Årsrapporten 2013: Den globale underklasse

Verden blir et stadig farligere sted for mennesker på flukt fra konflikt og fattigdom. Vi er i ferd med å skape en global underklasse, frykter Amnesty.
Publisert: 21. Mai 2013, kl. 12:58 | Sist oppdatert: 21. Mai 2019, kl. 15:05
Amnesty Internationals årsrapport 2013, som oppsummerer menneskerettighetsåret 2012, legges fram i dag. Her finner Amnesty det tvingende nødvendig å rette fokuset mot flyktninger og migranters situasjon.

Rettighetene til millioner av mennesker på flukt fra konflikt, forfølgelse eller fattigdom blir daglig krenket. Amnesty ser en økende tendens til at verdens regjeringer er mer interessert i å beskytte sine nasjonale grenser og egne borgeres rettigheter enn å sikre rettighetene til dem som søker tilflukt innenfor deres grenser, som retten til å søke asyl.

I immigrasjonskontrollens navn innfører mange regjeringer tiltak som Amnesty mener går langt utover legitim grensekontroll. Dette gjelder også i den vestlige delen av verden.

- Vestlige land viser en kynisk egoisme når de for enhver pris forsøker å beskytte egne grenser. Konsekvensene av dette er at situasjonen for de aller mest sårbare gruppene forverres drastisk, og det skaper en global underklasse av mennesker som mangler de mest grunnleggende rettigheter, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

Skrekkeksempel

- I Europa er Hellas et skrekkeksempel, hvor asylsøkere blir behandlet verre enn dyr. Her ser vi hvordan myndighetene stadig bryter sine internasjonale forpliktelser ved å anvende ulovlige virkemidler for å forhindre mennesker i å bruke sin rett til å søke asyl, og ved å stue folk sammen i interneringsfengsler hvor de holdes i fangenskap under de mest umenneskelige forhold, sier Egenæs.

Den greske kystvakten tar også grove virkemidler i bruk for å hindre folk i å komme til fastlandet i Hellas, slik at de har rett til å søke asyl. Amnesty har dokumentert at kystvakten kjører rundt og rundt de små båtene til de kantrer og synker. Det er rapportert om at folk er blitt bakbundet og lagt i båtene som har fått frakoblet motoren og etterlatt til seg selv.

Amnesty kommer med en egen rapport om behandling av flyktninger og migranter i Tyrkia og Hellas i juli i år.

I søken etter trygghet

I 2012 var verdenssamfunnet vitne til en rekke menneskerettighetskriser som tvang mange mennesker til å søke trygghet, enten et annet sted innen egne grenser eller i andre land. Fra Nord-Korea til Mali, Sudan og Den demokratiske republikken Kongo flyktet folk fra hjemmene sine i håp om å finne en trygg havn.

Det har vært nok et tapt år for det syriske folket. Lite har forandret seg bortsett fra enda flere ødelagte eller tapte liv, og millioner er blitt internt fordrevet på grunn av konflikten. Verden forble passivt vitne til grusomme overgrep: Syriske styrkers og sikkerhetsstyrkers vilkårlige angrep på sivile, bortføringer og vilkårlige fengslinger, tortur og utenomrettslige henrettelser av regjeringsmotstandere. Samt væpnede opposisjonsgruppers gisseltaking og summariske henrettelser og tortur, om enn i noe mindre grad enn regjeringsstyrkene.

Amnesty ber norske myndigheter ta imot flere syriske flyktninger via FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR og bidra med flere midler til støtte for syriske flyktninger i nabolandene.

Suverenitet ingen unnskyldning

Argumentet om at menneskerettigheter er en «intern anliggende» er blitt brukt som unnskyldning for å hindre verdenssamfunnet fra å ta opp akutte problemer som i Syria. FNs sikkerhetsråd, som er tilkjent lederskap for den globale sikkerhet, har ikke maktet å sikre samhandling og forent politisk handling.

- Respekten for staters suverenitet kan ikke brukes som unnskylding for ikke å handle. FNs sikkerhetsråd må være konsekvente når det gjelder å stå opp mot overgrep som ødelegger folks liv og tvinger dem til å flykte fra sine hjem. Dette innebærer at man må legge bort utbrukte og moralsk forkastelige doktriner om at massemord, tortur og utsulting er noe andre ikke har noe med, forsetter Egenæs.

Innvandringsretorikk og fremmedfrykt

Amnesty understreker at beskyttelsen av flyktninger og internt fordrevne berører oss alle. Flyktninger som har klart å nå frem til andre land og søker om asyl befinner seg i samme båt – både bokstavelig og i overført betydning – som migranter som forlater sine hjem i jakten på et bedre liv for seg og sine. Mange blir tvunget til å leve på samfunnets yttergrense, sviktet av ineffektive lover og regelverk. De blir målgruppe for populister og nasjonal retorikk som nører opp under fremmedfrykt, og dermed risikoen for å bli utsatt for vold.

