Amina forener Nigeria

- Amina Lawal har styrket demokratiet og gir håp om at det splittede og konfliktfylte Nigeria kan forenes, sier Hauwa Ibrahim, advokaten til den nigerianske alenemoren som var dømt til døden for utroskap.
Publisert: 28. nov 2003, kl. 11:24 | Sist oppdatert: 25. sep 2008, kl. 01:13

Read in English


Med opptøyene rundt Miss World-konkurransen friskt i minne og kjennskap til de dyptgående etniske og religiøse spenningene i Nigeria, overrasker Amina Lawals advokat med sin svært så optimistiske analyse. Ville det ikke være nærliggende å tro at frifinnelsen kunne bidra til ytterligere splittelse og økt religiøs uro?

- Dette handler ikke om religion. Amina er dypt religiøs muslim, akkurat som meg selv.

Frifinnelsen er ikke i strid med verken islam eller sharia. Den er en seier for demokratiet og for rettssikkerheten for alle nigerianere, sier Hauwa Ibrahim, og fortsetter:

- Dommen slår fast en rekke viktige rettsprinsipper, som retten til et forsvar og til å bli ansett som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Da Amina ble stilt for retten, krevde dommerne det motsatte, at hun skulle bevise sin uskyld. Hun hadde heller ingen advokat, fikk ikke bringe vitner og rettssaken foregikk på et språk hun ikke forsto.

32 år gamle Amina Lawal ble verdenskjent da hun ble dømt til døden ved steining av en lokal sharia-domstol i delstaten Katsina i Nord-Nigeria i mars 2002.

Den skilte kvinnens «forbrytelse» var at hun hadde hatt sex utenfor ekteskap. Elskeren hadde lovet å gifte seg med henne, men stakk av da Amina ble gravid. Datteren Wasila født i januar 2002 ble brukt både som bevis og vitne mot Amina i rettssaken. Barnefaren unngikk å bli stilt for retten, fordi han sverget sin uskyld ved Koranen og fordi det ikke kunne frembringes fire mannlige vitner til hyrdestunden.

- Lovanvendelsen er diskriminerende. Den gjelder kun for muslimer og den rammer kvinner hardere enn menn, sier Hauwa Ibrahim.

Amnesty og den nigerianske kvinneorganisasjonen Baobab mener at sharia-loven slik den praktiseres i Nord-Nigeria, bidrar til å beskytte voldtektsforbrytere, mens deres ofre dømmes til strenge straffer for utroskap og falske beskyldninger.

Av hensyn til babyen ble det bestemt at Amina ikke skulle drepes før Wasila ble avvent amming rundt to års alder. 8. januar 2004 blir Wasila to år, men hun mister ikke sin mor. 25. september 2003 frikjente sharia-ankedomstolen i Katsina Amina, og overprøvde dødsdommen som var gitt i to lavere rettsinstanser.

Hauwa Ibrahim samarbeider med de nigerianske menneskerettighetsorganisasjonene Baobab og Wrapa og har forsvart nærmere 50 sharia-relaterte saker der personer er idømt dødsstraff, amputering eller pisking for sex utenfor ekteskap, alkoholbruk eller andre brudd på streng islamsk lov.

- De aller fleste er fattige, de kan ikke lese og skrive, de kjenner ikke sine rettigheter og er svært sårbare, forteller hun. Amina har gått på Koran-skole, men snakker kun hausa. Hun ble gift som 14-åring og fikk tre barn, den eldste er nå 15 år. Senere ble hun skilt, og gift på nytt. Hun hadde vært skilt fra sin andre mann i nesten ett år da Wasila ble født.

Hauwa traff Amina for første gang i mars 2002. Da hadde hun akkurat fått frikjent alenemoren Safiya Hussaini i den høyere sharia-domstolen i delstaten Sokoto. Også hun var blitt dømt til døden for utroskap.

- Jeg hørte om Amina på radio og oppsøkte henne i landsbyen hun bor. Jeg tilbød å hjelpe henne uten betaling og ga henne visittkortet mitt.

Tre måneder senere reiste Amina og Wasila hele veien til hovedstaden Abuja hvor Hauwa Ibrahim bor.

- Amina kunne ikke lese adressen på visittkortet. Hun dro i stedet inn til et stort marked hvor hun satte seg ned med babyen på fanget.

