Uganda - Arrestordre mot fem ledere i Herrens motstandshær

Siktelsen fra Den internasjonale straffedomstolen mot lederne i Herrens motstandshær lyder på forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i Uganda etter juli 2002. Arrestasjonsordrene gir mulighet til å sette alle forbrytelsene som er begått de siste tiårene og som har forårsaket de verst tenkelige lidelser for tusenvis av mennesker i Nord-Uganda, på dagsordenen.

Tusenvis av tilfeller av drap, lemlesting, bortføring, tvangsrekruttering og sexslaveri, svært ofte av barn, har funnet sted, og dette har hatt en svært nedbrytende effekt på lokalbefolkningen som har levd i daglig frykt for liv og sikkerhet i de over 18 år konflikten har vart.

De fem arrestordrene ble utstedt av ICC’s Pre-Trial Chamber II den 8. juli i år under taushetsløfte, en teknikk som har vist seg effektiv for internasjonale straffedomstoler for å forhindre at de tiltalte rømmer før de blir arrestert. Taushetsløftet ble benyttet i denne saken for "å verne om den fysiske og psykiske sikkerheten" og for "å forhindre at identiteten og oppholdsstedet til ofre og mulige vitner og deres familier blir kjent".

Dessverre gjorde noen med kjennskap til arrestordrene denne informasjonen alminnelig kjent, og har dermed bidratt til at de tiltalte vil kunne unnslippe. Også ofre og vitner er satt i fare. Etter et løfte fra påtalemakten og Victims and Witnes Unitom å iverksette "nødvendige og tilstrekkelige beskyttelsestiltak for ofre og vitner" vedtok derfor Pre-Trial Chamber II den 13. oktober å oppheve taushetsløftet om arrestordrene.

De tiltalte er den øverste lederen for Herrens motstandshær, Joseph Kony, samt Vincent Otti, Okot Odhiambo, Dominic Ongwen og Raske Lukwiya.

Alle regjeringer må forsikre at de omgående vil arrestere de tiltale og utlevere dem til ICC.

Ugandas regjering har undertegnet Roma-statuttene og er forpliktet til å iverksette umiddelbare tiltak for å få slutt på den straffefriheten de har innført i landet. De må derfor arrestere de tusenvis av personer som er tiltalt for slike forbrytelser, bl.a. medlemmer av Ugandas regjeringshær deres sivile overordnede. I løpet av den snart 19 år gamle konflikten har påtalemakten unnlatt å granske og rettsforfølge forbrytelser begått av regjeringshæren og deres sivile overordnede, og dette gir grunn til alvorlig bekymring.

ICC-arrestordrene er av stor betydning for freden i hele området

Det er viktig å tydeliggjøre overfor det internasjonale samfunnet at slike forbrytelser ikke kan tolereres, og det er derfor maktpåliggende å bringe de ansvarlige for disse forbrytelsene inn for ICC-domstolen.

Uten at rettferdighet skjer fyllest kan det ikke bli noen varig fred i regionen. Derfor er det viktig at påtalemakten fortsetter å utstede arrestordrer og ikke faller for fristelsen til å utsette etterforskningen til fordel for politiske forhandlinger.

Ved å bringe de anklagete inn for en domstol som holder internasjonal standard for rettferdig rettergang og som ikke idømmer dødsstraff, vil ofrene kunne få mulighet til oppreisning og erstatning.

Internasjonalt samarbeid om arrestasjon og utlevering til ICC må til

Amnesty International ber om at alle stater samarbeider om arrestasjon og utlevering av de personene som er anklaget av ICC. Disse befinner seg trolig i Sudan, Uganda eller i Den demokratiske republikken Kongo (DRC), men de kan allikevel unnslippe hvor som helst i Afrika eller til andre land i verden. Derfor påligger det de landene der disse personene, deres aktiva eller viktige bevis om deres forbrytelser befinner seg, et ansvar for å samarbeide med ICC. I de fleste tilfeller vil imildertid et slikt samarbeid kreve innføringen av nye nasjonale lover. Dessverre har hverken Sudan, Uganda eller DRC innført de lovene som er nødvendig for å kunne arrestere eller utlevere slike personer eller for å kunne definere forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i henhold til internasjonal lovgivning.

Den utbredte straffefriheten Nord-Uganda må på dagsordenen

Det er viktig å støtte de tiltak som ICC har igangsatt, men det er også viktig å være klar over at ICC-rettergangene vil begrense seg til LRA-medlemmer som bare utgjør en liten gruppe av de tusenvis av personer som er ansvarlige for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Nord-Uganda. Hverken medlemmer av regjeringshæren eller deres sivile overordnete omfattes av disse rettergangene.

LRA-styrkene har gjort seg skyldig i tallløse forbrytelser; tilfeldige drap, kvestelser, bortføringer, tvangsrekruttering av barn som soldater og som sexslaver.

Medlemmer av regjeringshæren har vært med på å tvinge barn tilbake til LRA. Barn har også mer eller mindre frivillig, eller på grunn av militære aksjoner, sluttet seg til regjeringsstyrkene for å slåss mot LRA. Regjeringshæren står også bak de massive tvangsforflytningene av sivile, samt en mengde andre forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

De fleste av de forbrytelsene som er begått dekkes av nasjonale amnesti-lover vedtatt av Ugandas regjering. Disse forhindrer rettsforfølgelse i det ugandiske rettssystemet. Dette til tross for at amnesti for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser er forbudt i henhold til internasjonal lovgivning.

ICC spiller også en viktig rolle når det gjelder å samarbeide med såvel Ugandas regjering som andre regjeringer for sikre at de nasjonale domstolene igangsetter etterforskning og reiser tiltale i de sakene der det er tilgjengelig bevismateriale, også mot medlemmer av Ugandas regjeringshær og deres sivile overordnete. Uganda må tilbakekalle sine ulovlige nasjonale amnesti-lover som beskytter overgriperne og forhindrer at de blir stilt til ansvar for sine handlinger. Uganda må umiddelbart sette i gang omfattende granskinger på nasjonalt nivå og reise tiltale mot de anklagete.

Bakgrunn

Den nye ICC som ble nedsatt i Haag har jurisdiksjon over forbrytelser som er begått i henhold til statuttene som trådte i kraft den 1. juli 2002. Siden den tid har ICC igangsatt tre granskinger av forbrytelser begått i Nord-Uganda, i DRC og i Darfur, Sudan. Uganda henviste situasjonen i Nord-Uganda til ICCs påtalemyndighet den 29. januar 2004, og samme dag erklærte denne at etterforskningen var begynt.