kommer også med klare advarsler mot at advokater oppfordrer til eller deltar i underskriftskampanjer mot offentlige tjenestemenn og råder dem til å "være varsomme (shenzhong duidai) i kontakt med utenlandske organisasjoner eller media".

Disse retningslinjene kommer etter at departementet for offentlig sikkerhet tidligere i år opplyste at det i løpet av 2005 var registrert 87.000 protester, og andre former for "offentlige forstyrrelser", mens det i 2004 var 74.000. Formelt anerkjenner retningslinjene at advokatenes rolle er å løse tvister. Amnesty International er allikevel bekymret for at effekten av disse retningslinjene vil være uthuling av de enkelte advokater eller advokatkontorers rett til å handle selvstendig. Dette kan føre til at advokater frarådes å representere ofre for menneskerettighetsbrudd på lokalnivå eller hindres i å gi ofre effektivt forsvar.

Retningslinjene synes også å være i konflikt med nylige utspill fra Kinas advokatforening der de ber om utvidete rettigheter når de representerer en klient, bl.a. rask og uhindret adgang til klienter i politiets varetekt. Advokatforeningen har sendt inn et forslag til komiteen i Den Nasjonale Folkekongressen om endring av prosedyreloven i straffesaker og bedt om at loven skal ha virkning fra juli 2006. Under den nåværende loven om prosedyrer i straffesaker er adgang til advokat i varetekt ikke en lovfestet rett for alle mistenkte. Det er opp til etterforskningsmyndighetene å avgjøre dette. I praksis vil det si at svært få varetektsfengslede har rett til representasjon mens etterforskningen foregår, og de løper derfor en stor risiko for å bli utsatt for tortur eller mishandling. Ifølge den fremstående advokaten Mo Shaoping som har forsvart en rekke dissidenter og rettighetsaktiviser, blir bare 30% av mistenkte i kriminalsaker representert av en advokat; noen steder i Kina er tallet nede i 10%. Innstillingen om lovforslaget skal i følge være på Folkekongressens lovforslagsagenda, men det har vært liten fremgang å spore, og det er fremdeles uklart når endringene vil bli formelt foreslått.

Amnesty International ber myndighetene om å igangsette konkrete tiltak for å sikre at advokater får rask og jevnlig adgang til sine varetektsklienter. Dette vil være i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder, bl.a. konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Myndighetene bør også gjennomgå og endre alle lover, regler og forskrifter som hindrer forsvarsadvokatene i å bistå med effektivt forsvar.

Full pressefrihet?

"Vi vil gi media full frihet til å rapportere når de kommer til Kina. Vi er overbevist om at OL i Kina ikke bare vil gagne vår økonomi men også virke fremmende på sosiale forhold, som utdannelse, helse og menneskerettigheter". Wang Wei, generalsekretær i Beijing olympiske søknadskomite, China Daily, 13.juli 2001.

"Stengingen av Century Chine (webside) er bare nok et eksempel på hvordan kinesiske myndigheter undertrykker befolkningens frihet. Derfor må vi starte en fokusert og urokkelig protest mot regjeringens maktmisbruk." De hundre intellektuelles appellbrev mot stengingen av Century China, publisert den 2. august 2006.

Den 7. august 2006 markerte Den internasjonale olympiske komite (IOC) at det er to år igjen til OL i Beijing ved å annonsere en ny utforming av websiden sin (www.olympic.org). Målet med den nye websiden var "å gi OL-entusiaster bedre tilgang til sin favorittinformasjon". Det er ingen tvil om denne websiden vil være tilgjengelig i Kina. Derimot vil websiden til hundrevis av andre internasjonale organisasjoner, bl.a. Amnesty International, Human Rights Watch og Human Rights in China forbli stengt av kinesiske myndigheter.

I Kina har myndighetene fortsatt å slå ned på journalister, aviser og websider. Dette har bidratt til å reise sterk tvil om Kinas løfter om å forplikte seg til "full mediafrihet gjennom Beijing-lekene". Disse bekymringene ble gjentatt av Foreign Correspondents’ Club of China (FCCC) da de den 7. august 2006 publiserte en oversikt som viste at politiet i løpet av de to siste årene ved 38 anledninger hadde varetektsfengslet utenlandske journalister. De fleste av disse hadde dekket sosiale temaer som miljøvernprotester, landtvister og forholdene for HIV/AIDS-ofre.

