28.10.2005Vold mot kvinner – sant og viktig
Amnesty har kjørt en offensiv reklamekampanje der vi bruker tall fra en undersøkelse som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) offentliggjorde i mai 2005. Amnesty har fått kritikk for tvilsom omgang med forskningsresultatene vi bruker i kampanjen. Til tross for kritikken mener Amnesty at vi har operert med forsvarlig grad av presisjon.
I kampanjen Stopp vold mot kvinner retter Amnesty fokus på kjønnsbasert vold mot kvinner, definert som vold som er rettet mot en kvinne fordi hun er kvinne, eller vold som rammer kvinner i uforholdsmessig stor grad.
Kjønnsbasert vold mot kvinner omfatter et vidt spekter av overgrep, inkludert seksuelle overgrep og voldtekt, vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse, tvangsgifte og æresdrap.
I forbindelse med lanseringen av Amnestys rapport Glansbildet slår sprekker, en rapport om kommunnenes arbeid mot vold mot kvinner, har Amnesty kjørt en offensiv reklamekampanje der vi bruker tall fra en undersøkelse om vold i parforhold som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) offentliggjorde i mai 2005. I reklamekampanjen har vi valgt formuleringen at hver fjerde kvinne i Norge har blitt utsatt for vold av sin partner, at i hvert ellevte forhold var mannens vold potensielt livstruende og at en av ti kvinner har blitt voldtatt.
NIBR rapportens konklusjoner
NIBRs undersøkelse Vold i parforhold (NIBR 2005:3) kartlegger både kvinners og menns erfaringer med vold i parforhold etter fylte 15 år. Parforhold defineres snevert som ekteskap eller samboerforhold.
Rapporten presenteres på NIBRs websider under overskriften: " Hver fjerde kvinne har opplevd vold og trusler i parforhold".
I rapporten heter det: " Av alle de 2143 kvinnene som hadde levd i parforhold noensinne hadde 580 (27,1 %) opplevd en eller flere former for trusler om vold eller vold, 574 eller 26,8 % hadde opplevd en eller flere former for vold i nåværende eller tidligere parforhold." (NIBR 2005:3 side 159).
Undersøkelsen dokumenterer videre at 9,3 prosent av kvinner har opplevd potensielt livstruende vold fra partner, som å bli tatt kvelertak på, bli brukt våpen mot eller få banket hodet mot en gjenstand eller en vegg (NIBR 2005:3 side 159).
NIBRs kartlegging viser at også menn utsettes for vold i nære relasjoner, men bekrefter at vold i nære relasjoner har en klar kjønnsretning. Kvinner blir nesten fem ganger så ofte som menn utsatt for alvorlige overgrep i parforhold (9,3 vs 2,2 prosent). Undersøkelsen viser også at menns vold, i motsetning til kvinners vold, som regel fungerer som et maktmiddel i forholdet.
I tillegg viser undersøkelsen at svært mange kvinner blir utsatt for seksuelle overgrep. Nesten hver femte kvinne (18,7 prosent) oppgir å ha vært utsatt for voldtektsforsøk, men hver tiende kvinne (9,8 prosent) oppgir å ha vært utsatt for voldtekt. Til sammenligning oppgir 1 prosent av alle menn tilsvarende (NIBR 2005:3 side 46).
Kritikk av Amnestys reklamekampanje
De siste ukene har Amnesty fått kritikk for tvilsom omgang med forskningsresultater i reklamekampanjen.
Forskerne som står bak rapporten har uttalt at tallene Amnesty bruker forsåvidt er riktige, samtidig som de har sagt at Amnesty bruker virkemidler som bidrar til å skape misforståelser om omfanget av vold i parforhold. Amnesty kritiseres for ikke å skille mellom ulike former for partnervold, og for å sidestille alvorlig kvinnemishandling med episodisk vold mellom likestilte partnere. Amnesty får også kritikk for å vektlegge vold i et livsløpsperspektiv framfor å fokusere på hvor mange kvinner som har vært utsatt for vold det siste året.
Amnestys kommentar
Bruk av forskningsresultater i kampanjesammenheng er alltid en vanskelig balansegang mellom presisjon og forenkling. Til tross for kritikken mener Amnesty at vi har operert med forsvarlig grad av presisjon. I en kort reklametekst er det selvfølgelig ikke mulig å få fram nyansene som finnes i en forskningsrapport, men disse nyansene er presentert i Amnestys egen rapport, Glansbildet slår sprekker.
Det kan likevel virke noe underlig at forskerne bak NIBR- rapporten kritiserer Amnesty for å bruke en formulering som nærmeste er identisk med ordlyden i NIBRs egen presentasjon av forskningsrapporten.
Amnestys reklamekampanje tar utgangspunkt i nøkkeltall som NIBR presenterer i sin rapport. Vi kunne kanskje ha presentert andre tall, eller flere tall. Vi kunne ha presisert at "bare" halvparten av de voldsutsatte kvinnene, eller 52,8 prosent , oppgir å ha fått fysiske skader etter siste voldespisode, og at "bare" hver femte kvinne, eller 22,7 prosent, fikk tunge skader (NIBR 2005:3 side 106). Vi kunne også ha understreket alvoret i at 4% av kvinnene i undersøkelsen oppgir å ha vært utsatt for vold mens de var gravide.
Kvinnemishandling, til forskjell fra episodisk partnervold, er kjennetegnet ved at kvinnen opplever at hun er offer i situasjonen, uten innflytelse over utviklingen i konflikten og uten mulighet til å stanse volden. I følge NIBR opplever to av tre kvinner som er utsatt for partnervold å være offer i situasjonen. NIBR-rapporten presenterer desverre ikke noen nøkkeltall som skiller mellom kvinnemishandling og episodisk partnervold, ellers ville Amnesty også ha brukt disse i reklamekampanjen.
Realiteten i saken ville likevel ikke ha forandret seg vesentlig. Både kjønnsbasert vold mot kvinner generelt, og kvinnemishandling spesielt er et omfattende og skjult samfunnsproblem i Norge.
Amnestys kampanje retter søkelyset mot omfanget av kjønnsbasert vold mot kvinner, ikke bare omfanget av vold mot kvinner i parforhold. Det er påtagelig at ingen så langt har kommentert at Amnesty har brukt formuleringene en av ti kvinner har blitt voldtatt. Det er heller ingen som har kommentert at det fremgår av NIBR-rapporten at hver femte kvinne oppgir å ha vært utsatt for voldtektsforsøk.
Det er godt dokumentert at kjønnsbasert vold mot kvinner, særlig seksuell vold og voldtekt, kan ha alvorlige og omfattende langtidsvirkninger . Også NIBR-rapporten viser at skadevirkningene av volden varer mange år etter at volden er opphørt. Kvinner som har vært utsatt for vold i parforhold rapporterer langt oftere om kroniske sykdommer, depresjoner og posttraumatiske stresslidelser enn andre. NIBR-rapporten konkluderer da også med at "…vold mot kvinner er et betydelig folkehelseproblem". (NIBR 2005:3 side 203). Dette er i seg selv et godt argument for å legge livsløpsperspektivet til grunn når en skal presentere omfanget av kjønnsbasert vold mot kvinner i Norge.
Konklusjon
Vi kan diskutere tall og statistikk fram og tilbake, men nasjonal og internasjonal forskning er samstemte om hovedtendensen: Vold mot kvinner, både fysisk og psykisk, er et av de aller største menneskerettighetsproblemer i verden. Ikke minst fordi det gjøres lite for å stoppe denne volden, heller ikke i Norge, noe som Amnestys kommuneundersøkelse klart dokumenterer.
|