Heldigvis var det noen som forbarmet seg over den ensomme kvinnen som opplagt var utenbysfra. De tok visittkortet og ringte Hauwa.

- Fra den dagen bodde hun hos meg. Hun hadde ingen penger og ingen steder å dra. Hun og babyen ble del av min storfamilie. I dag ser jeg på Amina som min søster og Wasila er som en datter for meg.

Selv er Hauwa gift og har to sønner, den ene er bare et par måneder eldre enn Wasila. Også Hauwa kommer opprinnelig fra den nigerianske landsbygda i nord, hun er hausa akkurat som Amina. Men selv om de bodde sammen, fikk ikke Hauwa vite så mye om hvordan Amina selv opplevde rettsprosessen.

- Det ligger ikke i vår kultur å prate om private ting. Derfor spurte jeg heller ikke, forklarer Hauwa.

Første gangen Amina åpnet seg, var da Ahmadu Ibrahim kom på besøk. Han er en av Hauwas klienter.

- Ahmadu Ibrahim og kjæresten Fatima Usman er også dømt til døden ved steining, fordi de har fått barn uten å være gift. Ahmadu og Amina hadde mye å snakke om, og for første gang fortalte hun om seg selv. Ellers sier hun svært lite, det fåtall journalister som har snakket med Amina, får ikke mye ut av henne.

Hauwa Ibrahim ledet gruppen av advokater som argumenterte for Aminas frifinnelse da ankesaken kom opp for den høyere sharia-domstolen i Katsina høsten 2002. Det var denne rettsinstansen som hadde frifunnet Safiya Hussaini i nabostaten tidligere samme år. Retten i Sokoto fant at Safiyas baby var blitt unnfanget før sharia-loven var blitt innført og at hun derfor ikke kunne straffes.

- I Nord-Nigeria mener man at et foster kan ligge i dvale og at en graviditet kan vare i opp til fem år, forklarer Hauwa. - Det reddet Safiya. Vi brukte det samme argumentet for Amina, men det ble avvist fordi hennes andre ektemann var gammel. Vi viste også til en rekke brudd på rettsprosedyrer hentet fra sharia og Koranen, men det overbeviste ikke dommerne og de opprettholdt dødsdommen.

Dødsdommene for sex utenfor ekteskap i Nord-Nigeria hadde for lengst vakt enorm internasjonal oppmerksomhet og fordømmelse. Amnesty tok opp den første sharia-relaterte saken høsten 2000. Den mindreårige Bariya Ibrahima Magazu ble dømt til 180 piskeslag for å ha hatt sex uten å være gift og for falske beskyldninger om voldtekt. Voldtektsmennene ble ikke straffet. Bariya unngikk dødsstraff fordi hun aldri hadde vært gift. Til tross for at dommen ble anket, ble straffen gjennomført kort tid etter at Bariya hadde født.

Deretter fulgte dødsdommen mot Safiya Hussaini høsten 2001 med påfølgende frikjennelse i mars 2002. Nesten samtidig ble altså Amina Lawal dømt til døden ved steining.

Amnesty har hele tiden fremholdt at ingen av disse kvinnene skulle ha vært brakt for retten. Samtykkende sex mellom voksne mennesker er ikke en forbrytelse og dommene mot Bariya, Safiya og Amina brøt både med Nigerias egen grunnlov, Det afrikanske menneskerettighetscharteret og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Likevel reiste Hauwa Ibrahim aldri spørsmålet om hvorvidt det var riktig å stille Amina for retten og hun har aldri åpent fordømt steining.

Hvorfor?

- For oss var det viktigste å vinne, vi kunne ikke risikere å tape og skape presedens for slike dødsdommer. Det vi gjorde var strategisk, forklarer advokaten.

- Mange av dommerne i sharia-domstolen kjenner ikke til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. De kan ikke lese lovtekstene, de er konservative og sterkt bundet av tradisjonen. Da nytter det ikke å henvise til internasjonale konvensjoner og forpliktelser. Vi var nødt til å ta utgangspunkt i deres virkelighet, det de kjenner og bruke et språk de forstår. Derfor henviste vi til Koranen. I tillegg brukte vi den nigerianske grunnloven, for å få gjennomslag for dens gyldighet og etablert rettsprinsipper som at den tiltalte ikke selv må bevise sin uskyld.

