Russ 2016: Et nei er et nei, uansett!
Amalie Skjellin og Line Vinje i russens hovedstyre i Oslo og Akershus er opptatt av at både jenter og gutter skal føle seg trygge i russetiden.
Publisert:
24. nov 2015, kl. 10:46
|
Sist oppdatert:
14. sep 2016, kl. 09:59
Derfor har de tatt initiativ til at russens hovedstyre i Oslo og Akershus skal støtte Amnestys kampanje «Nei er Nei» og Kripos’ kampanje «Kjernekar». Begge kampanjene mobiliserer mot voldtekt og seksuelle overgrep.
Trygg russetid
- Vi hører mye om overgrep som skjer i russetiden, og det skaper en usikkerhet, forteller Line - Det er mange som ikke deltar i russefeiringen fordi de hører om voldtekt og annet skummelt som kan skje. Vi ønsker å gjøre noe for å sikre at russen har en trygg russetid.
Amnestys kampanje «Nei er Nei» handler om retten til å bestemme selv over egen kropp og seksualitet, og om plikten til å respektere egne og andres grenses.
- Mange jenter kjenner seg veldig igjen i «Nei er Nei»-kampanjen. De aller fleste jenter har opplevd gutter som ikke respekterer et nei. Noen gutter mener de bare kan ta seg til rette, og skylder på at jenta er full, har korte skjørt og egentlig vil, sier Amalie.
Også gutter må ta ansvar
Både jenter og gutter kan utsettes for voldtekt. Likevel er det langt flere jenter enn gutter som blir utsatt. Ifølge en norsk undersøkelse har én av ti kvinner vært utsatt for voldtekt, halvparten før de fylte 18 år. En av tre utsatte har aldri fortalt noen om overgrepet. Bare én av ti anmelder voldtekten til politiet.
- Det er viktig å få frem at de færreste gutter begår overgrep, påpeker Line. - Det er ingen som synes du er en kul kar om du har begått et overgrep. Dersom kompisgjengen får vite om det får ikke gutten noe respekt, understreker hun.
Jenter får ofte høre at de må passe på seg selv og ta vare på hverandre, og oppdras til å være redde hele tiden. Det burde ikke være nødvendig. Det er like viktig at også gutter får høre at de må passe på og ta vare på hverandre.
- Det er tabu å snakke om overgrep. Lærerne tenker kanskje at de ikke vil plante negative tanker i hodene på ungdommene. Men når ingen snakker om overgrep lærer vi ikke noe om hvilke konkrete normer som gjelder. Og det er faktisk viktigere å snakke om å forebygge overgrep enn å tre kondomer på en dildo, konstaterer Andrea.
Også Line syndes det er underlig at skolen ikke har et større og bedre fokus på seksuelle overgrep.
- Det går jo på at vi må få mer informasjon slik at vi lærer å forstå hva voldtekt er. På min skole ble vi spurt om vi visste hva et seksuelt overgrep var, så ble det forklart, og det var det, sier Line. - Det var ingen som snakket om konsekvenser av overgrep. Jeg kjenner noen som har vært utsatt for overgrep, og som fremdeles sliter syv år etterpå.
Nei er nei, uansett!
Internasjonale menneskerettigheter definerer voldtekt som seksuell omgang uten oppriktig og gjensidig samtykke, og stiller ingen krav om bruk av vold og trusler. Dessverre er voldtekstbestemmelsen i den norske straffeloven fremdeles ikke i overensstemmelse med internasjonal rett.
- Jeg trodde en voldtekt forutsatte bruk av vold, slik at du blir skadet eller nesten drept, forteller Andrea. - Jeg visste ikke det var mulig med voldtekt uten bruk av fysisk vold. Det fikk jeg vite da jeg begynte å feste. Men jeg fikk ikke vite det på skolen. Mamma og pappa tok denne samtalen, og sa jeg måtte kjenne på mine egne grenser. Det er jo ikke et favoritt-tema, men det er viktig for ungdom å snakke om hvor grensene går. Det er bare slik vi klarer å lære at et nei er et nei, uansett, avslutter Andrea.
16 DAGER MOT VOLD MOT KVINNER
Siden 1999 har 25. november vært FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner.
Opprinnelsen til denne dagen går tilbake til 1960 da de tre Mirabal-søstrene på Den dominikanske republikk ble drept på grunn av deres politiske aktiviteter. Kvinner i Latin-Amerika har siden begynnelsen av 1980-tallet markert denne dagen for å minnes Mirabal-søstrene, og for å fremme en global erkjennelse av at vold mot kvinner representerer et omfattende brudd på kvinners menneskerettigheter.
FNs kvinneorganisasjon har de siste årene markert perioden fra den 25. november til 10. desember som 16 dager mot vold mot kvinner.
I stadig flere land har ulike kvinneorganisasjoner begynt å markere denne dagen. Også i Norge har det enkelte steder utviklet seg en tradisjon for å markere 16 dager mot vold mot kvinner. De steder dette er tilfellet, oppfordres Amnestys grupper og nettverk til å delta i lokale arrangementer.
