Sjokkerende rapport: Barnearbeid og palmeolje

Unilever, Nestlé og Procter & Gamble er blant ni globale merkevarer som medvirker til brudd på faglige rettigheter gjennom bruken av palmeolje i sine produkter.
Publisert: 30. nov 2016, kl. 09:56 | Sist oppdatert: 1. des 2016, kl. 14:56
Verdenskjente bedrifter innen mat- og husholdningsproduksjon selger mat, kosmetikk og andre hverdagsprodukter med palmeolje fra Indonesia. Mye av denne palmeoljen blir produsert under forhold som bidrar til sjokkerende brudd på menneskerettighetene, der blant annet barn så unge som åtte år jobber under farlige forhold. Dette kommer frem i en ny rapport fra Amnesty International.

I rapporten «The great palm oil scandal: Labour abuses behind big brand names» har Amnesty gransket indonesiske palmeoljeplantasjer. Disse er drevet av verdens største palmeoljeprodusent, Wilmar, et selskap basert i Singapore. Amnestys rapport knytter palmeolje distribuert av Wilmar til ni globale bedrifter: AFAMSA, ADM, Colgate-Palmolive, Elevance, Kellog’s, Nestlé, Procter & Gamle, Reckitt Benckiser og Unilever.

- Bedriftene ignorerer utnyttelsen av menneskene som jobber for deres underleverandører. Til tross for lovnader til egne kunder om at underleverandørene ikke bryter sine ansattes rettigheter, fortsetter de store merkevarene å tjene penger på forferdelige overgrep. Disse funnene vil sjokkere kunder som tror de tar etiske valg på butikken når de kjøper produkter som hevder å bruke bærekraftig palmeolje, sier Meghna Abraham, senioretterforsker i Amnesty International.

LES MER: Dette må du vite om palmeolje og menneskerettigheter

- Store bedrifter som Colgate, Nestlé og Unilever forsikrer kunder om at deres produkter bruker «bærekraftig palmeolje», men våre funn viser alt annet enn det. Det er ikke noe bærekraftig med palmeolje som blir produsert ved bruk av tvangs- og barnearbeid. Overgrepene som har blitt oppdaget innen Wilmars produksjon av palmeolje er ikke isolerte enkelthendelser, men systematiske og forutsigbare resultater av måten Wilmar driver sin virksomhet på.

- Noe er galt når ni bedrifter med en samlet omsetning på 325 milliarder dollar i 2015 er ute av stand til å gjøre noe med den fryktelige behandlingen av de lavtlønnede palmeolje-arbeiderne.

Amnesty krever at selskapene informerer sine kundene om at palmeolje i populære produkter som Magnum iskrem, Colgate tannkrem, Dove kosmetikk, Knorr suppe, KitKat, Pantene sjampo, Ariel og Pot Noodle kommer fra Wilmars indonesiske produksjon.

LES MER:
Palmeolje i handlekurven din

Systematiske overgrep

Amnesty International snakket med 120 arbeidere som jobber på palmeolje-plantasjer eid av to datterselskap til Wilmar og tre av Wilmars leverandører i Kalimantan og Sumatra i Indonesia. Etterforskningen avdekket et vidt spekter av overgrep. Dette inkluderer:
  • Kvinner tvunget til å jobbe lange dager under trusler om lønnskutt. De tjener allerede under minstelønn, der noen får så lite som 2.50 USD om dagen i de mest ekstreme tilfellene. I tillegg jobber de under usikre arbeidsforhold uten pensjon eller helseforsikring.
  • Barn helt ned i åtteårsalderen som jobber med farlig og hardt fysisk arbeid og delvis må droppe ut av skolen for å hjelpe sine foreldre på plantasjen.
  • Arbeidere som lider av alvorlige skader fra parakvat, et akutt giftig kjemikalie som fortsatt brukes i plantasjer. Dette til tross forbud i både EU og Wilmar.
  • Arbeidere som blir tvunget til å jobbe utendørs uten tilstrekkelig sikkerhetsutstyr. Dette til tross for risikoen for luftveisskader fra farlige nivåer av forurensning - forårsaket av skogbranner i løpet av august til oktober 2015.
  • Arbeidere som må jobbe lange dager for å møte høye krav. Noen av kravene innebærer svært krevende fysiske oppgaver som håndtering av tungt manuelt utstyr for å kutte frukt fra trær som er 20 meter høye. Å forsøke å nå målene kan medføre mye sterk fysisk smerte hos arbeidstakerne. De risikerer også å få en rekke ulike straffer for ting som ikke å plukke opp palmefrukt fra bakken og for å plukke umoden frukt.