- På sikt arbeider vi for å reformere de regionale lovene, slik at de blir i tråd med grunnloven. Men vi må ta ett skritt av gangen. Amnestys konfronterende linje fungerer ikke nord i Nigeria, der vil det bare fyre opp under sterkt ulmende konflikter. I sør er situasjonen en annen, der tåler man åpen debatt og motsetninger. Der har utroskap heller aldri vært straffbart. I nord ga utroskap fengselsstraff før sharia ble innført i 1999.

Hauwa har skrevet ned og dokumentert all argumentasjon som er blitt benyttet gjennom hele rettsprosessen mot Amina, det vil komme godt med i arbeid med andre liknende saker. Det finnes ingen oversikt over hvor mange sharia-dommer som involverer steining, amputering eller pisking, men Hauwa anslår at det er flere hundre.

- Vi trenger en kartlegging av dette, noen bør reise rundt til lokale domstoler for å finne ut hva som skjer. De sakene jeg har forsvart har kommet til meg ved en tilfeldighet. For eksempel ved at media har plukket dem opp og rapporterer. Det er helt sikkert mange saker vi ikke vet noen ting om.

I dag vet alle om Amina. Den utenlandske mediedekningen har vært enorm og mer enn 10 millioner mennesker har støttet Amnestys aksjoner. I Nigeria har oppmerksomheten vært betydelig lavere, særlig i nord, og verken Amina eller Hauwa ante at hele verden var så engasjert.

- Men vi har jo sett alle brevene og postkortene som ble sendt i kassevis hjem til meg, flere tusen støtteerklæringer fra alle verdens hjørner.

Hauwa gir den internasjonale kampanjen deler av æren for at Amina omsider ble frifunnet, men tror det avgjørende var at retten til rettferdig rettergang fikk gjennomslag og dommerne fikk økt kunnskap. Det er en oppfatning Amina deler. Hun sender likevel en stor takk til alle som engasjerte seg i hennes sak. Nå ser hun frem til å gå tilbake til sitt normale liv i landsbyen og ønsker å gifte seg igjen så snart som mulig.

Verken Hauwa Ibrahim eller Wrapa og Baobab tror Amina vil få problemer med å vende hjem. Hun har pendlet mellom Abuja og landsbyen mens rettssakene har pågått og hun er aldri blitt plaget av noen. Familien har støttet henne hele tiden, og hun bor hos sin mor og stefar. Etter frifinnelsen var landsbyhøvdingen den første til å gratulere og ønske henne velkommen tilbake. To friere har allerede meldt sin interesse.

- Amina trenger hjelp til å komme på fote igjen. Men jeg tror den beste måten det internasjonale samfunn kan støtte Amina og andre kvinner i Nigeria på, er å bidra til de organisasjoner som arbeider med å gi kvinner utdanning. Da kan de selv ivareta sine rettigheter.

- Gjennom mitt engasjement for Amina, har jeg fått oppleve en verden som sto sammen i respekt for menneskerettigheter og verdighet. Vi må finne ut hvordan vi kan bruke denne seieren til beste for oss alle, sier Hauwa Ibrahim. - Nylig møtte jeg folk fra Malaysia, Tyrkia og Sri Lanka som fortalte meg om hvordan de bruker våre erfaringer i sitt arbeid i sine respektive hjemland. De hadde dessuten nye innfallsvinkler som jeg kan bruke i mitt videre arbeid.

Hva har Amina Lawal betydd for Nigeria?

- Amina kan ha en samlende effekt i Nigeria. Landet vårt er så splittet. Med 132 millioner mennesker er vi det folkerikeste landet i Afrika. Vi har over 400 etniske grupper, flere religioner, ulike lovsystemer og en sterkt presset økonomi. I et slikt land har vi rett og slett ikke råd til å være splittet. Vi må ha en universell lov som ikke kan diskriminere noen, og da må vi diskutere et skille mellom stat og religion.

- Om vi kunne samles for Amina og finne bare én ting å være enige om: At loven skal være lik for alle uavhengig av tro, bosted eller sosial status. Da - og bare da - vil alle nigerianere være sikret de samme rettighetene og vårt demokrati vil styrkes.

AmnestyNytt takker Hauwa Ibrahim og Wrapa for deres bidrag til denne artikkelen

Les mer i AmnestyNytt nr. 4/2003 på nett: