Krigsforbrytelser i Sudan: Den glemte konflikten
Siden 2011 har borgerkrigen mellom sudanske myndigheter og en opprørsgruppe ført til alvorlige konsekvenser og store lidelser for lokalbefolkningen i provinsen Sør-Kordofan.
Publisert:
26. Feb 2016, kl. 14:58
|
Sist oppdatert:
17. aug 2017, kl. 08:33
- I fire år har vi har prøvd å fortelle verden hva som skjer med oss. Faktaene er velkjent, men ingenting forandres. Er det fordi vi ikke har noen betydning for verden?
Disse ordene kommer fra Alfadil Khalifa Mohamed, som er lærer på en barneskole i Sør-Kordofan, en region i Sudan. Han er en av personene som ble intervjuet i Amnestys rapport Don’t we matter? Four years of unrelenting attacks against Civilians of Sudan’s South Kordofan State, fra august 2015. Sør-Kordofan ligger nær grensen mellom Sudan og Sør-Sudan og er et område som i snart fem år har vært offer for fatale overgrep fra både sudanske myndigheter og den væpnede delen av opprørsgruppen Det sudanske folks frigjøringsbevegelse.
Menneskene bak tallene
Under et foredrag om temaet på Amnestys kontor i Oslo forteller Alex Neve, generalsekretær i Amnesty Canada, Alfadils historia. De to møttes da Neve var i Sør-Kordofan under feltarbeid, og skjebnen til Alfadil gjorde så sterkt inntrykk på ham at han lovet å fortelle historien videre til så mange som mulig. Historien til Alfadil Khalifa Mohamed er sterk, men dessverre ikke unik i områdene rammet av den tilsynelatende endeløse borgerkrigen. Hans kone, Nahid Said Komi, var 27 år og gravid i åttende måneden da hun ble drept i et bombeangrep i april i fjor, hvor flere kvinner og barn mistet livet.
Nahid omkom umiddelbart, men barnet i magen hennes overlevde eksplosjonen. Dog fantes det ikke noen helsestasjon i nærheten, og det var altfor langt å reise den farlige veien til nærmeste sykehus for å få tilgang til behandling som kunne redde barnets liv. Den dagen mistet Alfadil to familiemedlemmer.
Bilde av læreren Alfadil Khalifa Mohamed. Foto: Giovanni Diffidenti
Endeløs borgerkrig
I juni 2011 startet en væpnet konflikt mellom den sudanske regjeringen og den bevæpnede delen av Det sudanske folks frigjøringsbevegelse (the Sudan People’s Liberation Movement/Army-North, SPLM/A-N). I nesten fem år har sivilbefolkningen i Sudan lidd alvorlige konsekvenser av krigen. Innbyggerne i Sør-Kordofan, en innlandsstat i sørlige Sudan, har vært særlig utsatt og gjennomgått en nådeløs rekke luft- og bakkeangrep fra den sudanske regjeringen. I løpet av de siste fire årene har gjentatte militære offensiver, fra en eller begge parter i konflikten, økt farene de sivile står ovenfor.
- Ingen steder er trygge her, og ingen går trygg i Sør-Kordofan, fortalte Ahmed, en hjelpearbeider i Sør-Kordofan, til etterforskerne i Amnesty International.
Området rundt Mother of Mercy Hospital in Gidel, en av de få fungerende sykehusene i området, har blitt bombet flere ganger i løpet av de siste årene. Saint Peter and Paul Primary School er en barneskole med sirka 500 elever, som ligger kun en kilometer fra sykehuset. I rapporten forteller en lærer på skolen hvordan det gikk til når en bombe eksploderte 30 meter utenfor skolens gjerde. I forkant hadde de allerede lagd 200 skyttergraver på skolegården, i frykt for bombeangrep. Barnene var for redde for å gjemme seg i skattegraverne, så de klatret over gjerdene for å løpe av gårde. Etter angrepet ble skolen stengt i kun to uker, før undervisningen begynte som vanlig igjen.
Krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd
Alex Neve forklarer videre at den humanitære krisen i området ikke kun er en uheldig konsekvens av konflikten, men at det er i det sudanske regimets direkte interesse å maksimere sivilbefolkningens lidende.
- Da vil befolkningen vende seg mot rebellene, og det er akkurat det regime vil, sier Neve.
Amnesty har konkludert med at flere av angrepene mot sivile mål har vært målrettede, uten advarsel og uten legitime militære mål. Ødeleggelsene av sivil eiendom, som inkluderer hjem, jordbruksområder, matbutikker, sykehus og helsestasjoner, skoler og kommersielle områder, har vanskeliggjort jordbruk, helsetjenester og utdanning i området.Våpnene som brukes av regime er altfor upresise for å lovlig eller forsvarlig brukes i sivile områder, som for eksempel klasebomber og ustyrte bomber som slippes fra militære fly.
