Statsbudsjettet: Felles flyktning-krav til Solberg
Åtte norske organisasjoner sender i dag et felles brev til statsminister Erna Solberg med krav om at det sikres midler til flyktningarbeidet i statsbudsjettet.
Publisert:
3. okt 2016, kl. 09:54
|
Sist oppdatert:
21. Mar 2017, kl. 14:52
NOAS, Norsk Folkehjelp, Amnesty International, Caritas, Flyktninghjelpen, CARE, Atlasalliansen og Mellomkirkelig råd stiller fire krav til norske myndigheter:
Vi oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at Norge i 2016 og 2017 tilsammen kan relokalisere 2000 av asylsøkerne som befinner seg i Hellas og Italia. Disse plassene må komme i tillegg til, og ikke i stedet for antallet kvoteflyktninger som skal gjenbosettes.
Vi oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at Norge kan ta imot flere syriske kvoteflyktninger ved å øke andelen i 2017 med 500 kvoteflyktninger.
Vi oppfordrer regjeringen til å øke bevilgningene til Syria og nærområder som har mottatt mange flyktninger ved å sørge for at norsk internasjonal bistand utgjør minst 1 prosent av BMI.
Vi oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at tilskuddordningen for integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner opprettholdes på samme nivå som i dag i statsbudsjettet, og at ordningen med frivillighetskoordinatorer i mottak bygges ut. Norskopplæring for asylsøkere i mottak styrkes med flere timer og høyere intensitet.
- Budsjettlekkasjene så langt viser hundrevis av millioner avsatt til nye kontrolltiltak, tvang og retur, mens regjeringen ligger kraftig bakpå når det gjelder å hente de asylsøkerne Norge har lovet å ta som sin del av relokalisering av asylsøkere i EU. Og viktige integreringstiltak avspises med en håndfull millioner, sier Noas’ generalsekretær Ann-Magrit Austenå.
- Flyktningsituasjonen har uten tvil ført til et urettferdig stort ansvar for enkelte land, og får katastrofale konsekvenser for de som har måttet forlate alt, skadede og traumatiserte. I vårt europeiske nærområde er det spesielt Hellas og Italia som bærer et stort ansvar alene og som de siste årene gjentatte ganger har bedt om at flere land må ta et større ansvar og ta imot flere av asylsøkerne. I Syrias naboland Libanon og Jordan er infrastrukturen i landene på bristepunktet når det gjelder å finne bosted, sykehusplasser, skoleplasser og arbeid til flyktningene, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty.
- Norge har en lang tradisjon for å bidra når det trengs som mest. For å ha legitimitet i arbeidet med å yte humanitær bistand til konfliktområdene hvor flyktningene opprinnelig kommer fra, må Norge også bidra sterkere for å løse den akutte krisen i nærområdene som så langt har tatt den tyngste børen, oppfordrer generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd.
- Integreringen av asylsøkere må starte fra dag én, og ikke kun gjelde for de som får plass på et integreringsmottak, sier fungerende generalsekretær Per Nergaard i Norsk Folkehjelp. - Til tross for rekordlave ankomster i år er det fortsatt i underkant av 20 000 beboere i mottak, og svært mange av disse vil etter hvert bosettes i en kommune. Ved å styrke norskopplæring og satse på frivilligheten vil integreringsjobben i kommunene bli mye lettere, sier Nergaard.
Disse står bak kravene:
NOAS
Norsk Folkehjelp
Amnesty International
Caritas
Flyktninghjelpen
CARE Norge
Atlasalliansen
Mellomkirkelig råd
Vi oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at Norge i 2016 og 2017 tilsammen kan relokalisere 2000 av asylsøkerne som befinner seg i Hellas og Italia. Disse plassene må komme i tillegg til, og ikke i stedet for antallet kvoteflyktninger som skal gjenbosettes.
Vi oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at Norge kan ta imot flere syriske kvoteflyktninger ved å øke andelen i 2017 med 500 kvoteflyktninger.
Vi oppfordrer regjeringen til å øke bevilgningene til Syria og nærområder som har mottatt mange flyktninger ved å sørge for at norsk internasjonal bistand utgjør minst 1 prosent av BMI.
Vi oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet slik at tilskuddordningen for integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner opprettholdes på samme nivå som i dag i statsbudsjettet, og at ordningen med frivillighetskoordinatorer i mottak bygges ut. Norskopplæring for asylsøkere i mottak styrkes med flere timer og høyere intensitet.
- Budsjettlekkasjene så langt viser hundrevis av millioner avsatt til nye kontrolltiltak, tvang og retur, mens regjeringen ligger kraftig bakpå når det gjelder å hente de asylsøkerne Norge har lovet å ta som sin del av relokalisering av asylsøkere i EU. Og viktige integreringstiltak avspises med en håndfull millioner, sier Noas’ generalsekretær Ann-Magrit Austenå.
- Flyktningsituasjonen har uten tvil ført til et urettferdig stort ansvar for enkelte land, og får katastrofale konsekvenser for de som har måttet forlate alt, skadede og traumatiserte. I vårt europeiske nærområde er det spesielt Hellas og Italia som bærer et stort ansvar alene og som de siste årene gjentatte ganger har bedt om at flere land må ta et større ansvar og ta imot flere av asylsøkerne. I Syrias naboland Libanon og Jordan er infrastrukturen i landene på bristepunktet når det gjelder å finne bosted, sykehusplasser, skoleplasser og arbeid til flyktningene, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty.
- Norge har en lang tradisjon for å bidra når det trengs som mest. For å ha legitimitet i arbeidet med å yte humanitær bistand til konfliktområdene hvor flyktningene opprinnelig kommer fra, må Norge også bidra sterkere for å løse den akutte krisen i nærområdene som så langt har tatt den tyngste børen, oppfordrer generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd.
- Integreringen av asylsøkere må starte fra dag én, og ikke kun gjelde for de som får plass på et integreringsmottak, sier fungerende generalsekretær Per Nergaard i Norsk Folkehjelp. - Til tross for rekordlave ankomster i år er det fortsatt i underkant av 20 000 beboere i mottak, og svært mange av disse vil etter hvert bosettes i en kommune. Ved å styrke norskopplæring og satse på frivilligheten vil integreringsjobben i kommunene bli mye lettere, sier Nergaard.
Disse står bak kravene:
NOAS
Norsk Folkehjelp
Amnesty International
Caritas
Flyktninghjelpen
CARE Norge
Atlasalliansen
Mellomkirkelig råd