Frivillige hjelper til med å få mennesker trygt på land på den greske øya Lesvos. Foto: ©Amnesty International / Olga Stefatou
Frivillige hjelper til med å få mennesker trygt på land på den greske øya Lesvos. Foto: ©Amnesty International / Olga Stefatou
Amnesty Internationals årsrapport 2016-17:

En farlig verdenspolitikk

Amnesty Internationals årsrapport advarer mot politikeres kyniske retorikk, som skaper splittelse, hat og frykt. 
Skrevet av: Kommunikasjonsavdelingen
PUBLISERT: 22. februar 2017, KL. 1:01 -
SIST OPPDATERT: 21. mars 2017, KL. 14:45
- Skremselspropaganda er blitt en farlig kraft i internasjonal politikk. Enten det er Trump, Orban, Erdoğan eller Duterte - stadig flere politikere nører opp under en giftig dagsorden som umenneskeliggjør ulike grupper av mennesker, sier Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International.

Amnestys siste årsrapport, «Menneskerettighetenes tilstand i verden», gir en omfattende statusrapport om hvilke kår menneskerettighetene har i 159 land.

Minner om 1930-tallet

- 2016 var året da den kyniske bruken av anklagende «vi mot dem»-fortellinger om skyld, hat og frykt ble globalt fremtredende på et nivå vi ikke har sett siden 1930-tallet, sier Shetty.

Han advarer om at denne tankegangen kaller på de mørkeste sidene ved menneskets natur. Når en slik retorikk legger premissene for politikken i Europa, USA og andre steder, skaper det grobunn for alvorlige tilbakeslag for menneskerettighetene.

Amnestys årsrapport viser hvordan regjeringer i 2016 vendte det blinde øye til krigsforbrytelser, presset gjennom avtaler som undergraver retten til å søke om asyl og vedtok lover som bryter med ytringsfriheten. Det har også blitt oppfordret til drap på mennesker kun fordi de er anklaget for narkotikabruk, tortur og masseovervåking er blitt rettferdiggjort, samt at man har utvidet bruken av uforholdsmessig stor politimakt.

Rammer flyktninger

Myndigheter har også vendt seg mot flyktninger og migranter, grupper det ofte er lett å gjøre til syndebukker. Årsrapporten dokumenterer blant annet hvordan 36 land brøt folkeretten ved ulovlig å sende flyktninger tilbake til et land der deres rettigheter er i fare.

- Det første målet har vært flyktninger, og hvis dette fortsetter i 2017, vil andre havne i siktet. Fortsettelsen av dette vil kunne føre til flere angrep på grunnlag av rase, kjønn, nasjonalitet og religion. Når vi slutter å se på hverandre som mennesker med de samme rettighetene, beveger vi oss nærmere avgrunnen, sier Shetty.

President Trump har gått langt for å hindre flyktninger fra å søke asyl i USA, blant annet ved å signere en presidentorde som hindrer mennesker på flukt fra konflikt og forfølgelse i krigsherjede land som Syria å søke trygg havn i landet.

Australia har bevisst påført folk forferdelig lidelse ved å holde flyktninger fanget i leirer på Nauru og Manus Island, og EU har laget en ulovlig avtale med Tyrkia for å sende flyktninger tilbake dit, selv om det ikke er trygt for dem. Mexico og USA fortsetter også å deportere folk som flykter fra et voldsinferno i Mellom-Amerika.

I flere land, som Kina, Egypt, Etiopia, India, Iran, Thailand og Tyrkia, har slått hardt ned på folks frihet. Andre land har tatt i bruk invaderende sikkerhetstiltak, slik som utvidet unntakstilstand i Frankrike og nye katastrofale overvåkningslover i Storbritannia.

Snur ryggen til masseovergrep

Verden står overfor en rekke kriser, men det vises liten politisk vilje til å løse dem. For eksempel i Syria, Jemen, Libya, Afghanistan, Mellom-Amerika, Den sentralafrikanske republikk, Burundi, Irak, Sør-Sudan og Sudan. Amnesty Internationals årsrapport dokumenterte krigsforbrytelser begått i minst 23 land i 2016.

På tross av alt dette har internasjonal likegyldighet overfor krigsforbrytelser nærmest blitt en normalitet, mens FNs sikkerhetsråd er lammet av rivalisering mellom de faste medlemslandene.

- Det internasjonale samfunnet har allerede reagert med øredøvende stillhet etter utallige grusomheter i 2016: En live stream av skrekk fra Aleppo, tusenvis av mennesker drept av politiet i Filippinenes '' krig mot narkotika", bruk av kjemiske våpen og hundrevis av landsbyer brent i Darfur. Det store spørsmålet i 2017 er hvor langt verden lar grusomhetene gå før vi gjør noe med dem, sier generalsekretær Shetty.

Folket må ta ansvar

Amnesty International ber folk om å stå opp mot overgrep, og til å motstå den kyniske satsingen på velstand og sikkerhet på menneskerettighetenes bekostning. I årsrapporten understreker Amnesty hvor viktig det vil være med internasjonal solidaritet og offentlig mobilisering til støtte for folk som kjemper for menneskerettihetene.

Mange steder er det både livsnødvendig og livsfarlig å stå opp for sine rettigheter. I minst 22 land i 2016 ble mennesker drept kun fordi de fredelig hadde forsvart menneskerettighetene. 

- Vi kan ikke passivt stole på at myndighetene skal stå opp for menneskerettigheter. Vi, folket, må ta ansvar. Med politikere som i økende grad er villige til å demonisere hele grupper av mennesker, så har det sjelden vært et større behov for at vi alle nå står opp for grunnleggende verdier som menneskeverd og likhet overalt, ber Shetty.
Del saken
Andre Nyheter