Den sudanske regjeringens målrettede angrep mot sivile mål, våpen som ikke skiller mellom militære og sivile mål og blokkering av nødhjelp, er alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett og utgjør krigsforbrytelser.
I tillegg har den sudanske regjeringen konsekvent nektet nødhjelp til de områder som er kontrollert av opprørsstyrkene, noe som har alvorlige konsekvenser for matforsyning, helsetjenester og utdanning for lokalbefolkningen. En avtale fremmet av FN, Den afrikanske union og Den arabiske liga tillot nødhjelp i form av forsyning av mat og medisiner til området. Avtalen gikk ut i 2012, og nødhjelp har ikke kommet til i området siden.
I tillegg til krigsforbrytelser, har den sudanske regjeringen begått en rekke alvorlige brudd på sentrale menneskerettigheter som retten til liv, helsetjenester, utdanning, mat sikkert vann og adekvat bolig.
Amnesty har også funnet bevis for at også opposisjonsstyrkene, SPLA-N, står til ansvar for alvorlige brudd på internasjonal rett. Gruppen bomber regelmessig sivile mål i regjeringsstyrke områder i Sør-Kordofan, med store ødeleggelser som konsekvens, og et utall uskyldige menneskeliv som går tapt.
Jobber for en bedre fremtid
Den 2-årige sønnen til Alfadil overlevde eksplosjonen som drepte hans gravide kone. Etter det bestemte seg Alfadil for å sende sin sønn, sammen med sin bestemor, over grensen til en flyktningleir i Sør-Sudan. Selv var han overbevist over at han måtte bli. Han fortsetter sitt arbeid som eneste lærer på en skole for barn som har fluktet.
- Å gi opp våre barns utdanning, er det samme som å legge fremtiden vår i hendene på den sudanske hær, sa Alfadir til etterforskerne i Amnesty.
Amnesty Internasjonal krever at den sudanske regjeringen slutter å bombe sivile mål.
Signér aksjonen
Signér den globale aksjonen her: Military attacks on the public amount to war crimes
Les rapporten
Les Amnestys rapport her: Don’t we matter? Four years of unrelenting attacks against Civilians of Sudan’s South Kordofan State
Disse ordene kommer fra Alfadil Khalifa Mohamed, som er lærer på en barneskole i Sør-Kordofan, en region i Sudan. Han er en av personene som ble intervjuet i Amnestys rapport Don’t we matter? Four years of unrelenting attacks against Civilians of Sudan’s South Kordofan State, fra august 2015. Sør-Kordofan ligger nær grensen mellom Sudan og Sør-Sudan og er et område som i snart fem år har vært offer for fatale overgrep fra både sudanske myndigheter og den væpnede delen av opprørsgruppen Det sudanske folks frigjøringsbevegelse.
Menneskene bak tallene
Under et foredrag om temaet på Amnestys kontor i Oslo forteller Alex Neve, generalsekretær i Amnesty Canada, Alfadils historia. De to møttes da Neve var i Sør-Kordofan under feltarbeid, og skjebnen til Alfadil gjorde så sterkt inntrykk på ham at han lovet å fortelle historien videre til så mange som mulig. Historien til Alfadil Khalifa Mohamed er sterk, men dessverre ikke unik i områdene rammet av den tilsynelatende endeløse borgerkrigen. Hans kone, Nahid Said Komi, var 27 år og gravid i åttende måneden da hun ble drept i et bombeangrep i april i fjor, hvor flere kvinner og barn mistet livet.
Nahid omkom umiddelbart, men barnet i magen hennes overlevde eksplosjonen. Dog fantes det ikke noen helsestasjon i nærheten, og det var altfor langt å reise den farlige veien til nærmeste sykehus for å få tilgang til behandling som kunne redde barnets liv. Den dagen mistet Alfadil to familiemedlemmer.
Bilde av læreren Alfadil Khalifa Mohamed. Foto: Giovanni Diffidenti
Endeløs borgerkrig
I juni 2011 startet en væpnet konflikt mellom den sudanske regjeringen og den bevæpnede delen av Det sudanske folks frigjøringsbevegelse (the Sudan People’s Liberation Movement/Army-North, SPLM/A-N). I nesten fem år har sivilbefolkningen i Sudan lidd alvorlige konsekvenser av krigen. Innbyggerne i Sør-Kordofan, en innlandsstat i sørlige Sudan, har vært særlig utsatt og gjennomgått en nådeløs rekke luft- og bakkeangrep fra den sudanske regjeringen. I løpet av de siste fire årene har gjentatte militære offensiver, fra en eller begge parter i konflikten, økt farene de sivile står ovenfor.
- Ingen steder er trygge her, og ingen går trygg i Sør-Kordofan, fortalte Ahmed, en hjelpearbeider i Sør-Kordofan, til etterforskerne i Amnesty International.