En nylig uttalelse fra visepresidenten i organisasjonskomiteen for OL Beijing 2008 (BOCOG), Jiang Xiaoyu, tyder på at man ser behov for forandringer: "Hvis våre nåværende regler og praksis viser seg å være i konflikt med de olympiske normer og våre løfter, vil vi gjøre de forandringene som er nødvendig for å imøtekomme kravene fra Den internasjonale olympiske komité og lekenes normer". Han la imidlertid til: "alle journalister må rette seg etter kinesiske lover." To dager senere uttalte presidenten i BOCOG, Liu Qi, at Kina ville utarbeide en ny forskrift neste år som skal gjøre det lettere for utenlandske media å dekke OL.

Som anført ovenfor, er det mange sider ved kinesisk lov som er i konflikt med internasjonale menneskerettighetsstandarder, bl.a. retten til ytringsfrihet. Straffelovens bestemmelser definerer "statshemmeligheter" og "undergraving" i generelle og vage vendinger. Disse bestemmelsene brukes for å varetektsfengsle og straffeforfølge journalister, redaktører og internettbrukere. Når utenlandske journalister som rapporterer om saker som blir ansett som sensitive av myndighetene, risikerer de som regel ikke annet enn å bli varetektsfengslet for en kort periode og så utvist, men kinesiske journalister og forfattere får langt hardere behandling. Her er noen eksempler:

Huang Jinqiu (pseudonym Qing Shuijun), forfatter og journalist. Soner en 12 års fengselsdom for "undergraving" i Pukou-fengselet nær byen Nanjing i Jiangsu-provinsen. Han ble arrestert i september 2003 og ble dømt et år senere i forbindelse med et politisk essay om planer om å danne et nytt parti, Kinas patriotiske demokratiske parti, som han la ut på internett. Dommen ble anket, men opprettholdt. I 2004 da han tydeligvis skal ha forsøkt å få saken gjenopptatt, skal han ha blitt utsatt for vold og mangel på søvn i fengselet.

Journalisten Shi Tao soner fortsatt en fengselsdom på ti år for å ha sendt en e-postmelding. I e-posten oppsummerte han propagandadepartementets kommuniké om hvordan journalister burde forholde seg til 15-årsmarkeringen av slaget på Den himmelske freds plass i 1989. Han ble varetektsfengslet i sitt hjem i Taiyauan i Shanxiprovisnen, og senere siktet for "ulovlig å ha røpet statshemmeligheter til utlandet". Dommen falt i april 2005 i folkedomstolen Shangsha i Hunanprovinsen, og appellen ble avvist i juni 2005. Han sitter i Chishan-fengselet i Yuanjiang hvor han ifølge meldinger blir tvunget til å arbeide med å fremstille smykker. Han skal ifølge meldinger være plaget av luftveisproblemer og betennelse i huden på grunn av produksjonsstøvet. Hans dom er delvis basert på informasjon som ble gitt til de kinesiske myndighetene av internettselskapet Yahoo. (se nedenfor)

Yan Tongyan (pseudonym Yan Tianshui), freelance-forfatter. Dømt til 12 års fengsel i mai 2006 for "undergraving". Dommen er basert på hans skriftlige støtte for politisk og demokratisk forandring i Kina. Han ble også beskyldt for å ha mottatt penger fra utlandet som skulle deles ut til fengslede dissidenter og deres familier, og for å ha planlagt å danne en lokal avdeling av det forbudte partiet Kinas demokratiske parti. Yang hadde tidligere sonet en dom på 10 års fengsel for å ha kritisert myndighetenes anslag mot demokratibevegelsen i 1989 og for å ha forsøkt å danne et politisk opposisjonsparti.

Amnesty International anser alle tre for å være samvittighetsfanger som er fengslet ene og alene på grunn av utøvelsen av retten til ytrings, - og organisasjonsfrihet. De må løslates øyeblikkelig og uten betingelser.