EUs implementering av grensekontrolltiltak setter migranters og flyktningers liv i fare og gir ingen garanti om trygghet for dem som flykter fra konflikter og forfølgelse. I mange land rundt om i verden blir migranter og asylsøkere sperret inne i leirer - i de verste tilfellene i metallkasser og containere.

Migranter er fritt vilt

Store deler av verdens 214 millioner migranter var ikke beskyttet hverken i eget land eller i vertslandet. Millioner av migranter arbeidet i 2012 under forhold som nærmer seg tvangsarbeid. I noen tilfeller slavelignende forhold, fordi regjeringene behandler dem som kriminelle og fordi bedriftene byr seg mer om profitt enn om arbeideres rettigheter. Papirløse migranter er spesielt utsatt for utnyttelse og menneskerettighetsovergrep.

De som lever utenfor sine hjemland, uten økonomiske ressurser eller status, er verdens mest sårbare mennesker, men de blir ofte dømt til å leve desperate liv i et skyggeland. En mer rettferdig fremtid er bare mulig dersom verdens regjeringer går inn for å resepektere alle menneskers rettigheter, uansett nasjonalitet.

- Verden har ikke råd til «ingen adgang-soner» i det globale kravet om menneskerettigheter. Beskyttelse av menneskerettighetene må gjelde alle mennesker hvor de enn måtte være, sier Egenæs.

NETTBUTIKK
Innbundet rapport eller rapport på minnepinne er tilgjengelig for en symbolsk sum.

AMNESTYS ÅRSRAPPORT 2013
Hovedpunkter
  • Det var restriksjoner på retten til ytringsfrihet i minst 103 land.
  • Tortur og mishandling foregikk i minst 112 land.
  • Halve menneskeheten forble annenrangs borgere når det gjelder rettigheter; et stort antall nasjoner unnlot å ta opp kjønnsrelaterte overgrep. Soldater og væpnete grupper begikk voldtekt i Mali, Chad, Sudan og DRC. I Afghanistan og Pakistan ble kvinner og jenter utsatt for henrettelser begått av Taliban. I Chile, El Salvador, Nicaragua og Den dominikanske republikk ble kvinner som ble gravide etter voldtekt nektet adgang til trygg abort.
  • På det afrikanske kontinent bidro konflikter, fattigdom og overgrep fra sikkerhetsstyrker og væpnete grupper til å avsløre mangler i regionale og internasjonale menneskerettighetsmekanismer – dette samtidig som Afrika begynte planleggingen av feiringen av Den afrikanske unions 50-årsjubileum, noe som blir markert med et stort AU-møte i Etiopia i mai 2013.
  • På det amerikanske kontinent betydde rettsoppgjørene i Argentina, Brasil, Guatemala og Uruguay mot tidligere overgripere et stort fremskritt for rettferdigheten. Det inter-amerikanske menneskerettighetssystemet ble kritisert av mange regjeringer.
  • Ytringsfriheten var under sterkt press i Asia og Stillehavsområdene, med statlig kontroll av ytringsfriheten i Kambodsja, India, Sri Lanka og Maldivene. Væpnete konflikter ødela livet til titusener i Afghanistan, Myanmar, Pakistan og Thailand. Myanmar løslot hundrevis av politiske fanger, men langt fler ble sittende bak lås og slå.
  • I Europa og Sentral-Asia viste det seg vanskelig å få klarhet i forbrytelser begått i USAs program for illegale fangeoverføringer. På Balkan forsvant håpet om rettferdighet for noen av ofrene for krigsforbrytelser begått på 1990-tallet.
  • I Midtøsten og Nord-Afrika opplevde land der egenmektige herskere var blitt satt ut av spill større pressefrihet og utvidete muligheter for sivilsamfunnet, men de opplevde også tilbakeslag og utfordringer når det gjaldt ytringsfrihet på religiøst og moralsk grunnlag. Over hele regionen ble menneskerettighetsaktivister og politiske aktivister møtt med undertrykkelse, fengsling og tortur i varetekt. I november kom det til en ny opptrapping av Israel/Gaza-konflikten.
  • På verdensbasis gikk bruken av dødsstraff tilbake, til tross for tilbakeslag i f.eks. Gambia som foretok sine første henrettelser på 30 år, og Japan som for første gang på 15 år henrettet en kvinne.

LES OGSÅ:
Fremskritt som gir håp. Menneskerettslige seiere i året som gikk.