Området rundt Mother of Mercy Hospital in Gidel, en av de få fungerende sykehusene i området, har blitt bombet flere ganger i løpet av de siste årene. Saint Peter and Paul Primary School er en barneskole med sirka 500 elever, som ligger kun en kilometer fra sykehuset. I rapporten forteller en lærer på skolen hvordan det gikk til når en bombe eksploderte 30 meter utenfor skolens gjerde. I forkant hadde de allerede lagd 200 skyttergraver på skolegården, i frykt for bombeangrep. Barnene var for redde for å gjemme seg i skattegraverne, så de klatret over gjerdene for å løpe av gårde. Etter angrepet ble skolen stengt i kun to uker, før undervisningen begynte som vanlig igjen.
| Tusenvis drevet på flukt Situasjonen i regionen har drevet tusenvis på flukt. Det er estimert at minst en tredjedel av Sør-Kordofans befolkning på 1.4 millioner mennesker, har fluktet innenfor innlandsstatens grenser. Ifølge UNHCR har sirka 100.000 mennesker dratt til flyktningleirer i Sør-Sudan, som allerede er rammet av borgerkrig og massive menneskerettighetsbrudd. Alex Neve er en av forfatterne til rapporten "Don’t we matter? Four years of unrelenting attacks against Civilians of Sudan’s South Kordofan State", og har vært i området flere ganger. - Det at mennesker velger å dra til flyktningleirer i Sør-Sudan, som allerede er rammet av borgerkrig og massive menneskerettighetsbrudd, sier sitt om hvor alvorlig krisen er i Sør-Kordofan, påpeker Neve. |
 Alex Neve holder deler av en detonert bombe under feltarbeidet i Sør-Kordofan. Foto: Amnesty International |
Alex Neve forklarer videre at den humanitære krisen i området ikke kun er en uheldig konsekvens av konflikten, men at det er i det sudanske regimets direkte interesse å maksimere sivilbefolkningens lidende.
- Da vil befolkningen vende seg mot rebellene, og det er akkurat det regime vil, sier Neve.
Amnesty har konkludert med at flere av angrepene mot sivile mål har vært målrettede, uten advarsel og uten legitime militære mål. Ødeleggelsene av sivil eiendom, som inkluderer hjem, jordbruksområder, matbutikker, sykehus og helsestasjoner, skoler og kommersielle områder, har vanskeliggjort jordbruk, helsetjenester og utdanning i området.Våpnene som brukes av regime er altfor upresise for å lovlig eller forsvarlig brukes i sivile områder, som for eksempel klasebomber og ustyrte bomber som slippes fra militære fly.
Den sudanske regjeringens målrettede angrep mot sivile mål, våpen som ikke skiller mellom militære og sivile mål og blokkering av nødhjelp, er alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett og utgjør krigsforbrytelser.
I tillegg har den sudanske regjeringen konsekvent nektet nødhjelp til de områder som er kontrollert av opprørsstyrkene, noe som har alvorlige konsekvenser for matforsyning, helsetjenester og utdanning for lokalbefolkningen. En avtale fremmet av FN, Den afrikanske union og Den arabiske liga tillot nødhjelp i form av forsyning av mat og medisiner til området. Avtalen gikk ut i 2012, og nødhjelp har ikke kommet til i området siden.
I tillegg til krigsforbrytelser, har den sudanske regjeringen begått en rekke alvorlige brudd på sentrale menneskerettigheter som retten til liv, helsetjenester, utdanning, mat sikkert vann og adekvat bolig.
Amnesty har også funnet bevis for at også opposisjonsstyrkene, SPLA-N, står til ansvar for alvorlige brudd på internasjonal rett. Gruppen bomber regelmessig sivile mål i regjeringsstyrke områder i Sør-Kordofan, med store ødeleggelser som konsekvens, og et utall uskyldige menneskeliv som går tapt.
Jobber for en bedre fremtid
Den 2-årige sønnen til Alfadil overlevde eksplosjonen som drepte hans gravide kone. Etter det bestemte seg Alfadil for å sende sin sønn, sammen med sin bestemor, over grensen til en flyktningleir i Sør-Sudan. Selv var han overbevist over at han måtte bli. Han fortsetter sitt arbeid som eneste lærer på en skole for barn som har fluktet.
- Å gi opp våre barns utdanning, er det samme som å legge fremtiden vår i hendene på den sudanske hær, sa Alfadir til etterforskerne i Amnesty.
Amnesty Internasjonal krever at den sudanske regjeringen slutter å bombe sivile mål.
Signér aksjonen
Signér den globale aksjonen her: Military attacks on the public amount to war crimes
Les rapporten
Les Amnestys rapport her: Don’t we matter? Four years of unrelenting attacks against Civilians of Sudan’s South Kordofan State