Share

Politivold mot fredsdemonstrasjoner - også i Oslo

Demonstrasjoner mot Irak-krigen er blitt møtt med uforholdsmessig maktbruk i mange land, sier Amnesty i ny rapport. I Oslo brukte politiet køller, tåregass og hunder mot fredsdemonstranter 22. mars. Amnestys Norge-etterforsker ser alvorlig på saken.

Skrevet av: Av Ina Tin
PUBLISERT: 4. juni 2003, KL. 14:33 -
SIST OPPDATERT: 10. mai 2010, KL. 12:31

«We don’t want no fucking war!» Et fargerikt tog anført av rappere på et lasteplan sender slagord utover Oslo fra Eidsvolls plass til USAs ambassade på Drammensveien.

Der har en politikjede med skjold, hjelmer, køller og tåregass tatt oppstilling bak sperringer. Toget stopper og kaster slagord mot den amerikanske ambassaden. Forrest ved sperringene har noen også begynt å kaste stein, egg og maling mot politikjeden. Likevel går de fleste fornøyde hjem når Fredsinitiativet Ingen krig mot Irak senere erklærer toget for oppløst.

 

Men så begynner politi å jage demonstranter som kaster stein, nedover Drammensveien. Flere steinkastere blir pågrepet. Kort tid etter ligger fem-seks demonstranter på Karl Johan med blødende sår etter hundebitt og slag mot hodet. Tilsynelatende er det ikke steinkasterne som ligger der, men ungdommer fra Blitz-miljøet som ikke skal ha deltatt i volden. Hvorfor da denne politivolden?

 

 

Hundebitt

En av de som måtte på legevakta etter demonstrasjonen, er Tommy Wiborg. Det fremgår av videoopptak at han tilsynelatende umotivert blir angrepet av en politihund som biter seg fast i overarmen. Hunden henger i armen hans i nærmere et halvt minutt mens en politimann drar den bakover i kort lenke. Samtidig haler en annen politimann benet til Wiborg bakover. På legevakta må det tas flere røntgenbilder for å utelukke at det ikke sitter igjen tannrester i armen hans. Heldigvis er bevegeligheten i armen intakt.

 

AmnestyNytt har spurt Tommy Wiborg om han utøvde vold som forklarer at politiet pusset hunden på ham.

 

- Nei. Jeg var ikke interessert i bråk og deltok ikke i steinkastingen oppe på Drammensveien. Da politilenken ved ambassaden begynte å presse spredte grupper med demonstranter nedover, trakk jeg meg tilbake. Det var ingen politi med megafon på Karl Johan som ba oss fjerne oss. Det bare begynte med at fire politifolk med køller løp etter folk nedover. På et tidspunkt snudde jeg meg da en venninne ropte, og akkurat da må jeg ha fått et slag midt i trynet, såret ved øyet tyder på det. Men jeg fikk en blackout. Så plutselig angrep hunden.

 

- Hvordan forklarer du det som skjedde?

 

- Jeg vanker på Blitz og er aktiv i arbeidet med nettstedet indymedia.no. Det var påfallende mange fra dette miljøet politiet gikk etter. Det er den eneste forklaringen jeg kan gi. Politiets oppførsel overfor meg virket helt umotivert og uforholdsmessig. Det virket ikke som om politimannen hadde kontroll på bikkja. I det hele tatt så det ut som om situasjonen kom mer ut av kontroll enn det politiet likte, men den situasjonen skapte de selv.

 

Sammen med fem andre, ble Tommy Wiborg liggende på Karl Johans gate med håndjern bak på ryggen før de ble kjørt til politistasjonen. Politi med køller sto rundt dem. Gjentatte ganger forsøkte Tommy å få kontakt med den nærmeste politimannen for å få sjekket om pulsåren var skadet.

 

- Jeg kjente hvordan blodet pumpet ut, men var ikke i stand til å sjekke selv med håndjern på. Politifolkene gadd ikke svare. Tre ganger var det andre som ba politimannen ved meg om å oppgi tjenestenummeret sitt, men han nektet og skrek bare: «Trekk dere bort!»

 

 

Politiet anmeldt

Tommy Wiborg vil anmelde politiet for vold, men vil helst gjøre det sammen med de andre som ble skadet av hundebitt og kølleslag.

 

Foreløpig har politiet fått én anmeldelse av en som ble bitt av hund. Anmeldelsen er overlevert til SEFO som i skrivende stund har avgitt sin innstilling til statsadvokaten i Oslo.

 

På generelt grunnlag sier Finn Haugen i Oslo tingrett som har ledet SEFOs behandling av saken, at deres oppgave utelukkende er å se på eventuelle straffbare forhold, ikke kritikkverdige forhold. Han understreker også at en konkret gjerningsmann må kunne identifiseres, og at dette ofte er vanskelig når flere tjenestemenn er involvert.

 

Advokat Berit Jagmann har hatt kontakt med flere av dem som måtte ha behandling etter å ha blitt slått i hodet med kølle eller angrepet av politihund

22. mars. Hun mener at politiet gikk til voldelig angrep uten skjelling grunn.

