Amnesty International - verdens største menneskerettighets-organisasjon
STARTSIDEN |  AKSJONER |  NYHETER |  OM AMNESTY |  LAND/TEMA |  UNDERVISNING |  UNGDOM
   
 
  24.02.2009
AmnestyMagasinet 1, 2009:

Følelsesladet markering for russiske menneskerettighetsforkjempere


Tekst og foto: Camilla G. Sogn

Rundt 40 personer var samlet foran den russiske ambassaden onsdag 28. januar i en markering for advokat Stanislav Markelov og journalist Anastasija Baburova. Begge ble drept på åpen gate i Moskva 19. januar i år. Markelov samarbeidet ved flere anledninger med Amnesty, og var en velkjent menneskerettighetsforkjemper.


- Vi krever at russiske myndigheter viser at de bryr seg om hva som skjer med menneskerettighetsaktivister i Russland, at de etterforsker drapene og at de ansvarlige tiltales, sa Høyreleder Erna Solberg i sin appell foran den russiske ambassaden 28. januar.
Drapene på Markelov og Baburova viser hvor farlig menneskerettighetsforkjempere og journalister lever i Russland. I sin appell adresserte generalsekretæren i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, russiske myndigheters manglende vilje til å etterforske og dømme de ansvarlige.
- Det er til syvende og sist de russiske myndighetene som har ansvaret. Ingen blir arrestert for slike drap, sa Egenæs. Uttalelsen ble møtt med bekreftende tilrop fra de oppmøtte. I Russland har en rekke aktivister og journalister blitt myrdet de senere årene. Amnesty mener det er påfallende at ingen av drapene er blitt oppklart, og at ingen er blitt straffet.
På markeringen var blant andre tsjetsjenerne Visa Kungaev og Zalina Murdalova. De har begge mistet en av sine nærmeste som følge av overgrepene mot sivilbefolkningen i Tsjetsjenia. Nå har de altså mistet en nær venn og støttespiller.
- Dette er et stort slag for oss, det går ikke an å forklare med ord. De har ikke bare drept advokaten som har beskyttet mine rettigheter, men også en nær venn, sier Visa Kungaev til Amnesty­Magasinet.


Foran den russiske ambassaden: Visa Kungaev (til venstre) er faren til Elsa Kheda Kungaeva som ble voldtatt og drept av oberst Budanov i mars 2000, Zalina Murdalova (i midten) er søsteren til Zemlimkham Murdalov som ble utsatt for grov tortur og som deretter «forsvant» i Grozny i januar 2001. Til høyre står Aleksandra Wacko, Amnesty i Norges Russlandskoordinator. Den drepte menneskerettighetsadvokaten Stanislav Markelov var advokat for både Kungaeva- og Murdalova- familiene.
I begge sakene lyktes han i å stille gjerningsmennene til ansvar gjennom en fellende dom.
Bildene de holder viser den drepte advokaten og journalisten.

Kjempet til siste slutt
Det siste Markelov gjorde før han døde var direkte knyttet til Visa Kungaevs sak. I 2003 ble den russiske offiseren Jurij Budanov endelig dømt til ti års fengsel for voldtekten og drapet på Kheda Kungaeva, Visas datter. Budanov ble løslatt tidligere på grunn av god oppførsel, og Markelov ville anke saken. Fredagen før drapet forteller Markelov til Visa at han har mottatt trusler på telefon og på sms.
- Jeg sa: dette er en farlig sak. Kanskje du burde avslutte, forteller Visa Kungaev. Men det ville ikke Markelov.
Mandag 19.januar holder Stanislav Markelov, på tross av truslene, en pressekonferanse hvor han annonserer at han vil anke løslatelsen av den tidligere obersten til Menneskerettighets­domstolen i Strasbourg. Det er på vei til t-banen etter denne pressekonferansen at både Markelov og journalisten Anastasjia Baburova blir skutt ned og drept på åpen gate i Moskva.
- Hva skal folk gjøre når deres advokater og journalister kan bli drept på åpen gate midt i byen, fortviler Kungaev.
Den 25 år gamle Baburova var journalist i avisen Novaya Gazeta, den samme avisen som også menneskerettighetsforkjemperen Anna Politkovskaya jobbet for da hun ble drept i 2006. I følge VG skal vitner ha fortalt at Baburova kastet seg foran skytevåpenet for å hindre attentatet på Markelov. Anastasija Baburova døde senere på sykehuset av skadene.

Krever endring i Russland
Mørket senker seg foran ambassaden. Ansiktene til Markelov og Baburova blir lyst opp av gravlysene, og etter et minutts stillhet legger aksjonistene røde roser ved bildene. I kveldens siste appell er Erna Solberg klar i sin tale.
- Vi vil se en annen utvikling i Russland. Vårt naboland skal ikke preges av at de ikke aksepterer kritiske røster.
Når gruppen trekker seg tilbake fra ambassaden, står de opplyste plakatene med bildet av Markelov og Baburova igjen. Deres blikk er rettet mot ambassaden.

Camilla G. Sogn er praktikant i Amnesty i Norge.


Utskriftsversjon       Facebook Facebook  Nettby Nettby Til toppen



AmnestyMagasinet nr. 1 - 2009

Leder
Å sensurere eller ikke sensurere

Markering for Markelov

Folkeaksjonen for ytringsfrihet
Rett i nettet
Og vinneren er ... Jimmy Royal!
Kryper seg nærmere
Sees vi?

- Presset må komme fra folket

Spalter
Juss: Når har stater rett til selvforsvar?
Filosofi: Moral i krise
Kutals kommentar

Kronikk
Torturindustri i demokratiets navn

Verden rundt
Verden rundt
Fra 11. september til Guantánamo
USA: Historiske endringer med Obama
Kongo: I skyggen av Gaza
Midtøsten: Krever gransking av krigsforbrytelser
30 år siden revolusjonen i Iran

Fotoreportasje
Fakkeltog for fred

Det nytter!
Regjeringen satser på trygge asylmottak
Det nytter!

Nytter SMS-aksjoner?
Norge på tiltalebenken
Skuffende stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar

For medlemmer
Amnesty i 2009!
Nytt fra regionene!

En Amnesty-blues fra Knut
Folkeaksjonen for ytringsfrihet på nett

Arkiv Magasinet

Bli medlem

Gi en gave

Annen støtte

Skattefradrag
Kontakt oss

Nyhetsbrev

Aksjonskalender

Ledige verv/stillinger




Andre lokale sider
Til:
Fra:


Klikk her for mer informasjon
Reg.nr. 001
 


Kontakt oss