I løpet av året har kinesiske myndigheter intensivert sin kontroll over media; aviser, tidsskrifter og websider. Den midlertidige stengningen av avisen Freezing Point (Bingdian) var ett av de tilfellene som fikk stor oppmerksomhet både innenlands og i utlandet. Avisen er et populært vedlegg til China Youth Daily. Da den publiserte en akademisk artikkel som kritiserte den offisielle tolkningen av visse historiske hendelser, bl.a. boxeropprøret i 1900, fikk redaktøren i avisen fikk sparken, og avisen måtte stenge den 24. januar 2006. Den fikk lov til å starte opp igjen etter at redaktøren Li Datong og hans medredaktør Lu Yuegang ble avskjediget.

Li Datong var en av en gruppe på 103 kinesiske akademikere, forfattere og advokater som i august 2006 publiserte et åpent brev der de krevde at Kina måtte stoppe sensuren av internett. Foranledningen til dette var stengingen av den populære websiden Century China som var vertsside for åtte online-fora for intellektuell meningsutveksling. Siden hadde tiltrukket seg mange fremstående intellektuelle både i og utenfor Kina. Rett før siden måtte stenge, skrev redaktøren for websiden et brev der det bl.a. sto:

"Helt siden opprettelsen har websiden vår hatt som mål å opprette en cyberverden der fornuft og ytringsfrihet rår. I seks år har vi lagt stor vekt på å opprettholde denne målsetningen. Vi er nemlig av den overbevisning at et slikt offentlig rom er nyttig for utviklingen av likhet, frihet, fornuft og andre viktige faktorer i det moderne samfunn, og vi ville gjerne bidra til å fremskynde Kinas akademiske fremskritt og kulturelle utvikling".

Websiden ble ifølge meldinger tvunget til å stenge etter at redaktøren den 25. juli 2006 fikk beskjed fra myndighetene om at den "utga ulovlige nyheter og brøt med forskrifter for internettpublisering". En av disse forskriftene som ble innført den 25. september 2005 av Statens råd og departement for informasjonsindustrien, tar spesielt for seg online- nyhetsformidlere og henstiller dem om å "tjene sosialismen og rettlede folkeopinionen på en korrekt måte".

Century China er bare en av de mange nettsidene som ifølge meldinger er stengt i løpet av det siste året. I august 2006 ble også China Consultation Net stengt etter at de hadde foretatt en meningsmåling om kommunistpartiets valgprosedyrer. Av andre nettsteder som også ble stengt kan nevnes Ewiki, som ble ansett som tilsvaret til online-oppslagsverket Wikipedi, samt blogger av den tibetanske forfatteren Woeser etter at han hadde publisert et bilde av Dalai Lama i en av dem.

Amnesty International er alvorlig bekymret over at utenlandske internettselskaper er delaktige i Kinas sensurregime på nettet. I juli 2006 ga organisasjonen ut en granskingsrapport over Yahoo!, Microsoft og Googles rolle i dette. Alle de tre selskapene hadde på ulike måter vært med på å tilrettelegge for regjeringens sensurpraksis i Kina:

På regjeringens anmodning lukket Microsoft den 30. desember 2005 Zhao Jings blog. Han var etterforsker for New York Times i Beijing. Tester har vist at selskapet også hindrer brukere av MSN-steder i Kina fra å bruke visse uttrykk som for eksempel "menneskerettigheter", "Falun Gong" eller "uhavhengighet for Tibet" i sine brukernavn eller blogtitler.

I januar 2006 lanserte Google "www.google.cn" en selvsensurerende søkemotor som alternativ til den eksisterende søkemotoren utenfor Kina (www.google.com).

Yahoo! har frivillig undertegnet den kinesiske regjeringens "offentlige forpliktelser om selvdisiplin for den kinesiske internettindustrien". Med dette har de lagt seg på linje med statens forsøk på å sensurere internett. Yahoo! har også gitt informasjon til myndighetene som har bidratt til tiltale om "statshemmeligheter" eller "undergraving" og fellende dom for minst fire kinesiske internettbrukere og har derved krenket deres rett til ytringsfrihet. En av disse var Shi Tao (nevnt ovenfor) som brukte sin Yahoo-epostadresse til å sende informasjon til utlandet. Yahoo! ga myndighetene informasjon fra hans brukernavn som senere ble brukt som bevis i saken hans, dette resulterte i en dom på 10 år. Nylig er det blitt kjent at Yahoo! også ga opplysninger om Li Zhi slik at myndighetene kunne dømme ham til åtte års fengsel i 2003. Han ble dømt for "undergraving" fordi han hadde sendt politiske artikler fra sin internettadresse og fordi han på nettet hadde forsøkt å slutte seg til det forbudte Kinas demokratiske parti.

