Share

Spørsmål og svar om dødsstraff

Her får du svar på en rekke spørsmål som Amnesty International har fått fra elever, studenter og andre.
(Ajourført 6.12.2017)

Skrevet av: Jon Trana
PUBLISERT: 23. april 2010, KL. 9:50 -
SIST OPPDATERT: 18. desember 2017, KL. 17:15

Spørsmål fra tilhengere av dødsstraff og Amnestys svar, kan du lese her

Hva mener Amnesty International om dødsstraff ?

Dødsstraffen strider mot retten til liv.
En henrettelse er et drap fra statens side, et overlagt drap.

Dødsstraffen er en grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling av mennesker.
Dødsstraffen gjør vår verden mer umenneskelig ved å fokusere på gjengjeldelse og hevn.

Det blir ofte fremhevet at dødsstraff virker avskrekkende.
Det har vært utført en lang rekke vitenskapelige undersøkelser over dette temaet.
Konklusjonene peker i samme retning.
Drapstallene går ikke ned hvis en stat innfører dødsstraff.
Det blir heller ikke flere drap hvis en stat avskaffer dødsstraffen.

Alle undersøkelser tyder på at dødsstraff ikke virker mer avskrekkende enn fengselstraff.
Noe av grunnen til dette er nok at de fleste drap foregår i ukontrollert raseri eller sjalusi.
Ofte er drapsmannen eller drapskvinnen under sterk påvirkning av alkohol eller andre rusmidler.
I slike tilfeller tenkes det lite på konsekvensene av en handling.

Hvor mange blir dømt til døden hvert år?

I året 2016 ble minst 3106 mennesker dømt til døden i 55 land
Her er det ikke tatt med de som er dømt til døden i Kina. Informasjon om dødsstraff blir der betraktet som en statshemmelighet.

Hvor mange henrettelser skjer det hvert år?

I året 2016 registrerte Amnesty International 1032 henrettelser i 23 land. Det virkelige tallet er mye større fordi mange henrettelser skjer i hemmelighet. Det er for eksempel ikke tatt med de tusener av henrettelser som sannsynligvis har funnet sted i Kina. Informasjon om dødsstraff blir der betraktet som en statshemmelighet.

I tillegg kommer det at enkelte land tar livet av sine borgere uten å gå veien om domstolene:
- ved utenomrettslige henrettelser, der et menneske blir drept uten forutgående rettssak.
- ved skyting av fangen under arrestasjon, gjerne under påskudd av selvforsvar eller fluktforsøk.
- ved mishandling og tortur i fengselet med døden til følge.

Hvor mange land har dødsstraff?

143 land har avskaffet dødsstraffen i lovverket eller i praksis. Det siste betyr at landet ikke har herettet noen de siste 10 år.
55 land praktiserer fremdeles dødsstraffen.


Hvilke land henretter flest fanger?

I 2016 var det trolig mange tusen henrettelser i Kina. I Iran var det minst 567 henrettelser .

Hvilke metoder blir brukt ved henrettelser?

1.Skyting
Blir brukt mange steder i verden.
Kan foregå ved eksekusjonspelotong. Fangen blir bundet til en loddrett stokk eller vegg.
Noen personer skyter så på fangen. En eller flere av dem har ofte bare en løspatron i magasinet.
Døden kan inntre raskt hvis skytterne treffer riktig.

I Kina kan henrettelser utføres som et enkelt nakkeskudd.
Det har hendt at fangen i første omgang har overlevd.

2.Hengning
Blir brukt mange steder i verden.
Fangen får en løkke om halsen mens han står på en fall-lem. Denne lemmen utløses, fangen faller ned og knekker vanligvis nakken. Hvis nakken ikke knekker, inntreffer døden ved kvelning.

I Iran får enkelte fanger en løkke rundt halsen og blir så heist opp ved hjelp av en kran. Døden inntrer da ved kvelning.

3. Giftsprøyte
Dominerende metode i USA, brukes også i Kina. Har vært brukt i Filippinene, Guatemala, Thailand og Vietnam.
I USA ble det tidligere som oftest brukt 3 ulike stoffer som ble injisert i en blodåre:
- et barbiturat som gjør at fangen mister bevisstheten
- et curareliknende stoff som lammer åndedrettsmusklene
- kaliumklorid som stopper hjertet

I de senere år har flertallet av delstatene i USA gått over til å bruke et eneste barbiturat ved henrettelser.

Giftsprøyte blir ofte sett på som en "human" henrettelsesmetode. Dette er ikke alltid tilfelle. Vi har en rekke rapporter som viser at giftsprøyten kan føre til store lidelser for fangen. Ofte blir giftnålen satt inn galt, og noen ganger fungerer ikke injiseringen som den skal.

