13.000 underskrifter mot voldtekt

Politisk rådgiver i Amnesty Patricia Kaatee synes det er positivt at Amnesty endelig har kommet i dialog med Justisdepartamentet om norske kvinners rettssikkerhet ved voldtekt.

Manglende samtykke er også voldtekt

I dag er ”vold eller truende atferd” det definerende element i voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven, og ikke ”fravær av oppriktig samtykke”, slik den internasjonale menneskerettighetsstandarden fastsetter.

Under onsdagens seminar pekte Amnestys Patricia Kaatee på den problematiske norske voldtektslovgivningen, som Amnesty nå aksjonerer for å endre. Hun benyttet også anledningen til å overlevere 13.000 underskrifter fra Amnestys høstaksjon mot voldtekt, hvor Amnesty krever et løft på voldtektsfeltet.

Ifølge Kaatee bidrar lovgivningen til henleggelser og frikjennelser, i saker der tiltalte egentlig burde vært dømt. Fordi det er vanskelig å bevise at det er brukt vold og truende atferd, gis ofte lavere straffer.

- En voldtekt er en voldtekt - uavhengig om overgriperen bruker vold eller ikke, sier Kaatee.

Må endre holdninger

Bjørn Løvland ved Reform, et ressursenter for menn, presenterte en ny undersøkelse, hvor 2000 unge menn ble spurt om sex med en sovende jente var voldtekt.

- Hele ti prosent av de spurte mente at dette ikke er et overgrep, sier Løvland.

Leder for Oslo-politiets seksjon for vold og seksuelle overgrep, politiinspektør Hanne Kristin Rohde, understreker at man står overfor et alvorlig holdningsproblem.

- Her er skolen svært viktig. Vi må begynne å snakke om empati, grensesetting og impulskontroll. Dette må inn i skolenes seksualundervisning, sier Rohde.

- Det er gruoppvekkende hva folk kan få seg til å gjøre fordi de tror det er greit, fortsetter Rohde. Hun forteller om jenter som har blitt voldtatt mens de ligger i sitt eget oppkast og sover på badet på fest.

Hittil i år har Oslo-politiet mottatt 107 voldtektsanmeldelser. Av disse var 16 overfallsvoldtekter.

Endelig gjennombrudd

Politisk rådgiver Kaatee er fornøyd fordi Amnesty endelig har fått respons fra Justisdepartementet angående voldtektslovgivningen. Dette var på tide, etter gjentatte oppfordringer fra både FN og Amnesty:

- FNs Kvinnekomité har flere ganger kritisert norske myndigheter for mangelfull innsats mot kjønnsstereotype fordommer og vold mot kvinner. Spesielt voldtektslovgivningen som ikke samsvarer med internasjonale menneskerettighetsstandarder er problematisk, fortsetter Kaatee.

Vil vurdere loven

Astrid Aas Hansen peker på hvordan 33,3 prosent av voldtektene faktisk er festrelaterte, og at dette må få mer oppmerksomhet i mediene. Hun sier også at vi har har en stor mulighet til å redusere antall relasjons- og festvoldtekter om vi setter inn støtet her.

- Jeg tror ikke å endre lovgivningen vil gjøre det enklere å vurdere skyldsspørsmålet, men vi vil ta den norske voldtektslovgivningen opp til vurdering på nytt, sier Astrid Aas Hansen.

- Dette skulle bare mangle i og med at Norge gjentatte ganger har mottatt kritikk fra FN. Om Norge ønsker å være et foregangsland innenfor menneskerettigheter, må vi også selv vise at vi respekterer grunnleggende menneskerettigheter, sier Kaatee.