Amnesty International har kommet med konkrete anbefalinger til Microsoft, Google, Yahoo! og andre internettselskaper som opererer i Kina og bedt dem om å påpeke de restriksjonene som legges på ytringsfriheten. Organisasjonen har også bedt om at de for fremtiden må unngå å bidra til at det begås ytterligere menneskerettighetsovergrep. Dette betyr at de offentlig bør signalisere sin støtte til at ytringsfriheten garanteres i den kinesiske grunnloven i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder. De bør også bedrive lobbyvirksomhet for løslatelsen til dem som er fengslet ene og alene for på å fredelig vis å ha utøvet sin legitime rett til ytringsfrihet. Selskapene bør også være helt åpne om hvordan filtreringsprosessen i Kina virker, bl.a. om hvilke ord og uttrykk de sensurerer bort og hvordan de blir valgt ut. De bør også utnytte alle tilgjengelige juridiske ressurser og ankeinstanser både i Kina og på internasjonalt nivå før de går med på statlige direktiver som bryter med menneskerettighetene.

På grunn av den direkte forbindelsen mellom mediafrihet og Kina som vertskap for OL vil Amnesty International forsette å overvåke den kinesiske regjeringens fremdrift i spørsmål som angår beskyttelse av ytringsfriheten. For å oppnå full frihet på internett vil Amnesty International helt frem til lekene åpner i Beijing i august 2008 fortsette å drive lobbyvirksomhet mot kinesiske myndigheter og de selskapene som hjelper dem.

Anbefalinger til kinesiske myndigheter

I overensstemmelse med Kinas offisielle uttalelser om å forbedre menneskerettighetssituasjonen i landet i forbindelse med forberedelsene til OL i august 2008, ber Amnesty International kinesiske myndigheter om å iverksette konkrete tiltak på følgende områder:

Dødsstraffen

Innføre tiltak som drastisk reduserer bruken av dødsstraff som første skritt mot full avskaffelse av dødsstraffen i Kina. Slike tiltak bør innbefatte:

· Forbedre rettssikkerheten i domstoler som behandler dødsdømte og redusere antall henrettelser ved å gjeninnføre fornyet prøve for Høyesterett av alle dødsdommer i Kina.

· Redusere antall forbrytelser som kan straffes med døden i Kina, bl.a. ved å avskaffe dødsstraffen for ikke-voldelige forbrytelser som økonomisk kriminalitet og narkotikaforbrytelser.

· Innføre større åpenhet når det gjelder offentliggjøring av årlige statistikker over det totale antallet dødsdømte og henrettede i Kina.

Rettferdige retterganger, tortur og administrativ varetekt

Innføre konkrete tiltak for å sikre at alle former for frihetsberøvelse i Kina er i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og standarder, bl.a. retten til en rettferdig rettergang og frihet fra tortur. Tiltakene må innbefatte:

Avskaffelse av "omskolering gjennom arbeid", "tvungen narkotikarehabilitering" og "varetekt og utdannelse". Varetektsfengsling må ikke lenger bare avgjøres av politiet.

Beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere

Innføre reformer som sikrer menneskerettighetsforkjempere retten til fritt å kunne uføre sine fredelige aktiviteter i overensstemmelse med FN-erklæringen om menneskerettighetsforkjempere. Slike reformer må innbefatte:

· Sikre at menneskerettighetsforkjempere i Kina har tilgang til og støtte fra uavhengige internasjonale menneskerettighetsovervåkere.

· En substansiell endring eller avskaffelse av vage formuleringer i straffeloven som ofte brukes for å ramme menneskerettighetsforkjempere, bl.a. formuleringer som "sette nasjonal sikkerhet i fare", "undergrave statens makt, og "lekke statshemmeligheter til utlandet".

· Løslatelse av journalister som er internert eller fengslet på grunn av sitt fredelige reportasjearbeid og innføring av garantier mot sensur av utenlandske eller kinesiske journalisters reportasjer om legitime saker av offentlig interesse.

