EU/Tyrkia-avtalen: En oppskrift på fortvilelse
Returavtalen mellom EU og Tyrkia har vært en katastrofe for tusenvis av flyktninger, og Amnesty advarer andre land mot å kopiere avtalen.
Publisert:
13. Feb 2017, kl. 15:32
|
Sist oppdatert:
11. des 2019, kl. 13:02
- Tyrkia-avtalen har vært en katastrofe for tusenvis av flyktninger som lever i limbo på de greske øyene, sier Gauri van Gulik, Amnesty Internationals visedirektør for Europa.
20. mars er det ett år siden EU inngikk avtalen med Tyrkia som krever at landet stenger grensene for flyktninger på vei til Hellas og Europa, og i tillegg tar tilbake de flyktningene som likevel har klart å reise ut av landet. Avtalen er basert på premisset at Tyrkia er trygt for asylsøkere. Dette har resultert i at flere tusen flyktninger nå lever under elendige kår i Hellas, i påvente av å bli returnert til Tyrkia.
- Det paradoksale er at europeiske ledere kaller avtalen en suksess og lukker øynene for de ulidelige konsekvensene den har for dem det gjelder, sier van Gulik.
Et hav av elendighet
I den nye rapporten "A Blueprint for Despair" dokumenterer Amnesty International ulovlig retur av asylsøkere til Tyrkia – et åpenbart brudd på folkeretten.
Da avtalen trådte i kraft ble alle flyktninger og innvandrere automatisk holdt i interneringssentre. Selv om det ikke lenger finnes et slikt forvaringsregime, kan de som befinner seg i leirene fortsatt ikke forlate øyene. Dermed er de tvunget til å leve under kummelige og uhygeniske forhold i overfylte leire i månedsvis. Her har de verken tilgang til varmt vann eller medisinsk behandling.
Forholdene på de greske øyene er ikke bare nedverdigende, men setter livene til flyktninger, asylsøkere og migranter i fare. Det har vært mange eksempler på ulykker og farlige episoder i leirene. I november omkom en 66 år gammel irakisk kvinne og et seks år gammelt barn da en gassbeholder, som brukes til matlaging, eksploderte i Moria-leiren på øya Lesvos.
Vanskelighetene på grunn av de dårlige mottaksforholdene blir forsterket av beboernes frykt for sin egen sikkerhet og en uviss framtid. Dette fører til store spenninger, som til tider blusser opp vold. Kvinner er spesielt utsatt. De har for eksempel ikke tilgang på egne dusjer eller toaletter adskilt fra mennene, og flere kvinner Amnesty International har snakket med sier de selv har opplevd, eller vært vitne til, seksuell trakassering eller vold i leirene.
Mange av flyktningene sier også at de ha blitt ofre for hatmotivert kriminalitet i Souda-leiren på den greske øyen Khíos.
- Vi var livredde og løp fra leiren da angrepet skjedde. Folk skrek og barn gråt. Vi trenger ikke sånt i livene våre igjen, sa en 17 år gammel syrisk flyktning fra Aleppo etter hat-angrepet.
Vil videre, ikke tilbake
Selv om ingen asylsøkere foreløpig er formelt returnert fra Hellas til Tyrkia, kan Amnesty dokumentere at noen asylsøkere er blitt sendt tilbake uten å ha blitt gitt mulighet til å søke asyl eller anke. Dette er i strid med folkeretten.
- Så lenge Tyrkia fortsatt ikke et trygt land, bør EU samarbeide med greske myndigheter om snarest å overføre asylsøkere til fastlandet i Hellas. Europeiske regjeringer bør også gi dem mulighet til å flytte til andre land, sier van Gulik.
Han mener lignende avtaler ikke bør vurderes noen andre steder.
- Ingen skal dø i kulden på Europas dørstokk. Ledere som hevder at EU/Tyrkia-avtalen kan legge grunnlaget for avtaler med land som Libya, Sudan og Niger bør se på de forferdelige konsekvensene og se det som en advarsel. Dette bør aldri gjentas.
Avtalen mellom EU og Tyrkia går ut på at Tyrkia skal hindre irregulære reiser til EU, mot at Tyrkia får tre milliarder euro til arbeidet med syriske flyktninger i Tyrkia. I tillegg skal alle som reiser illegalt til Hellas, sendes tilbake til Tyrkia. For hver syrer som returneres til Tyrkia fra Hellas skal EU-landene ta imot og gjenbosette en syrisk flyktning fra Tyrkia – opp til 72.000 personer. Et av premissene for avtalen var at EU skulle revurdere Tyrkia som medlem av EU, samt tillate tyrkere visumfrihet innenfor Schengen-landene. Disse premissene har blitt satt på vent etter kuppforsøket i Tyrkia i juli 2016.
