Derfor trenger vi Flyktningpartiet

Her kan du lese hvorfor Amnesty tok initiativet til Flyktningpartiet. 
Publisert: 16. aug 2017, kl. 15:29 | Sist oppdatert: 22. aug 2017, kl. 14:20
Med "Flyktningpartiet" viser Amnesty hvordan politikk kan drives på dette feltet: Langsiktig, ansvarlig og forankret i Folkeretten og FN-konvensjonene. Vi håper også å løfte debatten om situasjonen for mennesker på flukt og bidra til å øke kunnskapen om dagens situasjon. 

Flere er på flukt

Det er lett å få inntrykk av at flyktningkrisen er over. Sannheten er at flere mennesker enn noensinne er på flukt, over 65 millioner mennesker på verdensbasis.
Engasjementet vi så i 2015 etter de mange asylankomstene har avtatt. Det er mindre snakk om folk på flukt blant politikere, i media og i befolkningen for øvrig. Etter at EU/Tyrkia-avtalen ble implementert 20. mars 2016 har det blitt nesten umulig for asylsøkere å komme seg til Europa for å søke om beskyttelse.  

En avsporing i debatten

Her i Norge har debatten i all hovedsak dreid seg om hvordan vi kan beskytte staten fra uønskede ankomster, framfor hvordan vi har forpliktet oss til å møte mennesker med behov for beskyttelse. Istedenfor å bruke Folkeretten som et felles solidarisk regelsett, er dessverre altfor mange av de europeiske landene svært så komfortable med å bidra minst mulig.

Det var viktig for oss å finne en annerledes inngang til debatten. Vi ville fortelle at krisen på langt nær er over, og at det fortsatt er mye Norge bør og kan gjøre for mennesker på flukt. 

Må tenke langsiktig

Politikere tenker ofte i fireårs-sykluser. De sikter seg inn mot valget, og hva de skal gjøre hvis de kommer i regjering de neste fire årene. Men flyktningkrisen krever langsiktig tenking og fokus på hva vi kan gjøre for å løse krisen på lang sikt. Flyktningpartiet viser hvordan langsiktig og ansvarlig politikk på dette feltet kan drives, forankret i Folkeretten og FN-konvensjoner.

Bygger murer

Vi står ovenfor den største humanitære krisen siden andre verdenskrig. Over halvparten av verdens flyktninger befinner seg i kun ti land.  Disse ti landene er fattige, de utgjør kun 2,5 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP). Samtidig setter Europa opp høye murer for å hindre at mennesker på flukt skal komme hit. I Norge strammer vi inn Utlendingsloven for å innskrenke rettighetene til de som faktisk klarer å komme seg hit.

Alle må ta ansvar

Hvis alle land som kunne hadde blitt med på å ta sin del av ansvaret for å huse flyktninger, så ville ingen land bli sittende med et uforholdsmessig stort ansvar. Hvor mange flyktninger hvert land skal ta imot kan være basert på rimelige kriterier: For eksempel nasjonalformue, populasjonsstørrelse og arbeidsledighet. Kriterier som også anerkjenner at folk som kommer som flyktninger kan være viktige ressurser for lokalsamfunnet.