ICM: Krigen utsatt til 2005

Stor uenighet og mange sterke meninger om Amnestys holdning til krig - dermed ble spørsmålet sendt til utredning og utsatt til 2005.
Publisert: 28. nov 2003, kl. 13:11 | Sist oppdatert: 25. sep 2008, kl. 01:12

Nøytralitet og upartiskhet er kjerneverdier i Amnesty, også når det gjelder væpnet konflikt. Amnesty tar ikke stilling til krig eller til krigens parter, eller kommenterer grunnlaget for krig. Vi oppfordrer ikke til våpenmakt for humanitære formål, eller til våpenhvile i pågående konflikter. Vi insisterer imidlertid på at menneskerettigheter skal respekteres også i krig, at sivilbefolkningen skal skånes, flyktninger beskyttes, og krigsfanger behandles etter internasjonal humanitær rett slik det er definert i Genevekonvensjonene.

Vår nøytrale holdning til krig har som oftest blitt forstått og respektert. Men tidvis har mange medlemmer hatt vanskelig for å akseptere at Amnesty forblir taus i situasjoner som med stor sannsynlighet fører til massive brudd på menneskerettigheter. Konfliktene i Midtøsten, Kosovo, Afghanistan, Irak og Kongo har ført til økende press på Amnestys nøytralitetsprinsipp. Under forspillet til invasjonen i Irak gikk diskusjonen høyt på Amnestys internasjonale intranett, med sterke synspunkt både for og mot fortsatt taushet.

Oppfordret til våpenbruk

Det var derfor bare naturlig at spørsmålet om vår nøytralitet sto sentralt og ble heftig diskutert under det internasjonale rådsmøtet i Mexico. Fire høyst ulike resolusjonsforslag, varierende fra krav om å skjerpe vår nøytralitet, til krav om at Amnesty skal ta avstand fra væpnet konflikt på prinsipielt grunnlag.

Saken ble satt på spissen allerede på rådsmøtets første dag da det ble forelagt en hasteresolusjon med klar kritikk mot den internasjonale ledelsen. I sommer sendte de et brev til FNs sikkerhetsråd og ba om at det ble sendt væpnede styrker til Kongo for å beskytte sivilbefolkningen i Ituri-provinsen. For første gang hadde Amnesty oppfordret til bruk av våpen for humanitære formål.

Mange var nok enig i at henvendelsen til Sikkerhetsrådet brøt med Amnestys nøytrale posisjon. Men resolusjonsforslaget ble likevel avvist fordi det kunne oppfattes som forslag om mistillit mot Irene Khan.

Krigsspørsmålet utsatt

I stedet ba rådsmøtet om en utredning av hvilke alternative holdninger til væpnet konflikt som kan være aktuelle for Amnesty. Utredningen skal utarbeides av en gruppe med både Amnesty-interne og -eksterne medlemmer og forelegges neste internasjonale rådsmøte i 2005. Vedtaket understreket også at inntil noe annet er bestemt gjelder vår nåværende nøytrale posisjon - og den skal respekteres!

Det internasjonale styret ble også pålagt å utvikle prosedyrer for konsultasjoner med seksjonene dersom hastevedtak skulle bli aktuelt.

Det ble altså ikke vedtatt noen ny politisk linje for Amnestys holdning til væpnet konflikt, det får vente til 2005. Og det er tydelig at meningene fortsatt er delte om hvilken vei vi bør gå. Pauseprat mellom forhandlingene viste at enkelte av delegatene tar vedtaket om ny utredning som tegn på at vår taushet om væpnet konflikt vil bli brutt. Andre betrakter vedtaket om videreføring av nøytralitetslinjen som kritikk av brevet til Sikkerhetsrådet og en indikasjon på at vår nåværende posisjon har solid flertall i organisasjonen.

Erfaringer viser at posisjoner skifter over tid, også i Amnesty. Ved det internasjonale rådsmøtet i 1999 var det lite som tydet på at vi bare to år senere skulle avskaffe et restriktivt mandat, til fordel for en åpen erklæring som ramme for vår virksomhet. Det er ikke urimelig å regne med tilsvarende utvikling på andre områder hvor vi har pålagt oss selv strenge restriksjoner. For egen del regner jeg med at rådsmøtet om to år vil åpne for at Amnesty kan ha en mer aktiv rolle i forhold til krig. Den store utfordringen blir i så fall å balansere vår mening om forskjellige væpnede konflikter mot fortsatt upartiskhet, slik at vi kan opprettholde og helst styrke vår troverdighet og respekt på tvers av politiske, religiøse og andre skillelinjer. En slik balansegang er en helt nødvendig forutsetning for vårt arbeid for menneskerettigheter i et globalt perspektiv.

Jon Ekeland er styreleder i Amnesty International Norge

Les mer