Blir 2016 året det begynner å gå bedre?

Les hva som gir Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs håp for 2016. 
Publisert: 23. des 2015, kl. 13:29 | Sist oppdatert: 3. Jan 2016, kl. 22:11
I 2015 kom en million flyktninger til Europa. I forhold til 60 millioner mennesker på flukt over landegrenser eller i eget land, er dette tallet ikke høyt. Likevel ses det på som en strøm eller bølge når de velger å flykte til Europa.

Når dobbelt så mange flykter fra Syria til Tyrkia alene, er vi her nord ikke så opptatt av det. Det er liksom normalt det, flyktninger skal flykte til land som er like fattige eller fattigere enn landene de flyktet fra.
Med et par hederlige unntak har Europa reagert på flyktningkrisen i verden på en alt fra hjelpesløs til hjerteløs måte. Håndteringen av flyktningene som har komme til Europa har både vært skammelig overfor flyktningene, og den har ført til økt fremmedfrykt i de europeiske befolkningene. Noe som igjen truer makten til en del av de etablerte partiene i en del land. Fløypartiene vokser som en følge av flere ting, men også som følge av holdningene til mennesker på flukt.
Merkelig nok kan det ligge et visst håp i denne utviklingen. Når de rikeste og mektigste statene får reelle utgifter, og de ledende partiene får politiske problemer på grunn av krig og undertrykkelse i andre stater, kan det hende interessen for å bidra til løsninger øker. Økningen i antall flyktninger i verden i 2015 har vist oss så tydelig at det er krig, undertrykkelse og ekstrem fattigdom som sender mennesker ut på de mange flyktningrutene.

Dermed ligger løsningen på dette problemet i å bekjempe krig, undertrykkelse og ekstrem fattigdom. Eller for å si det på en annen måte: Hvis vi skal forhindre at mennesker må flykte, må vi sørge for at deres menneskerettigheter respekteres!
I det perspektivet er det at det ligger et glimt av håp. Kanskje vi måtte få en million flyktninger til Europa før våre politikere virkelig tok syrernes, afghanernes og eritreernes lidelser på alvor. Kanskje vi kan snu enkelte politikeres gnål om å «hjelpe der de er» til noe positivt. Noe som ikke skal være i stedet for å hjelpe dem som kommer hit, men som skal forebygge at enda flere må komme hit.
Hvis det blir tilfelle, så skal Amnesty spille på lag i 2016 og sannsynligvis i mange år framover.


Innlegget er skrevet av generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty i Norge.