 

- Verken liv eller helse sto på spill, folk på vei bort ble nærmest angrepet av politiet. Det var ikke en vanlig pågripelse, men noe av den mest alvorlige politivolden jeg har sett. Det virker ikke som om polititjenestemennene hadde kontroll på hundene.

 

Mer makt enn nødvendig?

Politiets egne instrukser, blant annet våpeninstruksen, sier klart at tåregass, køller og hund bare skal nyttes i særlige faresituasjoner eller hvis en politimann står i fare for å bli skadet. Hvis våpen eller hund brukes, må det skje med all den skånsomhet som overhodet er mulig. Det må aldri tilføyes motstanderen større skader enn absolutt nødvendig for å oppnå hensikten.

 

Visepolitisjef i Oslo og fersk sjef for ordenspolitiet, Roger Andresen, er ikke fornøyd med måten demonstrasjonen 22. mars ble oppløst på, men han vil ennå ikke si om politiets voldsbruk var uforholdsmessig. Politiet har satt i gang en intern evaluering av innsatsen denne dagen.

 

 

- Grunnen til at bildene fra demonstrasjonen gjør nokså sterkt inntrykk, er at det er veldig lenge siden vi har hatt sånne bilder i Oslo, sier Roger Andresen til AmnestyNytt.

- Mener politiet at en person som Tommy Wiborg utgjorde en trussel som kan rettferdiggjøre at han ble bitt av hund?

 

- Da går du inn i enkeltsaker som vi ikke er ferdige med. SEFO etterforsker en sak om hundebitt og bruken av hunder er en av de tingene vi selv ser på.

 

- Det virker påfallende at det var folk fra Blitz-miljøet som ble tatt hardest når det først og fremst var andre ungdommer som kastet stein.

 

- Hvis man baserer seg på uttalelser fra ett miljø mot politiet, så blir det nesten håpløst å diskutere. Vi tåler vanskelige spørsmål rettet mot oss, men jeg håper at dere ikke bare legger den ene partens utsagn til grunn.

 

- Det er derfor jeg spør om Tommy Wiborg utgjorde en fare som rettferdiggjør politiets voldsbruk.

 

- Jeg er ikke rede til å si mer før vi har sett på saken internt. Jeg har forståelse for at bildene kan se stygge ut og dette er ikke en ønskesituasjon for oss heller.

 

Roger Andresen har prioritert å få hendelsene litt på avstand før han har satt i gang en systematisk gjennomgang av forløpet.

 

- Vi må se hva vi kan gjøre bedre, sier han. Sjefen for ordenspolitiet har som mål at ytringsfriheten skal respekteres samtidig med at politiet får beskyttet de verdier det er deres oppgave å beskytte.

 

- Det er en vanskelig affære å gjøre det slik at konfrontasjonene blir færrest mulig, og helst unngås helt.

 

Han mener politiet må bli mer avansert i sine metoder hvis det skal være rustet i et internasjonalt klima som ser ut til å bli hardere. Andresen mener også at politiet må bli flinkere til å forstå hvilke sterke følelser som driver nye grupper ut på gatene, som krigen i Irak ble et eksempel på.

 

- Politiet må være best mulig rustet både mentalt og kunnskapsmessig i tillegg til metodikk og utstyr for å håndtere dette. Da kan gjennomganger og kritiske spørsmål som akkurat da kan føles ubehagelig, være kjempeviktige for at vi skal utvikle oss i riktig retning. Derfor er jeg faktisk veldig glad for at utenforstående kritisk vurderer vår handlingsmåte slik at vi kan bli bedre, sier visepolitimester i Oslo, Roger Andresen.

 

Amnesty gransker Oslo

Nerys Lee, Amnestys etterforsker på Norge sier i en kommentar at hun hilser oslopolitiets egen evaluering av politioperasjonen 22. mars velkommen.

 

Hun gjør det klart at Amnesty allerede har tatt en foreløpig vurdering av det som skjedde 22. mars i Oslo, og vil følge utviklingen i saken nøye.

- Påstandene om uberettiget og uforholdsmessig bruk av makt fra politiets side, er alvorlige og bekymringsfulle, og bør følges opp.

 

- Amnesty har kritisert flere land for politivold i tilknytning til fredsdemonstrasjoner i vinter. Er politivolden økende og kan hendelsene i Oslo ses i et slikt lys?

 

- Det som tilsynelatende skjedde i Oslo 22. mars, passer veldig godt inn i det generelle bildet vi har fått av at fredsdemonstrasjoner over store deler av verden er blitt møtt med uforholdsmessig makt. De landene som ble omtalt i rapporten Iraq: In the shadow of war: backlash against human rights, var plukket ut for å illustrere en tendens. Listen var på ingen måte komplett.

 

Nerys Lee vil likevel ikke konkludere med at vi ser en tendens til økt politivold i Europa.

 

- Årsaken kan like gjerne være at vi har vært vitne til en stor økning i antallet demonstrasjoner og at politiets håndtering derfor har vært mer eksponert, sier Nerys Lee.

 

Er politivold tillatt?

 

 

På legevakta måtte det tas flere røntgenbilder for å utelukke at ikke det sitter igjen tannrester i armen til Tommy Wiberg. Heldigvis er bevegeligheten i armen intakt.

Del saken
Andre Nyheter