4.Elektrisk stol
Brukes nå meget sjelden i USA.
Fangen blir spent fast i en stol med elektroder festet til hodet og til bena. Det blir så sendt elektrisk strøm gjennom kroppen til fangen.
Indre organer blir brent, døden inntrer som følge av hjertestans eller lammelser av åndedrettet.

Det er rapportert om tilfeller der det har tatt flere minutter før fangen døde, en gang hele 17 minutter. En fange, 17 årige Willie Francis, ble satt i den elektriske stol i 1946. Han overlevde, men ble henrettet et år senere.

5.Gasskammer
Har vært brukt i USA.
Fangen blir plassert bundet i et lite kammer. Cyanidgass blir så frigjort. Døden inntrer ved kvelning.
Dødsprosessen kan bli langsom hvis fangen holder pusten.
Metoden er ikke lenger i bruk. En fange ble henrettet i gasskammer i februar 1999.

6. Halshugging
Blir brukt i Saudi Arabia.
Fangens hode blir hugget av med et langt sverd.
Noen ganger må bøddelen ta mer enn ett hogg.

7.Steining
Forekommer i enkelte muslimske land.
Dette er en straff som kan brukes i tilfelle av utroskap.

Offeret blir bundet og plassert i et hull i jorda slik at bare overkroppen er fri. Overkroppen blir tildekket med et hvitt laken. En flokk menn står i en en viss avstand og kaster stein på offeret. Det er foreskrevet hvor store steinene skal være. De skal ikke være så store at en enkelt stein kan drepe. De skal heller ikke være så små at de er uskadelige.

Dette er den eneste henrettelsesmetode som helt bevisst går ut på å forlenge dødsprosessen.

Hvor mange blir henrettet i USA hvert år?

(På adressen
www.deathpenaltyinfo.org
finner du en masse opplysninger om dødsstraffen i USA)

I tidsrommet 1977-2017 ble 1 465 mennesker henrettet i USA.
- Giftsprøyte 1 290
- Elektrisk stol 158
- Gasskammer 11
- Hengning 3
- Skyting 3

I de senere år har giftsprøyten dominert enda mer.
Alle som ble henrettet i 2014, 2015,2016 og 2017 fikk giftsprøyte

Henretter USA flere svarte enn hvite ?

I tidsrommet 1977- 2016 ble 1465 henrettet i USA. Av dem var
- 826 hvite 56 %
- 503 afro-amerikanere 34 %
- 122 latin-amerikanere 8 %
- 24 indianere,asiater og andre 2 %

Det er klart at de fargede er overrepresentert. For eksempel er det bare 13 % svarte i befolkningen som helhet, mens altså 34 % av de henrettede er svarte.

Får hvite og svarte samme behandling i rettssystemet i USA ?

Det blir drept like mange hvite som svarte i USA, men 75 % av de dødsdømte har drept en hvit.
En svart som dreper en hvit har 11 ganger større risiko for å bli dødsdømt enn en hvit som dreper en svart.
Alt dette tyder på at rettsvesenet ikke behandler hvite og svarte likt.

Hva slags forbrytelser kan føre til dødsdom rundt om i verden ?

Forbrytelser som kan gi dødsdom varierer fra land til land.
Det kan for eksempel være drap ,kidnapping, voldtekt, narkotikaforbrytelser, forræderi, økonomiske forbrytelser, overgang fra Islam til en annen religion, utroskap, blasfemi.

Går det lang tid mellom dødsdom og henrettelse ?

I enkelte land kan det ta noen måneder. I andre land kan det vare 10-20 år ( f. eks. USA, Japan, Nigeria)

Hva gjør Amnesty International for å motarbeide dødsstraff?

1. Vi oppfordrer våre egne myndigheter til å ta opp spørsmålet om dødsstraff når utenlandske myndighetspersoner er på statsbesøk i Norge eller når våre statsråder er på besøk i utlandet.
2. Vi påvirker bedrifter og organisasjoner som har virksomhet i land der dødsstraff praktiseres.
3. Vi sprer informasjon om dødsstraffen.
4. Amnesty International Norge har et dødsstraffnettverk med ca 135 medlemmer.
Nettverket har hvert år 5-6 aksjoner med brevskrivning til myndighetene i enkelte land
5. Det settes også i gang en lang rekke aksjoner med brev, faks, e-post eller SMS for å redde enkeltfanger fra henrettelse.


Del saken
Andre Nyheter