Amnesty = aktivisme: SMS-suksess tar Amnesty i ny retning

- Sms er raskt, effektivt og ikke arbeidskrevende. Det er både morsomt og meningsfyllt for de som deltar. Sms er ekte grasrotorganisering, og det en desentraliserende; det er det samme om du sender en sms fra Svalbard eller Grünerløkka. Men først og fremst satser vi på sms-aktivisme fordi dette er en effektiv måte å redde liv på, sier Petter Eide.

Denne Amnesty-kampanjen skaffet Amnesty i Norge over 20 000 nye sms-aksjonister i sommer. Foto, Marcel Lelienhof.

En begeistret generalsekretær mener denne suksessen betyr at man kanskje må tenke nytt når man i fremtiden skal tenke aktivisme i Amnesty i Norge. De fleste sms-aksjonistene er nemlig ikke medlemmer i Amnesty.

- For å være ærlig, jeg trodde ikke på sms-aktivisme for et par år siden. Men når nettverket i dag er så stort, snakker vi faktisk om et paradigme-skifte i organisasjonen vår, sier Eide.

Han påpeker at Amnesty nå er i en situasjon der organisasjonen har flere sms-aksjonister enn medlemmer, og dette må man ta på alvor og finne ut hvordan man skal håndtere.

- Det interssante nå er at sms-aksjonistene er blant de mest aktive, men samtidig er dem som har færrest rettigheter i organisasjonen. Sms-aksjonister har ikke medlemstatus og tilhørende rettigheter, for eksempel i forhold til landsmøtet. Dette må bli en strategisk debatt i Amnesty-systemet. Hvordan få sms-aksjonistene til å ta del i Amnesty som organisasjon, å være med på å utvikle den?

Eide spekulerer videre i hvordan man i fremtiden kan definere et medlem:

- I dag er man medlem dersom man betaler en kontingent. Men kan vi også definere en som betaler gjennom en aktivitet, som en som betaler kontingent?

-Vi må ta på alvor at så mange ønsker å drive aksjonisme via sms, sier generalsekretær i Amnesty i Norge, Petter Eide.

Aktivisme light?

Amnestys sms-kampanje besto av en liten filmsnutt på TV3 i hele sommer, radioreklame på Kanal 24 og reklamefoto på t-banen i Oslo. Nå i høst har den fortsatt som helsides annonser i diverse magasiner. Planen fremover er en ny runde på TV, fordi det utvilsomt var TV som ga best uttelling.

- Men kan ikke det å bare være aktivist per sms bety at det er litt for lett å være aktiv, at sms blir en slags light-aktivisme, der folk ikke egentlig vet hva de jobber for?

- Jeg tror neppe de som jobber for Amnesty bryr seg om kampanjemetoden. Det vesentlige er at man får mulighet til å bry seg raskt. Anmesty tar ansvaret for å sette alle signaturene inn i en formell brevsammenheng. Dessuten kan man alltid se på Amnestys webside for mer informasjon om de enkelte sakene, sier Eide, og legger til:

- Selvsagt er det veldig viktig med den analysen og kunnskapen som vises når man skriver et ordentlig brev. Det viser mottakeren at dette er noe man virkelig kan. Men de forskjellige aksjons-måtene kan fint gå parallelt, sier Eide.

Petter Eide ser også større muligheter ved bruk av sms i fremtiden.

- Jeg ser for meg at vi kan bruke mobilen på stadig flere måter, via wap-løsninger for eksempel, slik at aksjonisten får flere opplysninger og blir tryggere i sin beslutning når han eller hun aksjonerer.

Klassisk Amnesty

På tross av det nye fenomenet sms-aksjonisme, var måten rekrutteringen skjedde på, gjennom bruk av tradisjonelle Amnesty-saker: Illustrasjonsbilder av enkelt-individer, utsatt for tortur og mishandling. Kan dette ha vært en stor del av suksessen, at Amnesty på sett og vis gikk tilbake til sine røtter for å rekruttere?

Markedsavdelingen i Amnesty i Norge, som sto bak aksjonen tror det. Markedssjef Lasse Imrik legger til:

- Dessuten handler sms-aksjonisme om nettopp å redde enkeltskjebner, slik bildene viser. I tillegg har vi knyttet den til Amnestys tortur-kampanje som pågår nå.

Foto, Marcel Lelienhof.

En beskjeden markedsavdelig hadde på forhånd håpet på opptil 7500 nye aksjonister, og er overrasket og glade over responsen på tre ganger så mange.

- Flere aksjonister betyr minst tre ting for Amnesty. For det første får vi inn flere penger vi kan bruke på menneskerettighetsarbeid. For det andre har vi nå en massiv gruppe mennesker som kan legge økt trykk på hastesaker. For det tredje håper vi at mange av mobilaksjonistene etter hvert blir medlemmer som også kan delta på andre måter, sier Imrik.

Han forklarer at tanken bak et sms-nettverk var å senke terskelen for deltagelse og engasjement i Amnesty.

- Vi måtte finne et annet fokus enn bare det å kapre medlemmer, sier Imrik.

- Vi når en gruppe mennesker vi ikke ellers ville nådd. Dette er ingen erstatning for de tradisjonelle brevskriverne eller gruppene, men vi åpner opp for en type aktivisme alle lett kan delta i, sier markedskonsulent Jørgen Lindbäck-Larsen.

Og beskjedenheten er forsvunnet fra markedsavdelingen:

- Vi håper på 200 000 sms-aksjonister i løpet av noen år. Tenk hvilken slagkraft det gir. Hele poenget er jo tilslutt å redde liv. Potensialet er større enn vi hadde våget å håpe på, sier Lindbäck-Larsen.