20. mars er det ett år siden EU inngikk avtalen med Tyrkia som krever at landet stenger grensene for flyktninger på vei til Hellas og Europa, og i tillegg tar tilbake de flyktningene som likevel har klart å reise ut av landet. Avtalen er basert på premisset at Tyrkia er trygt for asylsøkere. Dette har resultert i at flere tusen flyktninger nå lever under elendige kår i Hellas, i påvente av å bli returnert til Tyrkia.
- Det paradoksale er at europeiske ledere kaller avtalen en suksess og lukker øynene for de ulidelige konsekvensene den har for dem det gjelder, sier van Gulik.
Et hav av elendighet
I den nye rapporten "A Blueprint for Despair" dokumenterer Amnesty International ulovlig retur av asylsøkere til Tyrkia – et åpenbart brudd på folkeretten.
Da avtalen trådte i kraft ble alle flyktninger og innvandrere automatisk holdt i interneringssentre. Selv om det ikke lenger finnes et slikt forvaringsregime, kan de som befinner seg i leirene fortsatt ikke forlate øyene. Dermed er de tvunget til å leve under kummelige og uhygeniske forhold i overfylte leire i månedsvis. Her har de verken tilgang til varmt vann eller medisinsk behandling.
Forholdene på de greske øyene er ikke bare nedverdigende, men setter livene til flyktninger, asylsøkere og migranter i fare. Det har vært mange eksempler på ulykker og farlige episoder i leirene. I november omkom en 66 år gammel irakisk kvinne og et seks år gammelt barn da en gassbeholder, som brukes til matlaging, eksploderte i Moria-leiren på øya Lesvos.
Vanskelighetene på grunn av de dårlige mottaksforholdene blir forsterket av beboernes frykt for sin egen sikkerhet og en uviss framtid. Dette fører til store spenninger, som til tider blusser opp vold. Kvinner er spesielt utsatt. De har for eksempel ikke tilgang på egne dusjer eller toaletter adskilt fra mennene, og flere kvinner Amnesty International har snakket med sier de selv har opplevd, eller vært vitne til, seksuell trakassering eller vold i leirene.
Mange av flyktningene sier også at de ha blitt ofre for hatmotivert kriminalitet i Souda-leiren på den greske øyen Khíos.
- Vi var livredde og løp fra leiren da angrepet skjedde. Folk skrek og barn gråt. Vi trenger ikke sånt i livene våre igjen, sa en 17 år gammel syrisk flyktning fra Aleppo etter hat-angrepet.
Vil videre, ikke tilbake
Selv om ingen asylsøkere foreløpig er formelt returnert fra Hellas til Tyrkia, kan Amnesty dokumentere at noen asylsøkere er blitt sendt tilbake uten å ha blitt gitt mulighet til å søke asyl eller anke. Dette er i strid med folkeretten.
- Så lenge Tyrkia fortsatt ikke et trygt land, bør EU samarbeide med greske myndigheter om snarest å overføre asylsøkere til fastlandet i Hellas. Europeiske regjeringer bør også gi dem mulighet til å flytte til andre land, sier van Gulik.
Han mener lignende avtaler ikke bør vurderes noen andre steder.
- Ingen skal dø i kulden på Europas dørstokk. Ledere som hevder at EU/Tyrkia-avtalen kan legge grunnlaget for avtaler med land som Libya, Sudan og Niger bør se på de forferdelige konsekvensene og se det som en advarsel. Dette bør aldri gjentas.
Avtalen mellom EU og Tyrkia går ut på at Tyrkia skal hindre irregulære reiser til EU, mot at Tyrkia får tre milliarder euro til arbeidet med syriske flyktninger i Tyrkia. I tillegg skal alle som reiser illegalt til Hellas, sendes tilbake til Tyrkia. For hver syrer som returneres til Tyrkia fra Hellas skal EU-landene ta imot og gjenbosette en syrisk flyktning fra Tyrkia – opp til 72.000 personer. Et av premissene for avtalen var at EU skulle revurdere Tyrkia som medlem av EU, samt tillate tyrkere visumfrihet innenfor Schengen-landene. Disse premissene har blitt satt på vent etter kuppforsøket i Tyrkia i juli 2016.