Advarer mot antiterror-lover
I en ny rapport slår Amnesty alarm om hvordan EU-borgeres rettigheter ofres for å gjennomføre sikkerhetstiltak.
Publisert:
16. Jan 2017, kl. 15:43
|
Sist oppdatert:
7. Feb 2017, kl. 06:56
For å vise handlekraft i kampen mot terror innfører europeiske myndigheter stadig nye og mer omfattende lover. En ny rapport av Amnesty International dokumenterer at mange av disse lovene går på akkord med personvern og andre menneskerettigheter.
– I et forsøk på å vise handlekraft etter flere grusomme terrorangrep, har europeiske myndigheter hastet gjennom en rekke svært inngripende lover som ikke står i forhold til tingenes tilstand, sier Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty i Norge.
Han understreker at det er statens ansvar å ivareta menneskenes rett til trygghet – inkludert retten til å føle seg trygge – i størst mulig grad. Å drive sikkerhetspolitikk på bekostning av menneskerettighetene er imidlertid ikke bare ulovlig, men kontraproduktivt.
Begrenser folks frihet
I sin nye rapport «Dangerously Disproportionate: The Ever-expanding National Security State in Europe» har Amnesty sett på antiterror-lovene i 14 EU-land de siste to årene. Rapporten viser at de nye lovene begrenser folks frihet, privatliv og ytringsfrihet. De bidrar også til diskriminering og marginalisering av religiøse og etniske minoriteter.
– Det er skremmende å se hvordan rettigheter menneskene i Europa har kjempet for i flere tiår nå skritt for skritt blir uthulet gjennom stadig flere antiterror-lover. Istedenfor å utvise fornuft og lederskap, har en rekke europeiske myndigheter reagert på sikkerhetstrusler med radikale og hodeløse tiltak som gjør lite for å beskytte folk, men isteden bidrar til å undergrave de verdiene som definerer våre samfunn, sier Folkvord.
Spesielt rammet er minoritetsgrupper, aktivister, flyktninger og migranter. Mange EU-land prøver å sette flyktningkrisen i sammenheng med terrorfaren.
– Muslimer og personer med innvandrerbakgrunn har blitt hardt og uforholdsmessig rammet av de såkalte antiterror-tiltakene. Denne diskrimineringen i både ord og handling fører til en splittelse i samfunnet som øker usikkerheten og undergraver arbeidet for å stoppe terrorisme istedenfor å styrke den. Det kan virke som om europeiske myndigheter helt har glemt at forbudet mot diskriminering er et av EUs viktigste grunnprinsipper, sier Folkvord.
Unntakstilstand og krisetiltak
Flere land har gjort grunnlovsendringer eller innført nye lover som gjør det enklere å erklære en formell unntakstilstand eller gi spesielle fullmakter til sikkerhets- og etterretningstjenester.
I Ungarn fører for eksempel ny lovgivning til at det ved en erklært nødsituasjon kan innføres forbud mot offentlige forsamlinger, strenge restriksjoner av folks bevegelsesfrihet og frysing av økonomiske midler. Vagt definerte bestemmelser gir fullmakt til å suspendere lover og hasteinnføre nye. For eksempel kan myndighetene tilkalle hæren for å stoppe ordensforstyrrelser.
I Frankrike har unntakstilstanden blitt fornyet fem ganger. Det har ført til svært inngripende tiltak som myndighet til å forby demonstrasjoner og til å gjennomføre søk uten ransakingsordre. Amnesty har dokumentert en rekke tilfeller der politiet brøt seg inn i muslimske familiers hus midt på natten eller satt muslimer under langvarig husarrest basert på ekstremt tynne mistanker.
I noen land har også myndighetene åpent misbrukt antiterror-lover for å gå frem mot menneskerettighetsforkjempere og politiske aktivister. Et eksempel er fransk politis bruk av unntakslover for å sette miljøaktivister i husarrest i forkant av FNs klimakonferanse i Paris i 2015.
Overvåking
Mange EU-land tillater nå vilkårlig masseovervåkning og har gitt vide fullmakter til sine sikkerhets- og etterretningstjenester.
Mulighetene for masseovervåkning har blitt utvidet i land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen, Ungarn, Østerrike, Belgia og Nederland, blant annet gjennom tilgang til dataene til millioner av mennesker.