Wilmar anerkjenner at det finnes uløste utfordringer i forhold til rettighetene til arbeiderne innenfor deres virksomhet. Likevel er tre av de fem palmedyrkere som Amnesty har gransket sertifisert som produsenter av bærekraftig palmeolje av Roundtable on Sustainable Palm Oil, et organ opprettet i 2004 for å rydde opp i palmeolje-sektoren.

- Denne rapporten viser tydelig at bedrifter har brukt Roundtable som et skalkesjul for å unngå en større granskning. Vår etterforskning har avdekket at disse selskapene har sterke policyer på papiret, men ingen har hatt en vurdering rundt de åpenbare risikoene i Wilmars forsyningskjede, sier Seema Joshi, leder av Amnestys Business and Human Rights team.

Funnene sår tvil om påstander om bærekraft

Ved bruk av eksportdata og informasjon som er publisert av Wilmar, sporet Amnesty International opp distribusjon av palmeolje til ni globale mat- og husholdningsselskaper. Ved henvendelse bekreftet syv av selskapene at de kjøper palmeolje fra Wilmars indonesiske virksomhet, men bare to – Kellogg’s og Reckitt Benckiser var villige til å gi noen form for detaljer rundt hvilke produkter som var berørte.

Alle bortsett fra én er medlem av Roundtable on Sustainable Palm Oil, og på deres hjemmesider eller produktenes etiketter hevder de å bruke «bærekraftig palmeolje». Ingen av selskapene Amnesty International har vært i kontakt med benektet overgrepene, og ingen kunne gi eksempler på tiltak som har blitt gjort for å bedre arbeidernes rettigheter i Wilmars virksomhet.

- Kunder vil ønske å vite hvilke produkter som er tilknyttet overgrep og hvilke som ikke er det. Til tross for å ha blitt konfrontert med disse overgrepene utført av en stor leverandør, har selskapene vært svært hemmelighetsfulle rundt hvilke produkter som er berørt, sier Seema Joshi.

- Bedrifter må være mer åpne når det kommer til innholdet i deres produkter. De må være åpne om hvor råvarene i produktene i butikkhylla kommer fra. Så lenge de ikke gjør det, vil de tjene på og i en viss grad bidra til overgrepene som skjer. Selskapene viser total mangel på resepekt for kunder som tror de tar etiske valg i kassa.

Grovt barnearbeid

Rapporten dokumenterer hvordan barn fra 8-14 år gjennomfører farlig arbeid på plantasjer eid og drevet av Wilmars datterselskaper og leverandører. De jobber uten sikkerhetsutstyr der giftige plantevernmidler blir brukt, og de bærer tunge sekker med palmefrukt som kan veie fra 12 til 25 kilo. Noen har avsluttet skolegangen for å jobbe sammen med sine foreldre hele eller store deler av dagen. Andre jobber på ettermiddagen etter å ha vært på skolen, eller i helgene og på helligdager.

En 14 år gammel gutt som høster og bærer palmefrukter eid av Wilmar fortalte Amnesty at han sluttet på skolen da han var 12 år fordi faren hans var syk og ikke i stand til å møte kravene som ble stilt på jobb. Hans søsken på 10 og 12 år jobber også på plantasjen etter skoletid.

- Jeg har hjulpet min far hver dag i circa to år. Jeg gikk på skolen til sjette klasse. Jeg sluttet på skolen for å hjelpe min far fordi han ikke kan kunne gjøre jobben lenger. Han var syk... Jeg angrer på at jeg forlot skolen. Jeg ville gjerne gått på skolen og blitt smartere. Jeg ville likt å bli lærer, forteller 14-åringen.

