Konflikten i Darfur - en kort introduksjon

Bakgrunn

Befolkningen i Darfur er i all hovedsak muslimsk, men det finnes viktige etniske, språklige og kulturelle forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper. De siste tiår har det vært flere konflikter mellom kvegeiende nomader og fastboende bønder om tilgang på vann og beiteområder. Disse konfliktene, som tidligere ofte ble løst gjennom forhandlinger mellom klanledere, er blitt stadig mer blodige og vanskeligere å løse.

En av årsakene til dette er at regjeringen i Khartoum har bidratt til å oppildne konflikten ved å forsyne arabisk-språklige stammer med våpen. Regjeringen i Khartoum har heller ikke villet løse de underliggende årsakene til konflikten ved å satse på sosial og økonomisk utvikling, og på etableringen av et rettsystem der konflikter kan løses med fredelige midler.

Opprør mot Khartoum-regjeringen

Den nåværende konflikten i Darfur startet våren 2003 da to opprørsgrupper, Sudan Liberation Movement/Army (SLM/A) and the Justice and Equality Movement (JEM) tok til våpen mot regjeringen i Khartoum med krav om økonomisk utvikling og selvstyre for Darfur-regionen. Sudanske myndigheter avviste å forhandle med opprørerne, og satte i stedet i gang en militær motoffensiv kjennetegnet av systematiske og omfattende overgrep mot sivilbefolkningen.

Etablering av Janjawid

Myndighetene har etablert en lokal militia, Janjawid, som i samarbeid med den sudanske hæren står bak omfattende massedrap, voldtekter og rasering av landsbyer. Janjawid er i all hovedsak rekruttert blant arabisk-språklige befolkningsgrupper i Darfur.

Befolkningsgrupper som Fur, Zaghawa og Masaalit har i særlig grad vært utsatt for overgrep fra Janjawid og regjeringshæren. Overgrepene oppleves som klart rasistisk motivert. Disse befolkningsgruppene begynner nå i økende grad å identifisere seg selv som "afrikanere", i motsetning til tidligere identifisering som "darfurere" eller "sudanesere".

Den nåværende konflikten har dermed fått etniske overtoner som risikerer å knuse det sårbare mønsteret av sameksistens som har eksistert mellom de ulike befolkningsgruppene i Darfur.

To millioner på flukt

Som følge av konflikten har mer enn to millioner mennesker flyktet fra sine hjem. Rundt 200.000 lever som flyktninger i nabolandet Tsjad, mens 1.8 millioner er internt fordrevne i Darfur. Det anslås at 200.000 mennesker er drept som et direkte resultat av krigshandlingene. Minst like mange har mistet livet som resultat av sult og sykdommer forårsaket av krigen.

Seksualisert vold og voldtekt

I konflikten i Darfur har vi sett en systematisk bruk av voldtekt som våpen. Titusenvis av kvinner og unge jenter er blitt utsatt for omfattende seksuell vold av Janjawid militsen. Voldtektene skjer ofte i full offentlighet for å sikre at ikke bare den enkelte kvinnen, men hele landsbyen eller klanen ydmykes av voldtektene.

Humanitær bistand hindres

Det er svært vanskelig å drive humanitært arbeid i Darfur. Regjeringen og regionale myndigheter legger hindringer i veien for humanitære hjelpeorganisasjoner som søker å skaffe flyktningene mat, vann, tilgang på helsetjenester og tak over hodet. Både nasjonale og internasjonale hjelpearbeidere blir utsatt for trakasseringer og overgrep.

Den internasjonale straffedomstolen

FNs undersøkelseskommisjon for Darfur har dokumentert omfattende og systematiske krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. FNs sikkerhetsråd vedtok derfor i mars 2005 å henvise situasjonen i Darfur til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for videre rettsforfølgelse.

Lite effektiv våpenembargo

FNs Sikkerhetsråd har vedtatt en våpenboikott av alle parter i konflikten i Darfur, inkludert regjeringen i Khartoum. Det er lite som tyder på at boikotten er effektiv. Blant annet Kina står bak omfattende eksport av våpen til Sudan.

Fredsbevarende styrke

I 2004 var det tegn til håp. Myndighetene og opprørsgruppene SLA og JEM ble enige om en våpenhvile, og i august 2005 kom overvåkningsstyrken fra Den Afrikanske union (AU) på plass i Darfur. Meningen var at denne fredsbevarende styrken på 7000 personer skulle overvåke våpenhvilen. Men AUs soldater er for få og for dårlig utstyrt til å klare å stanse overgrepene mot sivilbefolkningen. Alle partene i konflikten har siden brutt våpenhvileavtalen.

Fredsavtale skaper konflikt

Våren 2006 ble det fremforhandlet en ny fredsavtale mellom regjeringen i Khartoum og opprørsgruppene. Sivilbefolkningen i Darfur er jevnt over skeptisk til avtalen, og to av tre opprørsledere nekter å undertegne den. Den endelige avtalen ble bare signert av fraksjonen i SLA-fraksjonen ledet av Minni Minawi. Avtalen, som kunne ha vært et positivt skritt på veien mot endelig fred i Darfur, har istedenfor bidratt til å øke konflikten i regionen.

Konflikten sprer seg

Overgrepene mot sivilbefolkningen fortsetter, og konflikten har nå også spredd seg til Øst- Tsjad. Janjawid krysser fritt grensen mellom de to landene og begår de samme systematiske overgrepene i nabolandet. Et ukjent antall mennesker er blitt drept, og mellom 50 000 og 75 000 mennesker i Øst-Tsjad er drevet på flukt.

Usikker framtid for Darfur

Styrken fra den Afrikanske Union sitt mandat utløper i september, og regjeringen i Khartoum motsetter seg en utplassering av en fredsbevarende styrke i regi av FN. I verste fall kan sivilbefolkningen i Darfur bli stående igjen uten internasjonal tilstedeværelse og beskyttelse.

Kilder: Amnesty International, Human Rights Watch, International Crisis Group