Polens antiterror-lov, som ble innført i 2016, tillater på sin side hemmelige overvåkningstiltak rettet mot utenlandske statsborgere, inkludert avlytting, overvåking av elektronisk kommunikasjon, telenett og mobile enheter.
– I et forsøk på å vise handlekraft etter flere grusomme terrorangrep, har europeiske myndigheter hastet gjennom en rekke svært inngripende lover som ikke står i forhold til tingenes tilstand, sier Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty i Norge.
Han understreker at det er statens ansvar å ivareta menneskenes rett til trygghet – inkludert retten til å føle seg trygge – i størst mulig grad. Å drive sikkerhetspolitikk på bekostning av menneskerettighetene er imidlertid ikke bare ulovlig, men kontraproduktivt.
Begrenser folks frihet
I sin nye rapport «Dangerously Disproportionate: The Ever-expanding National Security State in Europe» har Amnesty sett på antiterror-lovene i 14 EU-land de siste to årene. Rapporten viser at de nye lovene begrenser folks frihet, privatliv og ytringsfrihet. De bidrar også til diskriminering og marginalisering av religiøse og etniske minoriteter.
– Det er skremmende å se hvordan rettigheter menneskene i Europa har kjempet for i flere tiår nå skritt for skritt blir uthulet gjennom stadig flere antiterror-lover. Istedenfor å utvise fornuft og lederskap, har en rekke europeiske myndigheter reagert på sikkerhetstrusler med radikale og hodeløse tiltak som gjør lite for å beskytte folk, men isteden bidrar til å undergrave de verdiene som definerer våre samfunn, sier Folkvord.
Spesielt rammet er minoritetsgrupper, aktivister, flyktninger og migranter. Mange EU-land prøver å sette flyktningkrisen i sammenheng med terrorfaren.
– Muslimer og personer med innvandrerbakgrunn har blitt hardt og uforholdsmessig rammet av de såkalte antiterror-tiltakene. Denne diskrimineringen i både ord og handling fører til en splittelse i samfunnet som øker usikkerheten og undergraver arbeidet for å stoppe terrorisme istedenfor å styrke den. Det kan virke som om europeiske myndigheter helt har glemt at forbudet mot diskriminering er et av EUs viktigste grunnprinsipper, sier Folkvord.
Unntakstilstand og krisetiltak
Flere land har gjort grunnlovsendringer eller innført nye lover som gjør det enklere å erklære en formell unntakstilstand eller gi spesielle fullmakter til sikkerhets- og etterretningstjenester.
I Ungarn fører for eksempel ny lovgivning til at det ved en erklært nødsituasjon kan innføres forbud mot offentlige forsamlinger, strenge restriksjoner av folks bevegelsesfrihet og frysing av økonomiske midler. Vagt definerte bestemmelser gir fullmakt til å suspendere lover og hasteinnføre nye. For eksempel kan myndighetene tilkalle hæren for å stoppe ordensforstyrrelser.
I Frankrike har unntakstilstanden blitt fornyet fem ganger. Det har ført til svært inngripende tiltak som myndighet til å forby demonstrasjoner og til å gjennomføre søk uten ransakingsordre. Amnesty har dokumentert en rekke tilfeller der politiet brøt seg inn i muslimske familiers hus midt på natten eller satt muslimer under langvarig husarrest basert på ekstremt tynne mistanker.
I noen land har også myndighetene åpent misbrukt antiterror-lover for å gå frem mot menneskerettighetsforkjempere og politiske aktivister. Et eksempel er fransk politis bruk av unntakslover for å sette miljøaktivister i husarrest i forkant av FNs klimakonferanse i Paris i 2015.
Overvåking
Mange EU-land tillater nå vilkårlig masseovervåkning og har gitt vide fullmakter til sine sikkerhets- og etterretningstjenester.
Mulighetene for masseovervåkning har blitt utvidet i land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen, Ungarn, Østerrike, Belgia og Nederland, blant annet gjennom tilgang til dataene til millioner av mennesker.
Polens antiterror-lov, som ble innført i 2016, tillater på sin side hemmelige overvåkningstiltak rettet mot utenlandske statsborgere, inkludert avlytting, overvåking av elektronisk kommunikasjon, telenett og mobile enheter.