Den fysisk krevende og slitsomme jobben kan forårsake psykisk skade hos unge barn. En 10 år gammel gutt som sluttet på skolen da han var åtte for å hjelpe sin far, fortalte at han står opp klokka seks for å samle og bære bort løse palmefrukter. Han jobber seks timer hver dag unntatt søndager.

- Jeg går ikke på skolen... Jeg bærer en sekk med løse frukter alene, men jeg greier bare å bære den halvfull. Det er så vanskelig å bære den hvis den er tung. Jeg gjør det i regnet også, men det er vanskelig. Mine hender verker, og jeg har vondt i kroppen, forteller tiåringen til Amnesty.

Kvinnelige arbeidere diskrimineres

Rapporten trekker også frem et diskriminerende mønster når det kommer til midlertidig ansettelse av kvinner. De nektes blant annet fast ansettelse og trygdeytelser som helseforsikring og pensjon.

Amnesty har også dokumentert tilfeller av tvangsarbeid og situasjoner der kvinner ble truet med ikke å få betalt eller å få lønnstrekk for å tvinge dem til ekstraarbeid.

En kvinne som jobber i en enhet for vedlikehold av palmeplanter fortalte Amnesty International at hun ble presset til å jobbe lengre dager gjennom ulike typer trusler.

- Hvis jeg ikke klarer å møte kravene, ber de meg om å fortsette å jobbe uten å få betalt for de ekstra timene. Min venn og jeg sa til vår formann at vi var trøtte og ville gå. Formannen fortalte oss at hvis vi ikke ville jobbe, så kunne vi bare gå hjem og ikke komme tilbake. Det er vanskelig fordi kravene er forferdelige. Føttene mine verker, hendene mine verker og ryggen min verker fra all jobbingen, forteller kvinnen.

Indonesia har en sterk arbeidsmiljølov der de fleste av disse overgrepene kan regnes som straffbare forhold. Håndhevingen av loven er imidlertid mangelfull. Amnesty oppfordrer indonesiske myndigheter til å sørge for at arbeidsmiljøloven blir respektert og granske overgrepene som beskrives i rapporten.

TVITRE TIL SELSKAPENE:
Se forslag til Twitter-meldinger nederst i denne saken.

OM RAPPORTEN:
​Amnestys etterforskere fant koblinger mellom palmeolje fra bestemte raffinerier eller møller direkte levert fra de granskede plantasjene til syv av selskapene: Colgate-Palmolive, Reckitt Benckiser, Nestlé, ADM, Elevance, AFAMSA og Kellogg’s gjennom samarbeidsavtaler. De resterende to selskapene - Unilever og Procter & Gamble - bekreftet at deres kilde til palmeolje kommer fra Wilmar og Indonesia, men ville ikke svare på Amnestys spørsmål om hvilke raffinerier det gjelder. Gitt at deres palmeolje kommer fra Indonesia og at Amnesty etterforsket 11 av 15 av Wilmars raffinerier, er det stor sannsynlighet at de er forsynt med råvarer fra minst ett eller flere av disse raffineriene.

Amnesty spurte selskapene om å bekrefte hvorvidt palmeoljen i deres produkter kommer fra Wilmars indonesiske drift. Bare to av selskapene (Kellogg’s og Reckitt Benckinser) ville bekrefte dette. Colgate og Nestlé anerkjente at de mottar palmeolje fra Wilmars raffinerier i Indonesia. Amensty knyttet disse raffineriene til plantasjer etterforsket i denne rapporten, men selskapene påstodd at ingen av deres produkter som Amnesty hadde listet opp inneholdt palmeolje fra Wilmars indonesiske drift. De nektet imidlertid å svare på spørsmålet om hvilke produkter som gjør det. To selskaper (Unilever og Protecter & Gamble) korrigerte ikke listen. De tre andre selskapene ga vage eller ingen svar.