Farlig å la E-tjenesten overvåke alle

E-tjenesten skal få lov til å samle og lagre informasjon om all datakommunikasjon som overskrider norske grenser. Dette er konklusjonen til et utvalg som i oppdrag av Forsvarsdepartementet har utredet hvordan Norges militære etterretningstjeneste ("E-tjenesten") kan bli mer effektiv i å beskytte norske interesser mot angrep fra utenlandske kriminelle eller fiendtligsinnede myndigheter.

Ifølge forslaget skal E-tjenesten, med underoverskriften "Digitalt grenseforsvar" (DGF), blant annet kunne samle inn og lagre såkalte metadata om all grenseoverskridende kommunikasjon. Metadata er i utgangspunktet data som sier noe om hvem som kommuniserte med hvem og når, men ikke om hva. Likevel kan metadata i praksis avsløre mye av hva kommunikasjonen dreide seg om, særlig hvis man samler og analyserer mange slike datasett fra samme person. På den måten kan man samle opplysninger om enkeltpersoners helse, personlige relasjoner, politiske interesser og så videre. Slik innsamling og lagring av metadata var også kjernen i EUs Datalagringsdirektiv som ble stoppet av EU-domstolen fordi den var i strid med menneskerettighetene.

E-tjenestens oppdrag er utenlandsetteretning, og datainnsamling skal gjøres på en måte som i størst mulig grad siler ut kommunikasjon mellom personer i Norge. Utvalget er imidlertid åpne om at dette kun er mulig til en viss grad, og at E-tjenestens datalagre vil inneholde mye ren norsk kommunikasjon hvis DGF blir tatt i bruk.

Amnesty er kritisk

I en høringsuttalse om rapporten stiller Amnesty seg kritisk til forslaget. Selv om "Digitalt grenseforsvar" innføres med alle de tekniske begrensningene og kontrollmekanismene som utvalget foreslår, mener Amnesty at det går altfor langt i å gripe inn i millioner av enkeltpersoners menneskerettigheter. Den type overvåking vil ikke bare gå ut over retten til privatliv, men også undergrave ytringsfriheten, fordi folk vil lære seg å være varsommere med hva de kommuniserer om. Kommer informasjonen på avveie, kan det fort også ramme mange andre rettigheter. Mens personer som blir overvåket av politiet må bli informert om det i hvert fall i etterkant, vil de aller fleste som E-tjenesten samler inn informaskjon om aldri få vite det. Heller ikke om de faktisk bruker informasjon om dem. Også kontrollorganene som utvalget foreslår vil operere i hemmelighet, uten tilknytning til offentlige domstoler eller annen rettsstatlig beskyttelse.

Amnesty er også uenig i at overvåking gjennom norske myndigheter bare er et problem så lenge det rammer personer i Norge. Menneskerettighetskonvensjonene har ikke unntaksregler som sier det er greit for myndigheter å bryte rettighetene til folk i andre land.

Det Amnesty ïmidlertid er mest bekymret for, er at informasjonen E-tjenesten vil skaffe seg gjennom "Digitalt grenseforsvar" også vil gis videre til andre lands etteretningstjenester. Norske myndigheter legger ikke skjul på sitt tette etterretningssamarbeid med andre land, og det er tydelig at en av grunnene til at E-tjenesten ønsker seg "Digitalt grenseforsvar" er mulighetene til å få tak i informasjon som kan byttes mot opplysninger fra andre. Det finnes mange eksempler for hvordan uverifisert etterretningsinformasjon har ført til alvorlige overgrep begått av blant annet. amerikanske myndigheter, fra bortføring, illegal fengsling og tortur av terrormistenkte til vilkårlig drap på sivile gjennom droner. Også andre vestlige lands etterretningstjenester får stadig større fullmakter, og faren for at norsk etterretningsinformasjon kan bidra til alvorlige overgrep er stor.

Alt i alt mener Amnesty at de menneskerettslige utfordringene med utvalgets forslag er så store, at dette ikke skal tas i bruk.

Les Amnestys høringsuttalelse her.