Advarer om politivold i Hellas
Politiet i Hellas har gjort det til en vane å bruke vold, inkludert spraying av kjemiske stoffer, mot mennesker som stort sett demonstrerer på fredelig vis.
Publisert:
3. jul 2012, kl. 11:36
|
Sist oppdatert:
6. jul 2012, kl. 14:41
Til tross for at mange demonstranter har fått brutal behandling av politiet under pågripelse, nekter myndighetene å erkjenne omfanget av straffeløsheten i landets rettsystem. Dette kommer frem i rapporten Amnesty International publiserte i dag tirsdag 3.juli om politivold i Hellas.
- Den nyetablerte regjeringen har nå en anledning til å erkjenne omfanget av politivold i Hellas, og ta nødvendige skritt for å sikre at politiet utøver tilbakeholdenhet under fredelige protester, sier David Diaz-Jogeix fra Amnesty Internationals Europa og Sentral-Asia program.
- Rettsystemets manglende evne til å gjennomføre effektiv etterforskning av egne politifolk og til å bringe voldsmennene til rettferdighet må takles, for å hindre straffeløshet og flere menneskerettighetsbrudd.
Ikke bare “isolerte hendelser”
Den ferske Amnesty-rapporten kaster lys over menneskerettighetsbrudd begått av polititjenestemenn, og rettsmyndighetenes manglende evne eller vilje til å bringe gjerningsmennene til ansvar.
Store kutt i det greske statsbudsjettet, som har kommet i etterkant av en stadig mer forverret økonomisk krise i Hellas, har ført til mange stort sett fredelige demonstrasjoner.
Unødvendig voldsbruk
Mye tyder på overdrevent voldelige reaksjoner fra politiet, blant annet bruk av kjemiske midler og elektrosjokkvåpen. Disse har vært brukt på en måte som strider mot internasjonale standarder.
Demonstrantene som blir behandlet mest brutalt, spesielt de som blir slått eller gasset, er ofte ute av stand til å anmelde politimennene da de i smerten ikke klarer å notere identifikasjonsnummeret til tjenestemannen. Dette fører til mange anmeldelser uten identifiserte gjerningsmenn.
Under arrestasjonen har demonstranter blitt banket og nektet advokat og legebehandling.
Denne behandlingen blir også erfart av mennesker som er mistenkt for å være medlemmer av væpnede eller utsatte grupper. Blant disse er immigranter, asylsøkere og romfolk.
Elektrosjokkgranat tok hørselen
Et av de utallige ofrene for den vilkårlige politivolden er Manolis Kyprenos, en journalist som dekket protestene i Athen 15. juni 2011. Kyprenos fortalte Amnesty International at han så en politimann bli beordret til å kaste en elektrosjokkgranat på ham, selv etter å ha presentert seg som journalist.
Manolis Kyprenos fikk totalt hørselstap på begge ører, noe som har satt en stopper for journalistkarrieren. I slutten av 2011 ble det reist tiltale mot de hittil uidentifiserte politimennene, for å med hensikt ha påført journalisten alvorlige skader.
Straffeløshet et problem
Ifølge Amnesty forblir tjenestemenn ansvarlige for kriminelle handlinger mot befolkningen ustraffet, og ofre får ikke effektive rettsmidler og oppreisning.
- Dette skjer på grunn av problemer i etterforskningen, straffeforfølgelsen og avstraffelsen av menneskerettighetsforbrytere, sier Diaz-Jogeix.
I tillegg er definisjonen av tortur i den greske straffeloven mer snever enn det den er i internasjonale avtaler som Hellas har signert. Amnesty International kjenner kun til få tilfeller der rettsmyndighetenes tjenestemenn har blitt siktet for tortur, til tross for at omfanget av disse forbrytelsene er store.
Folket mister tillitt
Greske myndigheters manglende evne til å takle menneskerettighetsbrudd på effektivt vis har ført til at ofre og pårørende mister tilliten til rettsystemet. De blir også mindre villige til å rapportere slike lovbrudd, da de føler at det ikke nytter.
