- Alle i Bahrain kjenner Amnesty

Det sa poet Aayat Alqormozi fra Bahrain da hun var på aktivist-workshop hos Amnesty International i Oslo.
Publisert: 10. Feb 2017, kl. 12:00 | Sist oppdatert: 13. Feb 2017, kl. 11:44
20 år gammel ble Aayat Alqormozi arrestert for å ha skrevet dikt som kritiserte kongen og statsministeren i Bahrain. Hun ble kastet i fengsel, banket og torturert. Men takket være Amnesty og internasjonal kritikk ble hun til slutt løslatt etter tre og en halv måned. Selv om hun og familien lever under stadige trusler, lar hun seg ikke kneble. Hun fortsetter å skrive politiske dikt og snakker om overgrepene i Bahrain til alle som vil høre.

Og det er mange som vil høre Aayats sterke historie. Det var fullt hus da Amnesty inviterte henne til Oslo for å fortelle om sine opplevelser fra Bahrain, det lille øylandet i Midtøsten som blir beskrevet som Saudi-Arabias datter. Politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Gerald Folkvord, tok imot Aayat på scenen.

- Folk spør meg ofte hvordan jeg orker å jobbe med så mye forferdelig, så mange grusomme saker, som vi gjør i Amnesty. Og det er jo nettopp på grunn av øyeblikk som dette, der vi kan se resultatene av det vi gjør og møte personer som Aayat, som er blant de virkelige heltene, sier Folkvord.

- Alle i Bahrain kjenner Amnesty og er veldig takknemlige for folks støtte og engasjement. I Bahrain er det ikke bare meg og min familie som frykter myndighetene, alle er redde for å bli angrepet, forteller Aayat.

Kan ikke tie

Da hun ble løslatt var det på betingelse av at hun ikke skulle snakke med media og med utereiseforbud fra landet. Men Aayat kunne ikke tie om hva hun hadde opplevd, og allerede samme kveld hadde hun sitt første intervju med internasjonale medier. Like etter ble hun utvist fra universitetet der hun studerte og fikk vite at hun aldri ville få lov til å fullføre utdanningen sin. Fem år etter kunne hun endelig uteksamineres med en master i engelsk litteratur fra et universitet i nabolandet Oman.

- Du sa en gang at du egentlig ble en menneskerettighetsaktivist ved en feil, spør Folkvord.

- Ja, jeg er egentlig bare en dikter, men folk ser på meg som en menneskerettighetsforkjemper. Men sosiale medier er egentlig med på å gjøre alle til aktivister, ved at vi snakker om hva som skjer.

- Hvordan orker du å fortsette når både du og familien din blir truet? Hvorfor fortsetter du å reise tilbake til Bahrain, spør en av tilhørerne i publikum.

- Når jeg reiser og er lenge hjemmefra, får jeg vondt. Jeg kan ikke bare bo utenfor Bahrain og glemme hva som skjer i landet. Jeg må være der for å se hva som foregår og for å lide sammen med folket, sier Aayat.

En annen i publikum kjenner seg igjen i Aayats historie og vil gjerne takke henne for at hun er slikt et godt forbilde.

- Jeg er takknemlig for at du snakker om torturen. Jeg er blitt torturert i Etiopia slik du er blitt torturert i Bahrain. Det å snakke om det er det viktigste vi kan gjøre. Så tusen takk, sier han.

Viktig med sosiale medier

Et av de viktigste redskapene for å snakke om det som skjer, er ifølge Aayat å bruke sosiale medier aktivt. Her kan man raskt få viktig støtte og oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet.

- Når myndighetene vet at folk rundt omkring i verden vet om situasjonen din og snakker høyt om den, får du en form for beskyttelse. De vil ikke gjøre alle tingene de egentlig ønsker å gjøre med deg, sier Aayat. Hun benytter anledningen til å takke alle sine hjelpere i Amnesty.

- Dere er de beste! Jeg beundrer virkelig alle dere menneskerettighetsaktivister som bruker av livene deres for å kjempe for andre. Så fortsett å stå på, det betyr mye!

Hun legger til at hjemlandet hennes er fullt av historier som er verre enn hennes.

- Jeg er kanskje ute av fengsel nå, men det er så mange andre som fortsatt sitter fengslet. Nå er det de som trenger oppmerksomheten. Det er fortsatt mange som er utestengt fra utdanning i Bahrain og mange som ikke har frihet!

Etter denne oppfordringen var motivasjonen på topp for de oppmøtte Amnesty-aktivistene å gå i grupper og lage kampanjer for andre samvittighetsfanger i sosiale medier. Resultatet ble ulike videoer og bildekampanjer på Facebook og Twitter.

Signer aksjonen: Krev at Nabeel Rajab løslates!