· Fredelige aktivister og andre som kjemper for en offentlig gransking av myndighetenes anslag mot demokratibevegelsen i 1989 må ikke lenger bli utsatt for trakassering, tilfeldig forvaring, fengsling eller andre overgrep. De må få garanti for at de kan delta i minnemarkeringer for ofrene fra den gang.

· Løslatelse av alle som er internert eller fengslet ene og alene for å ha protestert på en fredelig måte mot påståtte tvangsutkastelser, bl.a. der hvor dette skjer på grunn av OL-utbygginger. Tiltak må iverksettes for å hindre flere tilfeldige fengslinger eller trakassering på grunn av slike handlinger.

· Iverksette tiltak som sikrer forsvarsadvokater rask og regelmessig adgang til klienter i politiets varetekt og at disse ikke risikerer å bli utsatt for menneskerettighetsovergrep på grunn av dette.

Frihet på internett

All sensur på internett i Kina som er i strid med grunnleggende rettigheter om ytrings- og informasjonsfrihet må opphøre. Dette innbefatter:

· Opphevelse av alle lover og forskrifter som har som mål å innskrenke den frie og legitime informasjonsflyten på nettet.

· Løslatelse av alle, deriblant menneskerettighetsforkjempere og journalister, som er internert eller fengslet ene og alene for på fredelig vis å ha benyttet ytringsfriheten sin på nettet eller for å ha lastet ned informasjon derfra.

Anbefalinger til Den internasjonale olympiske komité (IOC) og hele den olympiske bevegelsen

Amnesty International vil gjerne minne IOC om de forventninger de hadde til at menneskerettighetssituasjonen i Kina ville bli forbedret som et resultat av at Beijing fikk tildelt de olympiske leker, og om komiteens oppfordring til internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International til å overvåke fremdriften i dette. I overensstemmelse med disse forpliktelsene henstiller Amnesty International IOC om å bruke sin innflytelse overfor kinesiske myndigheter til å sikre at de ovenfor nevnte reformer blir innført før august 2008. Amnesty International ber spesielt om at IOC og den olympiske bevegelsen legger press på kinesiske myndigheter for å:

· løslate alle samvittighetsfanger, også de som er nevnt i denne rapporten,
· få fortgang i tiltakene for å avskaffe dødsstraffen i overensstemmelse med ovennevnte anbefalinger,
· skrinlegge planene om å bruke "omskolering gjennom arbeid" for å "rense opp" Beijing i innspurten til OL og avskaffe dette systemet helt,
· gi internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner uhindret adgang til å foreta etterforskning i Kina slik at de kan overvåke fremdriften i arbeidet med menneskerettighetene og få mulighet til en dialog med kinesiske statstjenestemenn, så vel som menneskerettighetsforkjempere,
· implementere lovreformer som sikrer beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere i Kina, innbefattet de reformene av straffeloven som er beskrevet i detalj over,
· avskaffe alle lover og forskrifter som har som hensikt å innskrenke den frie og legitime informasjonsflyten på nettet

Anbefalinger til internettselskaper som har økonomiske interesser i Kina

I overensstemmelse med FNs menneskerettighetsnormer for bedrifter ber Amnesty International Yahoo!, Microsoft, Google og andre internettselskaper med interesser i Kina om å påtale de nåværende innskrenkninger av ytringsfriheten. Vi ber dem samtidig unngå fremtidig medvirkning til menneskerettighetsovergrep. Dette betyr at de må:

· bruke sin innflytelse overfor kinesiske myndigheter og drive lobbyvirksomhet for løslatelsen av dem som er internert eller fengslet for sin bruk av internett som beskrevet over,
· gi sin støtte i full offentlighet til at ytringsfriheten garanteres i den kinesiske grunnloven i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder,
· sikre full åpenhet om filtreringsprosessen og offentliggjøre hvilke ord og uttrykk som er sensurert bort fra internett i Kina og hvordan de velges ut,
· utnytte alle juridiske resurser og ankeinstanser både i Kina og på internasjonalt nivå før de underkaster seg statlige direktiver som bryter menneskerettighetene.

Utskriftsversjon