Norge må ikke hindre forsoning i Rwanda

- Norske myndigheter må etterforske mistenkte rwandiske folkemordere bosatt i Norge, ellers hindrer dere freds- og forsoningsprosessen i Rwanda. Dette sier Jean de Dieu Mucyo, den rwandiske justisministeren.

AmnestyNytt møtte den rwandiske justisministeren og riksadvokat Gerald Gahima i en tid når internasjonal rettsorden er i støpeskjeen gjennom etableringen av den internasjonale straffedomstolen. En prosess som er avhengig av å trekke på erfaringer blant annet fra FNs krigsforbytertribunal for Rwanda (ICTR) i Arusha, Tanzania.

Hva er så erfaringene med ICTR i følge rwandiske myndigheter?

Riksadvokaten Gerald Gahima er svært kritisk. Han mener verdenssamfunnet har brukt altfor mye ressurser på et lite effektivt system, et mye bedre alternativ ville vært å støtte det nasjonale rettsoppgjøret. Men først og fremst mener han verdens-samfunnet burde ha forhindret eller i det minste grepet inn og stoppet folkemordet i Rwanda i 1994.

- Når folkemordet så var et faktum og verdenssamfunnet hadde dårlig samvittighet for sine unnlatelsessynder, er ICTR en dyr og lite rasjonell måte å rense sin samvittighet, mener Gahima.

Flytt ICTR til Rwanda

Justisminister Jean de Dieu Mucyo er ikke fullt så krass, men mener likevel at ressursbruken bør evalueres i forhold til hva som er oppnådd. Målsetningen for ICTR er å stille de øverste ansvarlige for folkemordet for retten, samt å bidra til forsoning i Rwanda. Status er at åtte personer er dømt deriblant tidligere statsminister Jean Kambanda og en er frikjent. Men justisministeren avviser tvert at ICTR har bidratt til forsoning, til det ligger den for langt unna.

- Flytt tribunalet til Rwanda, sier Mucyo. På den måten kan rwandere lettere oppleve at de de vet var ansvarlige for folkemordet blir stilt for en domstol og dømt. Folk flest er ikke fornøyd med det internasjonale rettsoppgjøret.

Både justisministeren og riksadvokaten understreker at det enorme omfanget av folkemordet i Rwanda stiller helt spesielle krav til det pågående rettsoppgjøret. Rundt en million mennesker ble drept, et enormt antall mennesker deltok i myrderiene og fordi folkemordet forgikk i full åpenhet i fullt dagslys vet tusenvis av mennesker akkurat hvem som er skyldige i mange av drapene.

- Dette enorme omfanget av ofre, gjerningsmenn og vitner, krever et helt annet tempo enn det som er mulig å oppnå i tradisjonelle rettssystemer, sier Jean de Dieu Mucyo. For tiden sitter mer enn 100.000 mennesker i varetekt. Skulle alle disse stilles for de vanlige domstolene i Rwanda ville sakene vare til evig tid.

- Verken de mistenkte, ofre eller Rwanda ville kunne leve med det, understreker han. Derfor har myndighetene etablert et alternativt rettssystem løselig basert på det tradisjonelle systemet for å løse tvister og uoverensstemmelser i lokalsamfunn. Dette systemet kalles Gacaca.

Det er opprettet mer enn 10.000 Gacaca-domstoler og mer enn 250.000 mennesker med «integritet, ærlighet og god oppførsel» har blitt valgt ut til «dommere» og har fått grunnleggende opplæring. Gacaca er foreløpig i gang med forberedelser til de første sakene, disse skal føres som åpne høringer der hele lokalsamfunn kan delta. De som stilles for Gacaca-domstolen kan være tiltalt for forbrytelser fra drap til tyveri og ødeleggelse av eiendom og kan i de alvorligste tilfellene dømmes til livsvarig fengsel.

Amnesty kritiserer Gacaca

Amnesty International anerkjenner at rettsoppgjøret i Rwanda har behov for juridisk nytenkning for i det hele tatt å være gjennomførbart, men har uttrykt bekymring for rettssikkerheten ved Gacaca-domstolene. Kritikken dreier seg i hovedsak om fare for forhåndsdømming, manglende rett til å anke og for dårlig beskyttelse av dommere, tiltalte og vitner.

Justisminister Jean de Dieu Mucyo er en smule oppgitt og mener Amnesty kritiserer uten å vise til alternativer. Han peker på at Gacaca er spesialtilpasset Rwanda og gjør det mulig å prøve et mye større antall saker enn det formelle rettssystemet noen gang kunne rekke over, ankesaker er uaktuelt fordi det ville føre til uendelige forsinkelser. I tillegg er de offentlige høringene, der vanlige folk kan få fortalt sine historier som vitner til eller ofre for overgrep, ment å skulle bidra til forsoningen i landet. Både Mucyo og riksadvokaten mener rettsoppgjør i lokalmiljøet vil beskytte de tiltalte mot hevn eller justismord, fordi de har venner og familie rundt seg.

Norges ansvar

Men rettsoppgjøret etter folkemordet i Rwanda har ringvirkninger langt utover Rwanda og Afrika. I en rekke land verden over lever mennesker myndighetene mener er skyldige i grove forbrytelser. Noen har blitt arrestert og dømt, men langt de fleste er ikke engang blitt etterforsket. Det siste er tilfellet med et antall rwandere bosatt i Norge.

Hva må Norge gjøre?

Riksadvokat Gerald Gahima er rask med å svare. Mennesker som er mistenkt for folkemord må etterforskes. Vi er ikke så opptatt av om de blir straffeforfulgt i Norge, ved ICTR eller om de blir utlevert til oss i Rwanda. Vi samarbeider uansett.

Hvor viktig mener dere det er at norske myndigheter starter slik etterforskning?

Justisministeren tar ordet til en siste og meget tydelig uttalelse. Hvis norske myndigheter velger å overse muligheten for at det bor folkemordere i Norge så velger de bevisst å hindre forsoningsprosessen i Rwanda.

John Peder Egenæs er informasjonssjef i Amnesty International Norge