Flyktninger: 10 land tar imot halvparten
Verdens ledere har et forklaringsproblem. 10 av klodens 193 land tar imot over halvparten av alle flyktninger.
Publisert:
5. okt 2016, kl. 15:30
|
Sist oppdatert:
21. Mar 2017, kl. 14:52
Rapporten Tackling the global refugee crisis: From shirking to sharing responsibility beskriver den prekære situasjonen for 21 millioner mennesker på flukt, og verdensledernes manglende vilje til å dele på ansvaret.
Rike land har vist et fullstendig fravær av lederskap, og latt 10 land tar imot over halvparten av verdens flyktninger. De ti landene er Uganda, Kenya, Etiopia, Den demokratiske republikken Kongo, Chad, Libanon, Iran, Pakistan og Tyrkia, slett ikke blant verdens rikeste. Til sammen har de ti landene kun 2,5 % av hele verdens BNP.
I rapporten foreslår Amnesty rettferdige og praktiske løsninger på flyktningkrisen, som et system med relevante og objektive kriterier for å beregne hvor mange flyktninger hvert land burde ta imot for å kunne bosette 10% av verdens flyktninger hvert år.
Generalsekretær Salil Shetty sier at verdens ledere har et forklaringsproblem. - Vi trenger en forklaring på hvordan verden kan betale milliarder for å redde banker, utvikle ny teknologi og utkjempe kriger uten å klare å finne trygge hjem til 21 millioner flyktninger, som bare utgjør 0,3% av verdens befolkning.
- Handler vi ikke nå, vil folk dø. De vil drukne, de vil dø i konfliktsonene de tvinges tilbake til, eller av sykdommer i overfylte flyktningeleire.
- Problemet er ikke antallet flyktninger, men at mange av vedens rikeste nasjoner tar imot færrest og gjør minst». Sier Salil Shetty. «Hvis alle de rikeste landene i verden tok inn flyktninger proporsjonalt med dere størrelse, velferd og arbeidsledighet, ville det å finne et hjem til alle verdens flyktninger ikke være et uløselig problem. Det som mangler er samarbeid og politisk vilje.
Rike land har vist et fullstendig fravær av lederskap, og latt 10 land tar imot over halvparten av verdens flyktninger. De ti landene er Uganda, Kenya, Etiopia, Den demokratiske republikken Kongo, Chad, Libanon, Iran, Pakistan og Tyrkia, slett ikke blant verdens rikeste. Til sammen har de ti landene kun 2,5 % av hele verdens BNP.
I rapporten foreslår Amnesty rettferdige og praktiske løsninger på flyktningkrisen, som et system med relevante og objektive kriterier for å beregne hvor mange flyktninger hvert land burde ta imot for å kunne bosette 10% av verdens flyktninger hvert år.
Generalsekretær Salil Shetty sier at verdens ledere har et forklaringsproblem. - Vi trenger en forklaring på hvordan verden kan betale milliarder for å redde banker, utvikle ny teknologi og utkjempe kriger uten å klare å finne trygge hjem til 21 millioner flyktninger, som bare utgjør 0,3% av verdens befolkning.
- Handler vi ikke nå, vil folk dø. De vil drukne, de vil dø i konfliktsonene de tvinges tilbake til, eller av sykdommer i overfylte flyktningeleire.
- Problemet er ikke antallet flyktninger, men at mange av vedens rikeste nasjoner tar imot færrest og gjør minst». Sier Salil Shetty. «Hvis alle de rikeste landene i verden tok inn flyktninger proporsjonalt med dere størrelse, velferd og arbeidsledighet, ville det å finne et hjem til alle verdens flyktninger ikke være et uløselig problem. Det som mangler er samarbeid og politisk vilje.