- Ingen er hevet over loven, spesielt ikke de personene som har fått myndighet til å opprettholde den, sier Diaz-Jogeix.
- Hvis ikke greske myndigheter gjør opprettholdelsen av menneskerettigheter innenfor rettsystemet til en absolutt prioritet, vil straffefrihet råde i Hellas.
- Den nyetablerte regjeringen har nå en anledning til å erkjenne omfanget av politivold i Hellas, og ta nødvendige skritt for å sikre at politiet utøver tilbakeholdenhet under fredelige protester, sier David Diaz-Jogeix fra Amnesty Internationals Europa og Sentral-Asia program.
- Rettsystemets manglende evne til å gjennomføre effektiv etterforskning av egne politifolk og til å bringe voldsmennene til rettferdighet må takles, for å hindre straffeløshet og flere menneskerettighetsbrudd.
Ikke bare “isolerte hendelser”
Den ferske Amnesty-rapporten kaster lys over menneskerettighetsbrudd begått av polititjenestemenn, og rettsmyndighetenes manglende evne eller vilje til å bringe gjerningsmennene til ansvar.
Store kutt i det greske statsbudsjettet, som har kommet i etterkant av en stadig mer forverret økonomisk krise i Hellas, har ført til mange stort sett fredelige demonstrasjoner.
Unødvendig voldsbruk
Mye tyder på overdrevent voldelige reaksjoner fra politiet, blant annet bruk av kjemiske midler og elektrosjokkvåpen. Disse har vært brukt på en måte som strider mot internasjonale standarder.
Demonstrantene som blir behandlet mest brutalt, spesielt de som blir slått eller gasset, er ofte ute av stand til å anmelde politimennene da de i smerten ikke klarer å notere identifikasjonsnummeret til tjenestemannen. Dette fører til mange anmeldelser uten identifiserte gjerningsmenn.
Under arrestasjonen har demonstranter blitt banket og nektet advokat og legebehandling.
Denne behandlingen blir også erfart av mennesker som er mistenkt for å være medlemmer av væpnede eller utsatte grupper. Blant disse er immigranter, asylsøkere og romfolk.
Elektrosjokkgranat tok hørselen
Et av de utallige ofrene for den vilkårlige politivolden er Manolis Kyprenos, en journalist som dekket protestene i Athen 15. juni 2011. Kyprenos fortalte Amnesty International at han så en politimann bli beordret til å kaste en elektrosjokkgranat på ham, selv etter å ha presentert seg som journalist.
Manolis Kyprenos fikk totalt hørselstap på begge ører, noe som har satt en stopper for journalistkarrieren. I slutten av 2011 ble det reist tiltale mot de hittil uidentifiserte politimennene, for å med hensikt ha påført journalisten alvorlige skader.
Straffeløshet et problem
Ifølge Amnesty forblir tjenestemenn ansvarlige for kriminelle handlinger mot befolkningen ustraffet, og ofre får ikke effektive rettsmidler og oppreisning.
- Dette skjer på grunn av problemer i etterforskningen, straffeforfølgelsen og avstraffelsen av menneskerettighetsforbrytere, sier Diaz-Jogeix.
I tillegg er definisjonen av tortur i den greske straffeloven mer snever enn det den er i internasjonale avtaler som Hellas har signert. Amnesty International kjenner kun til få tilfeller der rettsmyndighetenes tjenestemenn har blitt siktet for tortur, til tross for at omfanget av disse forbrytelsene er store.
Folket mister tillitt
Greske myndigheters manglende evne til å takle menneskerettighetsbrudd på effektivt vis har ført til at ofre og pårørende mister tilliten til rettsystemet. De blir også mindre villige til å rapportere slike lovbrudd, da de føler at det ikke nytter.
- Ingen er hevet over loven, spesielt ikke de personene som har fått myndighet til å opprettholde den, sier Diaz-Jogeix.
- Hvis ikke greske myndigheter gjør opprettholdelsen av menneskerettigheter innenfor rettsystemet til en absolutt prioritet, vil straffefrihet råde i Hellas.
Amnesty-rapport: Police violence in Greece: Not just 'isolated incidents'