Trygg russetid
- Vi hører mye om overgrep som skjer i russetiden, og det skaper en usikkerhet, forteller Line - Det er mange som ikke deltar i russefeiringen fordi de hører om voldtekt og annet skummelt som kan skje. Vi ønsker å gjøre noe for å sikre at russen har en trygg russetid.
Amnestys kampanje «Nei er Nei» handler om retten til å bestemme selv over egen kropp og seksualitet, og om plikten til å respektere egne og andres grenses.
- Mange jenter kjenner seg veldig igjen i «Nei er Nei»-kampanjen. De aller fleste jenter har opplevd gutter som ikke respekterer et nei. Noen gutter mener de bare kan ta seg til rette, og skylder på at jenta er full, har korte skjørt og egentlig vil, sier Amalie.
Også gutter må ta ansvar
Både jenter og gutter kan utsettes for voldtekt. Likevel er det langt flere jenter enn gutter som blir utsatt. Ifølge en norsk undersøkelse har én av ti kvinner vært utsatt for voldtekt, halvparten før de fylte 18 år. En av tre utsatte har aldri fortalt noen om overgrepet. Bare én av ti anmelder voldtekten til politiet.
- Det er viktig å få frem at de færreste gutter begår overgrep, påpeker Line. - Det er ingen som synes du er en kul kar om du har begått et overgrep. Dersom kompisgjengen får vite om det får ikke gutten noe respekt, understreker hun.
Jenter får ofte høre at de må passe på seg selv og ta vare på hverandre, og oppdras til å være redde hele tiden. Det burde ikke være nødvendig. Det er like viktig at også gutter får høre at de må passe på og ta vare på hverandre.
- Gutter har et ansvar for å passe på hverandre på samme måte som jenter har, men gutter er kanskje litt mer redde for å gripe inn overfor hverandre, sier Line. - Gutter hører mest på andre gutter. Det er derfor vi må ha dem med i disse kampanjene. Og det er også derfor vi vil fronte kampanjene til etter russetiden.
Trenger info om overgrep
Amnestys holdningsundersøkelse viser at skolen i dag svikter i det holdningsskapende arbeid mot voldtekt. Bare 44 prosent av unge mellom 18 og 29 år sier de har fått opplæring eller informasjon om grensesetting og overgrep på skolen.
- Det er tabu å snakke om overgrep. Lærerne tenker kanskje at de ikke vil plante negative tanker i hodene på ungdommene. Men når ingen snakker om overgrep lærer vi ikke noe om hvilke konkrete normer som gjelder. Og det er faktisk viktigere å snakke om å forebygge overgrep enn å tre kondomer på en dildo, konstaterer Andrea.
Også Line syndes det er underlig at skolen ikke har et større og bedre fokus på seksuelle overgrep.
- Det går jo på at vi må få mer informasjon slik at vi lærer å forstå hva voldtekt er. På min skole ble vi spurt om vi visste hva et seksuelt overgrep var, så ble det forklart, og det var det, sier Line. - Det var ingen som snakket om konsekvenser av overgrep. Jeg kjenner noen som har vært utsatt for overgrep, og som fremdeles sliter syv år etterpå.
Nei er nei, uansett!
Internasjonale menneskerettigheter definerer voldtekt som seksuell omgang uten oppriktig og gjensidig samtykke, og stiller ingen krav om bruk av vold og trusler. Dessverre er voldtekstbestemmelsen i den norske straffeloven fremdeles ikke i overensstemmelse med internasjonal rett.
- Jeg trodde en voldtekt forutsatte bruk av vold, slik at du blir skadet eller nesten drept, forteller Andrea. - Jeg visste ikke det var mulig med voldtekt uten bruk av fysisk vold. Det fikk jeg vite da jeg begynte å feste. Men jeg fikk ikke vite det på skolen. Mamma og pappa tok denne samtalen, og sa jeg måtte kjenne på mine egne grenser. Det er jo ikke et favoritt-tema, men det er viktig for ungdom å snakke om hvor grensene går. Det er bare slik vi klarer å lære at et nei er et nei, uansett, avslutter Andrea.
16 DAGER MOT VOLD MOT KVINNER
Siden 1999 har 25. november vært FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner.
Opprinnelsen til denne dagen går tilbake til 1960 da de tre Mirabal-søstrene på Den dominikanske republikk ble drept på grunn av deres politiske aktiviteter. Kvinner i Latin-Amerika har siden begynnelsen av 1980-tallet markert denne dagen for å minnes Mirabal-søstrene, og for å fremme en global erkjennelse av at vold mot kvinner representerer et omfattende brudd på kvinners menneskerettigheter.
FNs kvinneorganisasjon har de siste årene markert perioden fra den 25. november til 10. desember som 16 dager mot vold mot kvinner.
I stadig flere land har ulike kvinneorganisasjoner begynt å markere denne dagen. Også i Norge har det enkelte steder utviklet seg en tradisjon for å markere 16 dager mot vold mot kvinner. De steder dette er tilfellet, oppfordres Amnestys grupper og nettverk til å delta i lokale arrangementer.